Innfører krav om barnekoordinator: – Flere kommuner har ikke råd
Regjeringen innfører plikt til å sikre bedre samarbeid rundt barn i kommunene, og oppretter stillingen «barnekoordinator». Men det er ikke sikkert alle har råd.
– Kommunene gjør det de kan innenfor rammene sine. Men også på dette feltet er det en viss diskrepans mellom brukernes forventninger og de økonomiske rammebetingelsene hos kommunene, sier områdedirektør Helge Eide i Kommunesektorens organisasjon (KS) til Aftenposten.
Mandag innfører regjeringen krav om barnekoordinator i norske kommuner, en ordning KS var imot i sitt høringssvar.
Barnekoordinatoren har som jobb å gjøre det lettere for familier som venter eller har barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Formålet er å unngå ansvarspulverisering, og sørge for bedre samarbeid mellom skole og barnehager, barnevernet, Nav og helse- og sosialtjenester.
– Langt fra alle vil ha råd
– Vi har 356 store og små kommuner i landet. Det sier seg selv at langt fra alle vil ha råd til å opprette en ny stilling som barnekoordinator når de 100 nye millionene skal fordeles på alle kommunene, sier Eide.
Ifølge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har også flere mindre kommuner måtte legge inn flere andre funksjoner i rollen som barnekoordinator i utlysningsteksten.
– Da spørs det hvor mye tid det blir igjen til å koordinere og skaffe hjelp til familiene, sier leder Berit Therese Larsen i FFO.
Les også – Fortsatt lang vei å gå
Relatert
Regjeringen foreslår egen barnekoordinator i kommunene
– Det er en belastning for familiene når det offentlige ikke snakker sammen o
Barneansvarlig personell har fått nytt kunnskapsgrunnlag
Kunnskapen og forskningen om barneansvarligfunksjonen er mangelfull
Alenemoren Mona har til nå fått 38 hjemmebesøk av samme sykepleier
– Det blir trist å ta farvel med Heidi, men nå tror jeg det vil gå bra med je
Mest lest
Kommentarer