fbpx Flertallet av bedrifter mener frontfagsmodellen er god Hopp til hovedinnhold

Flertallet av bedrifter mener frontfagsmodellen er god

BEGRENSNING: Privat konkuranseutsatt sektor setter rammen for lønnsoppgjøret, med den modellen taper kvinnedominerte yrker i privat sektor, men er NSF. Foto: Arne Trautmann / Mostphotos

To av tre spurte NHO-bedrifter mener frontfagsmodellen gir gode resultater for norsk økonomi. – Jeg skulle gjerne visst hva den siste tredelen mener, kommenterer NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

I NHOs medlemsundersøkelse er bedriftene stilt følgende spørsmål:

«Etter NHOs oppfatning gir frontfagsmodellen høy verdiskaping, akseptabel lønnsvekst for landet og lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og et lavt konfliktnivå. Deler du denne oppfatningen?»

66 prosent av bedriftene svarer ja og 7 prosent nei. Høyest er oppslutningen om frontfagsmodellen innen medlemmer i Offshore Norge, mens den er lavere blant annet i NHO Reiseliv og blant bedriftene som ikke er i en landsforening. Fordelt på fylker er oppslutningen høyest i Møre og Romsdal og lavest i Vestland.

– Samfunnene lammes

Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), forstår reiselivsbedrifter som opplever at frontfagsmodellen ikke ivaretar deres bransje. Hun trekker paralleller til helsevesenet.

– Det handler om bemanning. Når man ikke klarer å tiltrekke seg de folkene man trenger, for helsevesenet er det livsviktig kompetanse, så lammes også samfunnene og næringslivet i distriktene. Det er en symbiose mellom offentlige velferdstjenester og privat næringsliv, verdiskapning skjer i begge sektorer, sier hun til Sykepleien.

Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med at NHO senere denne uka har et seminar under Arendalsuka med tittelen «Bærekraftig lønnsmodell for Norge».

Larsen skal også delta i en debatt om frontfagsmodellen, den arrangerer LO torsdag 18. august.

Frontfagsmodellen er utformet for å beskytte konkurranseutsatt og arbeidsintensiv industri i Norge og skal sikre at lønningene i Norge ikke over tid blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet, slik at konkurranseevnen svekkes. Det er Norsk Industri i NHO som forhandler med Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) i frontfaget.

– Modellen sementerer lønnsgapet

Lill Sverresdatter Larsen har tidligere uttrykt skepsis til hvordan modellen fungerer. Blant annet i dette innlegget i Sykepleien.

– Frontfagsmodellen har fungert bra i mange år, det er jeg enig i. LO kaller den «supermodellen», men som alle modeller, endres farge og snitt innimellom. Frontfagsmodellen må formes i takt med tiden. Nå sementerer modellen lønnsgapet, noe som får svært negative konsekvenser for likestilling, men enda mer alvorlig er det for beredskap og helsetjenester, sier hun.

– LO, en barriere

Larsen sikter til sykepleiernes forsøk på å øke lønningene til et betydelig høyere nivå.

– Det er sykepleiernes marked, siden det er mangel på sykepleiere. Likevel er det ikke vilje til å gi et lønnsløft som monner for å tiltrekke seg arbeidskraft. Innenfor dagens modell er det ikke mulig å få til. Der er faktisk LO en av de største barrierene.

– Hva skal til?

– Vi er ikke imot dagens frontfagsmodell, men mener den bør praktiseres annerledes. Eventuelt kan sykepleiere og helsefagarbeidere, som det er særlig mangel på, gis noe tilsvarende likelønnspotten så vi kommer opp på nivå med mannsdominerte sektorer. Kanskje er det nok for å beholde livsnødvendig kompetanse?

En likelønnspott bør være så stor at gjennomsnittslønn for sykepleiere med 3-årig bachelor kommer opp på nivå med funksjonærene i frontfaget, det vil si de med like lang universitetsutdanning. Og ikke sammenliknes opp mot lønna til de med fagbrev, forklarer Larsen.

Mange års ønske om likelønnspott

Den statlig oppnevnte likelønnskommisjonen foreslo i 2008 blant annet en pott på 3 milliarder for å heve lønningene i kvinnedominerte yrket til nivået i andre yrker med opp til fire års høyere utdanning. Sykepleierforbundet jobbet den gang med en kampanje, «Likelønn nå!", men regjeringen Stoltenberg realiserte aldri potten.

– Vil dere kjøre en liknende kampanje igjen?

– Nei, det er ikke planen. Vi i Sykepleierforbundet kan ikke løse dette, men vi har dratt i gang en nødvendig debatt om hvilke forskjeller frontfagsmodellen sementerer, og hvilke problemer mangelen på bemanningen skaper. Vi må beholde sykepleierne i yrket, og da en høyere lønn et virkemiddel. Dette er ikke for sykepleierne i seg selv. Norske sykepleiere er svært attraktive arbeidstakere i privat sektor, men mangel på sykepleierne er et alvorlig samfunnsproblem.

Galskap

– Det er regjeringens ansvar. Men med denne regjeringen så må jo også LO være enig i at helsepersonell må prioriteres i lønnsoppgjør og i potter utenom. Vi må i alle fall gjøre noe annerledes for å berge offentlige helsetjenester over hele landet.

Uten det blir det ingen endring, mener hun.

– Jeg sier som Albert Einstein: «Definisjonen på galskap er å gjøre de samme tingen om og om igjen, men forvente forskjellig resultat.»

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.