fbpx NSF får støtte i kritikk av frontfagsmodellen Hopp til hovedinnhold

NSF får støtte i kritikk av frontfagsmodellen

NSF-lederen mener frontfagsmodellen ikke fungerer for sine medlemmer. Hvis ikke de offentlig ansatte prioriteres ved årets lønnsoppgjør, frykter flere fagforeningsledere for modellens troverdighet og legitimitet. Se hva de mener lenger ned i saken.

Etter at Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom med fjorårets lønnsfasit på mandag, har det oppstått spørsmål om frontfagsmodellens legitimitet.

TBU-tallene viser at både industrien, varehandelen og finansnæringen fikk en lønnsøkning på godt over frontfagets ramme på 1,7 prosent.

Fakta
Dette er frontfagsmodellen

At konkurranseutsatt sektor skal sette rammen for lønnsoppgjøret kalles frontfagsmodellen. Den ble lansert i 1966. Tanken er at lønnsveksten i Norge må tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan tåle. Frontfaget har tradisjonelt vært Verksted/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet.

Varehandelen og finansnæringen endte med en lønnsvekst på over 3 prosent, mens ansatte i industrien fikk en lønnsvekst på over 2 prosent.

Offentlig sektor holdt seg derimot rundt frontfagsrammen med 1,8 prosent i staten og 1,7 prosent i Spekter-området. Tallene for kommunesektoren er så langt ikke klare.

– Fungerer ikke for våre grupper

– Tallene viser at praktiseringen av frontfaget ikke fungerer for våre grupper, sa leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen i en pressemelding mandag.

Hun mener også at frontfagets ramme på 1,7 prosents lønnsøkning nærmest ble brukt som et diktat i offentlig sektor, mens industrien selv ikke fulgte rammen.

Også Ragnhild Lied, leder i paraply-arbeidstakerorganisasjonen Unio, som NSF er medlem i, er provosert over at de ansatte i offentlig sektor har vært lojale til den ekstremt nøysomme rammen på 1, 7 prosent, tilsynelatende uten at privat sektor har fulgt opp.

– Dette tærer på tilliten til frontfagsmodellen og bidrar til at mange yrker i offentlig sektor ikke har konkurransedyktig lønn, sa Lied til NRK.

Ansvarlig redaktør i ANB (avisenes nyhetsbyrå) Kjell Werner, skrev at «de ansatte i staten og helseforetakene har kommet tapende ut av 2020. (…) Det er høyst forståelig at eksempelvis sykepleierne føler seg lurt.»

Fagforbundet forsvarer frontfaget, men advarer

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener derimot at frontfagsmodellen fungerer, fordi frontfaget gir rom for å utjevne dem som blir hengende etter.

– Det betyr at når det har vært tatt ut større tillegg enn det som har vært forventet i privat sektor, så skal det gis uttrykk i offentlig sektor senere. Da skal vi ha en høyere del av rammen i neste runde, sier hun.

Men Nord advarer samtidig om at det vil skade frontfagets legitimitet dersom dette ikke skjer.

bildet viser Mette Nord

– Store deler av fagbevegelsen deler vårt syn

– Dette har vi i NSF og også Unio sagt lenge, påpeker Lill Sverresdatter Larsen.

– Vi ble kritisert av både arbeidsgivere og LO fordi vi løftet denne debatten. Men vi er glade for at Mette Nord og Fagforbundet nå også ser dette. Hvis frontfaget skal beholde sin legitimitet, må den fungere også for våre grupper, sier NSF-lederen.

Hun legger til at de i sin kritikk av frontfagsmodellen står skulder ved skulder med kolleger i Unio.

– Lederne Steffen Handal i Utdanningsforbundet og Guro Lind i Forskerforbundet har stått sammen med oss i kritikken mot praktiseringen av frontfaget. Vi opplever at store deler av fagbevegelsen deler vårt syn på at dette ikke har fungert godt, sier Larsen.

Argument for lønnsøkning

– Hvilke argument bruker du for at offentlige ansatte bør løftes i årets mellomoppgjør, når du ikke kan vise til frontfagsmodellen, siden du mener den ikke fungerer for NSFs medlemmer?

– Mitt mandat er å forhandle for sykepleierne, men det som ble avdekket på mandag, angår også andre grupper i offentlig sektor. Den norske modellen hviler på trepartssamarbeidet, og vi har sagt at statsministeren må på banen for å sikre at frontfaget fungerer også for våre grupper – hvis ikke må vi for eksempel få på plass en tiltakspakke med øremerkede lønnsmidler for de gruppene samfunnet nå trenger å beholde, mobilisere og rekruttere, sier Larsen.

Hun minner om at dette handler om livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse.

– Det mangler mellom 5000 og 6000 sykepleiere i dag. I 2035 er mangelen estimert av SSB til å være om lag 28 000. På samme måte som med smitteverntiltak, må også tiltak for å stanse sykepleiermangelen settes i verk på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tariffoppgjørene er hovedarenaen for det, sier hun.

Dette mener fagforeningslederne:

Sykepleien har spurt et knippe fagforeningsledere hva de tenker om frontfagsmodellen. Her er svarene:

Sigve Bolstad, forbundsleder i Politiets Fellesforbund:

bildet viser Sigve Bolstad

– Legitimiteten må gjenopprettes

– Politiets Fellesforbund mener frontfagsmodellen, som i utgangspunktet skal sikre en jevn fordeling, har vært utelukkende positiv og tjent samfunnet godt gjennom mange år. Det håper vi skal fortsette. Men da må utviklingen med at industrien løper fra offentlig sektor, stoppe opp. Det handler om tillit. Når frontfagsmodellen ikke gjør jobben den er ment å gjøre, forstår vi at det settes spørsmålstegn ved modellens legitimitet. Legitimiteten må gjenopprettes.

Gerty Lund, forbundsleder i Norsk Fysioterapiforbund:

bildet viser Gerty Lund

– Burde sett på andre løsninger for helseprofesjonene

– Jeg mener frontfagsmodellen fungerer, men at den må justeres med jevne mellomrom. Holdenutvalget III konkluderte med at: «Konkurranseutsatt industri skal fortsatt sette rammen for øvrige lønnsoppgjør, men andre tariffområder skal stå fritt til å velge en annen profil enn frontfaget». Det støtter jeg, og jeg mener at for eksempel i år burde man sett på andre løsninger for blant annet helseprofesjonene i Unio. Vi representerer høyere utdanning som er etterspurt, men lønnsnivået stimulerer ikke akkurat ungdommen til å velge disse yrkene.

Lizzie Ruud Thorkildsen, forbundsleder i Delta:

Bildet viser Lizzie Ruud Thorkildsen

– Frontfagsmodellen sementerer lønnsforskjeller

– Delta støtter i utgangspunktet opp under frontfagsmodellen, men er opptatt av at denne skal være retningsgivende over tid og ikke en fasit i hvert enkelt oppgjør. Vi opplever nå utfordringer med en stadig mer rigid praktisering av modellen, der å holde frontfagsramma er blitt viktigere enn å løse felles utfordringer i tariffoppgjøret. Dette toppet seg i 2020-oppgjøret, da ramma ble tredd ned over oss som en fasit, noe vi valgte å akseptere i den helt særdeles spesielle situasjonen landet var i da.

– Når vi nå ser at andre bransjer avviker fra dette, er det viktig for frontfagets troverdighet at årets oppgjør viser at denne fleksibiliteten går begge veier. Dette betyr en prioritering av offentlig sektor i årets oppgjør, noe som er nødvendig for at sektoren skal kunne rekruttere og beholde viktig kompetanse og tilby gode tjenester fremover. Når industrien og privat sektor tok ut langt større lønnsvekst enn offentlig sektor i pandemiåret 2020, oppleves det uakseptabelt og svekker lojaliteten til modellen.

– Det er også et problem at frontfagsmodellen, i den form den nå praktiseres, sementerer de lønnsforskjellene som er mellom sektorer og tariffområder. Det store likelønnsproblemet i Norge i dag er at arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner, systematisk gir lavere lønn enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn. Dette selv om krav til kompetanse og ansvar er sammenliknbart. Det skyldes i stor grad at kvinner i stor grad jobber innenfor offentlig sektor, og menn i privat sektor. Hvis lønnsveksten skal være den samme for tariffavtalene i offentlig og privat sektor, vil denne lønnsforskjellen aldri bli utliknet. Her kreves det grep som overskrider frontfagsmodellen, grep av typen en likelønnspott, som må komme i tillegg til lønnsoppgjøret.

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO):

Bildet viser Mimmi Kvisvik

FO står støtt på frontfagsmodellen

– Frontfagsmodellen har over tid vist sin bærekraft. Offentlig sektor i Norge kan ikke finansiere seg selv. Vi er helt avhengig av at vi har konkurranseutsatt industri som skaffer penger til veie. FO står støtt på frontfagsmodellen, men dens troverdighet avhenger av at grupper som over tid henger etter, blir kompensert for det. Skjer ikke det, kan det være en trussel mot modellen. Positiv likelønnsutvikling må sikres innen rammen av frontfaget, men med mulighet for å sikre kompensasjon av mindre lønnsutvikling. Det gir frontfaget legitimitet og retter opp skjevheter.

0 Kommentarer