fbpx NSF får støtte i kritikk av frontfagsmodellen Hopp til hovedinnhold

NSF får støtte i kritikk av frontfagsmodellen

ETTERLYSER ERNA: – Den norske modellen hviler på trepartssamarbeidet og vi har sagt at statsministeren må på banen for å sikre at frontfaget fungerer også for våre grupper, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

NSF-lederen mener frontfagsmodellen ikke fungerer for sine medlemmer. Hvis ikke de offentlig ansatte prioriteres ved årets lønnsoppgjør, frykter flere fagforeningsledere for modellens troverdighet og legitimitet. Se hva de mener lenger ned i saken.

Etter at Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom med fjorårets lønnsfasit på mandag, har det oppstått spørsmål om frontfagsmodellens legitimitet.

TBU-tallene viser at både industrien, varehandelen og finansnæringen fikk en lønnsøkning på godt over frontfagets ramme på 1,7 prosent.

Dette er frontfagsmodellen

At konkurranseutsatt sektor skal sette rammen for lønnsoppgjøret kalles frontfagsmodellen. Den ble lansert i 1966. Tanken er at lønnsveksten i Norge må tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan tåle. Frontfaget har tradisjonelt vært Verksted/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet.

Varehandelen og finansnæringen endte med en lønnsvekst på over 3 prosent, mens ansatte i industrien fikk en lønnsvekst på over 2 prosent.

Offentlig sektor holdt seg derimot rundt frontfagsrammen med 1,8 prosent i staten og 1,7 prosent i Spekter-området. Tallene for kommunesektoren er så langt ikke klare.

– Fungerer ikke for våre grupper

– Tallene viser at praktiseringen av frontfaget ikke fungerer for våre grupper, sa leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen i en pressemelding mandag.

Hun mener også at frontfagets ramme på 1,7 prosents lønnsøkning nærmest ble brukt som et diktat i offentlig sektor, mens industrien selv ikke fulgte rammen.

Også Ragnhild Lied, leder i paraply-arbeidstakerorganisasjonen Unio, som NSF er medlem i, er provosert over at de ansatte i offentlig sektor har vært lojale til den ekstremt nøysomme rammen på 1, 7 prosent, tilsynelatende uten at privat sektor har fulgt opp.

– Dette tærer på tilliten til frontfagsmodellen og bidrar til at mange yrker i offentlig sektor ikke har konkurransedyktig lønn, sa Lied til NRK.

Ansvarlig redaktør i ANB (avisenes nyhetsbyrå) Kjell Werner, skrev at «de ansatte i staten og helseforetakene har kommet tapende ut av 2020. (…) Det er høyst forståelig at eksempelvis sykepleierne føler seg lurt.»

Fagforbundet forsvarer frontfaget, men advarer

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener derimot at frontfagsmodellen fungerer, fordi frontfaget gir rom for å utjevne dem som blir hengende etter.

– Det betyr at når det har vært tatt ut større tillegg enn det som har vært forventet i privat sektor, så skal det gis uttrykk i offentlig sektor senere. Da skal vi ha en høyere del av rammen i neste runde, sier hun.

Men Nord advarer samtidig om at det vil skade frontfagets legitimitet dersom dette ikke skjer.

bildet viser Mette Nord
ADVARER: Leder i Fagforbundet, Mette Nord, advarer om at frontfagets legitimitet vil skades dersom ikke offentlig sektor får en høyere andel av rammen i neste runde. Foto: Fagforbundet

– Store deler av fagbevegelsen deler vårt syn

– Dette har vi i NSF og også Unio sagt lenge, påpeker Lill Sverresdatter Larsen.

– Vi ble kritisert av både arbeidsgivere og LO fordi vi løftet denne debatten. Men vi er glade for at Mette Nord og Fagforbundet nå også ser dette. Hvis frontfaget skal beholde sin legitimitet, må den fungere også for våre grupper, sier NSF-lederen.

Hun legger til at de i sin kritikk av frontfagsmodellen står skulder ved skulder med kolleger i Unio.

– Lederne Steffen Handal i Utdanningsforbundet og Guro Lind i Forskerforbundet har stått sammen med oss i kritikken mot praktiseringen av frontfaget. Vi opplever at store deler av fagbevegelsen deler vårt syn på at dette ikke har fungert godt, sier Larsen.

Argument for lønnsøkning

– Hvilke argument bruker du for at offentlige ansatte bør løftes i årets mellomoppgjør, når du ikke kan vise til frontfagsmodellen, siden du mener den ikke fungerer for NSFs medlemmer?

– Mitt mandat er å forhandle for sykepleierne, men det som ble avdekket på mandag, angår også andre grupper i offentlig sektor. Den norske modellen hviler på trepartssamarbeidet, og vi har sagt at statsministeren må på banen for å sikre at frontfaget fungerer også for våre grupper – hvis ikke må vi for eksempel få på plass en tiltakspakke med øremerkede lønnsmidler for de gruppene samfunnet nå trenger å beholde, mobilisere og rekruttere, sier Larsen.

Hun minner om at dette handler om livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse.

– Det mangler mellom 5000 og 6000 sykepleiere i dag. I 2035 er mangelen estimert av SSB til å være om lag 28 000. På samme måte som med smitteverntiltak, må også tiltak for å stanse sykepleiermangelen settes i verk på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tariffoppgjørene er hovedarenaen for det, sier hun.

Dette mener fagforeningslederne:

Sykepleien har spurt et knippe fagforeningsledere hva de tenker om frontfagsmodellen. Her er svarene:

Sigve Bolstad, forbundsleder i Politiets Fellesforbund:

bildet viser Sigve Bolstad
Foto: Politiets Fellesforbund

– Legitimiteten må gjenopprettes

– Politiets Fellesforbund mener frontfagsmodellen, som i utgangspunktet skal sikre en jevn fordeling, har vært utelukkende positiv og tjent samfunnet godt gjennom mange år. Det håper vi skal fortsette. Men da må utviklingen med at industrien løper fra offentlig sektor, stoppe opp. Det handler om tillit. Når frontfagsmodellen ikke gjør jobben den er ment å gjøre, forstår vi at det settes spørsmålstegn ved modellens legitimitet. Legitimiteten må gjenopprettes.

Gerty Lund, forbundsleder i Norsk Fysioterapiforbund:

bildet viser Gerty Lund
Foto: Norsk Fysioterapeutforbund

– Burde sett på andre løsninger for helseprofesjonene

– Jeg mener frontfagsmodellen fungerer, men at den må justeres med jevne mellomrom. Holdenutvalget III konkluderte med at: «Konkurranseutsatt industri skal fortsatt sette rammen for øvrige lønnsoppgjør, men andre tariffområder skal stå fritt til å velge en annen profil enn frontfaget». Det støtter jeg, og jeg mener at for eksempel i år burde man sett på andre løsninger for blant annet helseprofesjonene i Unio. Vi representerer høyere utdanning som er etterspurt, men lønnsnivået stimulerer ikke akkurat ungdommen til å velge disse yrkene.

Lizzie Ruud Thorkildsen, forbundsleder i Delta:

Bildet viser Lizzie Ruud Thorkildsen
Foto: Nadia Frantsen

– Frontfagsmodellen sementerer lønnsforskjeller

– Delta støtter i utgangspunktet opp under frontfagsmodellen, men er opptatt av at denne skal være retningsgivende over tid og ikke en fasit i hvert enkelt oppgjør. Vi opplever nå utfordringer med en stadig mer rigid praktisering av modellen, der å holde frontfagsramma er blitt viktigere enn å løse felles utfordringer i tariffoppgjøret. Dette toppet seg i 2020-oppgjøret, da ramma ble tredd ned over oss som en fasit, noe vi valgte å akseptere i den helt særdeles spesielle situasjonen landet var i da.

– Når vi nå ser at andre bransjer avviker fra dette, er det viktig for frontfagets troverdighet at årets oppgjør viser at denne fleksibiliteten går begge veier. Dette betyr en prioritering av offentlig sektor i årets oppgjør, noe som er nødvendig for at sektoren skal kunne rekruttere og beholde viktig kompetanse og tilby gode tjenester fremover. Når industrien og privat sektor tok ut langt større lønnsvekst enn offentlig sektor i pandemiåret 2020, oppleves det uakseptabelt og svekker lojaliteten til modellen.

– Det er også et problem at frontfagsmodellen, i den form den nå praktiseres, sementerer de lønnsforskjellene som er mellom sektorer og tariffområder. Det store likelønnsproblemet i Norge i dag er at arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner, systematisk gir lavere lønn enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn. Dette selv om krav til kompetanse og ansvar er sammenliknbart. Det skyldes i stor grad at kvinner i stor grad jobber innenfor offentlig sektor, og menn i privat sektor. Hvis lønnsveksten skal være den samme for tariffavtalene i offentlig og privat sektor, vil denne lønnsforskjellen aldri bli utliknet. Her kreves det grep som overskrider frontfagsmodellen, grep av typen en likelønnspott, som må komme i tillegg til lønnsoppgjøret.

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO):

Bildet viser Mimmi Kvisvik
Foto: Fellesorganisasjonen

FO står støtt på frontfagsmodellen

– Frontfagsmodellen har over tid vist sin bærekraft. Offentlig sektor i Norge kan ikke finansiere seg selv. Vi er helt avhengig av at vi har konkurranseutsatt industri som skaffer penger til veie. FO står støtt på frontfagsmodellen, men dens troverdighet avhenger av at grupper som over tid henger etter, blir kompensert for det. Skjer ikke det, kan det være en trussel mot modellen. Positiv likelønnsutvikling må sikres innen rammen av frontfaget, men med mulighet for å sikre kompensasjon av mindre lønnsutvikling. Det gir frontfaget legitimitet og retter opp skjevheter.

Les også:

– Praktisering av frontfag må vurderes på nytt

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
NYE TIDER: – Frontfagsmodellen ble utviklet i 1966 og da i lys av en mannsdominert norsk industri i møte med et internasjonalt marked. Dagens situasjon er annerledes, og arbeidslivet er fortsatt i endring, skriver Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

– Frontfagsmodellen har tjent Norge godt i 60 år, men dagens situasjon viser alvorlig mangel på livsnødvendig kompetanse i offentlig sektor, skriver forbundslederen.

Det er noe eget, noe koselig med ting som tar litt tid. Langsomme pulsslag som Kari Martinsen beskriver i sin nye bok som kommer ut i 2021. Høstgryter som har godgjort seg i timer, mens vi har vært utendørs. Og postkort, slik jeg fikk i går med fint med bilde av Theodor Kittelsens «gamle moster» med tre alen lang nese. Beskjeden på postkortet var like tydelig som de jeg har fått på e-post og i sosiale medier. Sykepleieren var misfornøyd med tariffoppgjøret og forventet uravstemning.

For det er ikke like koselig at nødvendige endringer i eksempelvis lønnsutvikling for samfunnskritiske yrker tar tid. Praktisering av frontfag må vurderes på nytt slik at vi som nasjon har tilgang til livsnødvendig kompetanse – for å ha de helsetjenestene vi forventer. Arbeidsgivere og myndighetene må igjen ta ansvar – sammen med fagforeninger  for å løse samfunnsutfordringene slik de ser ut i dag.

Konstant likelønnsgap

Likelønnsgapet holder seg nesten konstant ifølge SSBKommunesektoren har gradvis tapt lønnsutvikling siden 1950-tallet opp mot norsk industri. FAFO-rapport 2016 «Koordinering av lønnsdannelsen innen de nordiske frontfagsmodellene» beskriver det slik: «Det er tidvis frustrasjoner over at en såpass liten bransje som verkstedindustrien får så enorm innflytelse over lønnsdannelsen. Kvinnedominerte profesjoner opplever at det er umulig å øke lønna innenfor rammene av frontfaget slik de praktiseres.»

Funksjonærer i privat sektor, som ingeniører, markedsførere og andre som ikke har samfunnskritiske funksjoner, har enten lokal eller individuell lønnsdannelse. Markedet bestemmer. Om markedet skulle bestemme sykepleiernes lønn, så burde mangel på over 5000 sykepleiere tilsi en heftig lønnsutvikling. 

Lønnsgapet stagnerer, eller til og med går feil vei for høyskolegruppene.

Kommunene burde overby hverandre. Det skjer ikke. Det betyr at vi har et imperfekt marked – at markedet ikke fungerer. Mangelen på helsefaglig kompetanse øker, men lønnsgapet stagnerer, eller til og med går feil vei for høyskolegruppene.

Alvorlig mangel på kompetanse

I 1966 ble frontfagsmodellen utviklet. Utviklet fra en sedvane knyttet til mannsdominert norsk industri i møte med et internasjonalt marked. På den tiden var kvinner sjelden i arbeid utenom hjemmet, og offentlig sektor var ikke i nærheten av slik vi kjenner den i dag. Det var ikke engang påtenkt et offentlig velferdssamfunn som ville ha problemer med å skaffe livsnødvendig kompetanse.

Dagens situasjon er annerledes, og arbeidslivet er i fortsatt endring. Industrien blir stadig mer marginalisert, og framtidig eksport og inntektskilde er eksempelvis kunnskap, grønn energi og fisk. Frontfagsmodellen har tjent Norge godt i 60 år, men dagens situasjon viser alvorlig mangel på livsnødvendig kompetanse i offentlig sektor. Werner er bekymret for at NSF er på tur å helle barnet ut med badevannet, mens vi er mer urolig for at barnet fortsatt vaskes i 60 år gammelt vann.

Latterlig lite penger

Postgang tar litt tid, slik at uravstemningen som sykepleierne etterlyste allerede er igangsatt med frist for å stemme innen 15. oktober. Oppgjørene i Oslo kommune og i Unio stat er i brudd og dermed mekling, mens i Spekter (sykehusansatte) forhandles det 15. oktober.

Bakgrunn for uravstemning, og også for brudd i flere sektorer, er at lønnsøkningen som var lagt inn i offentlige budsjetter tidligere i år, har arbeidsgiver omprioritert.

Frontfaget, som forhandlet frem 1,7 prosent etter at krisepakkene til næringsliv var fordelt, beskrives av arbeidsgiver som diktat. Etter at lønnsøkninger bestemt i 2019, men med virkning i 2020 (overheng og glidning) ble regnet inn i 1,7 prosenten, da var det ikke mange hundrelappene igjen å forhandle om. «Latterlig lite penger», slik nestleder Silje Naustvik beskrev oppgjøret i kommunesektoren.

Konsekvenser vi må bære

LO, YS og Unio, som vi i Sykepleierforbundet er en del av, ble i tur og orden enige om å skrive under forhandlingsprotokollen med KS. Men spillereglene er slik at alle forbund deretter skal få si sitt og melde tilbake innen en gitt frist. Det var bakgrunnen for at forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund besluttet å legge ut resultatet på uravstemning. Det er ingen automatikk i at vi gjør det. Vi har mange oppgjør og mange tariffområder i løpet av en landsmøteperiode. Men jeg tenker at hvis det er et år og ett tariffoppgjør hvor medlemsdemokratiet skulle få si sitt, så var det dette. Jeg ser frem til sykepleierne i kommunesektoren sin stemme.

Kommunene har størst mangel på sykepleiere, og konsekvensene bærer allerede pasienter og pårørende.

Statsminister og helse- og omsorgsminister berømmer sykepleierne og har framhevet sykepleiernes samfunnskritiske profesjon. Kommunene har størst mangel på sykepleiere, og konsekvensene bærer allerede pasienter og pårørende. Konsekvensene bærer også de ansatte. Sykepleierne på gulvet har ikke mulighet til å avgrense sitt arbeid til ressursene tilgjengelig, eller delegere bort etiske og moralske dilemmaer som mangel på kompetanse, personell, IKT, lederstrukturer eller tilpassede bygningsmasser gir.

Dette kan ikke fortsette

Dette er grunnen til at NSF, en organisasjon med formål som å påvirke samfunnsforhold til beste for befolkningens helse, ser oss nødt til å påpeke at praktisering av frontfagsmodellen som diktat ikke kan fortsette. Vi mangler livsnødvendig kompetanse, og selv om vi rekrutter sykepleier til utdanningen så sliter vi med å beholde kompetansen.

Over år har vi utdannet to sykepleiere for den ene vi klarer å beholde i yrket. Lønn er ikke alt, men klart lønn har betydning. Holden III fremhevet selv frontfaget som normgivende og skrev i tillegg: «For store eller vedvarende forskjeller mellom ulike sektorer kan imidlertid skape problemer for rekrutteringen av arbeidskraft i sektorene som blir hengende etter, og undergrave troverdigheten til frontfagsmodellen.»

La oss sammen se på praktisering av frontfagsmodellen på nytt, slik at vi ivaretar både norsk industri og offentlig sektor.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.