fbpx Helsesykepleierne: Ikke overrasket over tall om spiseforstyrrelser Hopp til hovedinnhold

En av ti elever på videregående har spiseforstyrrelser

Bildet viser unge jenter
PEN OG VELLYKKET: Særlig unge jenter, og yngre enn tidligere, utvikler spiseforstyrrelser. Sosiale medier får noe av skylda for presset på ungdom om å være pen og vellykket. Foto: Antonio Guillem / Mostphotos

Antall elever på videregående som lider av en spiseforstyrrelse, har skutt i været, viser en fersk studie. Tallene overrasker ikke helsesykepleierleder Ann Karin Swang.

​​​ – Dette så vi allerede etter høstferien i 2020, og meldte det inn til helsemyndighetene, sier leder for helsesykepleierne Ann Karin Swang om de nye tallene som viser dramatisk økning i unge med spiseforstyrrelser.

Den ferske undersøkelsen ble utført mellom november 2020 og mai 2021. Over 1500 ungdommer på seks videregående skoler i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Rogaland svarte på et spørreskjema. I tillegg ble 99 personer intervjuet.

Hver tiende elev bland de undersøkte lider altså av spiseforstyrrelser, men ser man på tallene for kun jentene, viser de at hele 16 prosent av jentene lider av sykdommen.

En av tre jenter i alderen 16–19 år på videregående opplever i tillegg store problemer når det gjelder mat, kropp og spising, skriver Aftenposten, som omtalte undersøkelsen først.

En av fem i risikosonen

I studien kommer det frem at en av fem er i risikosonen for å bli syke. I en skoleklasse med 30 elever på videregående vil altså seks elever være i en risikogruppe. Tre vil ha utviklet en spiseforstyrrelse.

Seniorforsker Camilla Lindvall Dahlgren på Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus har ledet undersøkelsen.

– Vår studie viser at spiseforstyrrelser ikke er uvanlig lenger, tvert imot. Tallene er urovekkende høye, sier Dahlgren til Aftenposten.

Hun påpeker at forekomsten av anoreksi er sju ganger høyere nå enn for drøyt 20 år siden.

Sosiale medier påvirker

Hun tror sosiale medier spiller en viktig rolle for utvikling av spiseforstyrrelser.

– Alle har en mobiltelefon i lommen og kan sammenlikne seg med andre hele tiden. Det er trolig en viktig årsak til at så mange flere blir syke nå, sier hun.

Artikkelen er til vurdering ved det fagfellevurderte, internasjonalt anerkjente tidsskriftet International Journal of Eating Disorders, men er ennå ikke publisert.

Flere studier viser det samme

Tidligere i sommer meldte Folkehelseinstituttet om samme dystre utvikling. Deres studie viser at andelen jenter med spiseforstyrrelsesdiagnoser har økt kraftig under pandemien.

Siden høsten 2020 har klinikere i psykisk helsevern for barn og unge ifølge FHI meldt om økt pågang av pasienter med sykdommen.

Analysene til FHI viser at økningen begynte sommeren 2020, omkring fire måneder etter at pandemien begynte. Liknende funn er også gjort i USA og Canada.

– Det ser ut til at økningen kom etter at pandemitiltakene ble satt inn, og at dette er et internasjonalt fenomen. Restriksjoner som rammet unges sosiale liv og skolegang, har sannsynligvis bidratt til økningen, sier forsker Pål Surén ved Folkehelseinstituttet, som er førsteforfatter på studien.

Leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund, Ann Karin Swang, er ikke overrasket over disse nye resultatene.

– Mange av våre medlemmer så dette da de kom tilbake til helsesykepleierstillingene etter høstferien i 2020.

Helsesykepleierne var frem til høstferien omplassert for å håndtere smittesporing og annet pandemirelatert arbeid.

 – Vi så en kjempeøkning i spiseforstyrrelser og selvskading, og blant mye yngre personer enn tidligere. Mange av disse ungdommene var allerede så syke at de måtte henvises til spesialisthelsetjenesten, sier Ann Karin Swang (bildet).

Ann Karin Swang

Foto: Marit Fonn

Helsesykepleierne kom for sent tilbake

Swang mener det var en stor feil å vente så lenge med å tilbakeføre helsesykepleierne til arbeidet med barn og unge.

– Vi kunne satt inn tiltak mye tidligere. Det hadde vært veldig besparende, både økonomisk, sosialt og helsemessig. Spiseforstyrrelser er svært ressurskrevende å behandle. Nå ser vi at det er lange køer hos BUP.

– Spiseforstyrrelser er en av de farligste sykdommene barn og unge kan bli utsatt for. Flere dør hvert år, påpeker hun.

– Hvilke tiltak kunne helsesykepleierne satt inn, og har de ressurser til å jobbe med elever med spiseforstyrrelser?

– Når et ungt menneske har fått en spiseforstyrrelse, skal vedkommende henvises til spesialisthelsetjenesten, helsesykepleiere kan ikke behandle dette. Men vi kan fange opp unge som vi ser er i ferd med å utvikle spiseforstyrrelse og sørge for at de blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Om det er i en tidlig fase, samarbeider vi tett med foreldrene, fastlegen og skolen. Det kan for eksempel handle om å passe på at den unge spiser på skolen.

Spiseforstyrrelser kommer i bølger

Swang understreker betydningen av å forebygge via universelle tiltak, noe som ofte blir prioritert bort når helsesykepleiere har for mange andre oppgaver.

– Universelle tiltak er det jevne helsefremmende og forebyggende arbeidet; undervisning, måle høyde, vekt og innkalle til regelmessige samtaler gjennom oppveksten. Vi tar opp forskjellige temaer som bygger opp kunnskapen om kroppen, hva som er god helse og godt kosthold og hvorfor det er viktig.

Hun tror også at sosiale medier er med på å påvirke den negative trenden.

– Noe av det viktigste vi kan formidle, er å alminneliggjøre at alle er ulike og at virkeligheten ikke er slik den kan se ut på sosiale medier, der alle er pene og vellykkede.

– Og så må vi passe på at alle er inkludert. «Normalområdet» blir mer og mer innskrenket, og det er med på å gjøre unge sykere. Her trenger vi at voksne er gode rollemodeller som er med på å normalisere at livet svinger og at det er fint at ikke alle er like.

Hun forteller at det at mange unge får spiseforstyrrelser kommer i bølger. Det er på en måte smittsom.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre, både helsevesen og foreldre, er å motvirke at det «sprer seg» når man ser at en trend er på vei, mener hun.

Noen har en sårbarhet som kan utløse sykdommen

– Vi vet at det er en sårbarhet i noen personer, som gjør at spiseforstyrrelser kan utløses. Det kan handle om vanskelige hendelser i livet, om man har venner eller om man skiller seg ut på noen måter. Dette er det ikke alltid foreldre oppdager. Vi ser det ofte ved atferdsendring hos barnet, for eksempel at barnet blir mer stille og «usynlig» eller utagerende, eller mer trist og lei seg.

Guttene fanges ikke opp

– Tallene i undersøkelsene omfatter i hovedsak jenter. Hva med guttene?

– Det er mange typer spiseforstyrrelser, og guttene kan ha andre typer som det er vanskeligere å oppdage. Guttene er også generelt vanskeligere å nå. De bruker ikke helsestasjonene og skolehelsetjenesten like mye som jentene. Men det vi ser, er at det i hovedsak er jentene som får spiseforstyrrelser.

Camilla Lindvall Dahlgren, forskeren som står bak den ferske studien, tror det er store mørketall når det gjelder gutter.

– Dessverre fanger ikke spørreskjemaene så godt opp spiseforstyrrelser hos gutter. For jenter handler det om å bli tynn og gå ned i vekt. For gutter handler det mer om å bygge muskler og bli store, sier hun til Aftenposten.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.