Nye pakkeforløp: Vil gi raskere hjelp til barn og unge med spiseforstyrrelser

Kølappdispenser
TREKK EN LAPP: – Ventetid er en av de største utfordringene vi ser, forteller rådgiver Annette Wingerei Stulen i Spiseforstyrrelsesforeningen til Sykepleien.

Nye pakkeforløp innen psykisk helse og rus lanseres, med ambisjoner om kraftig kutt i ventetiden for dem det gjelder.

Tre nye pakkeforløp for spesifikke pasientgrupper innen psykisk helse og rus – deriblant barn og unge med spiseforstyrrelser – er nå klare til å tas i bruk.

Det melder Helsedirektoratet på sine hjemmesider.

Fra og med 15. februar 2019 kan pasienter dermed henvises til standardiserte forløp for følgende tilstander:

  • Spiseforstyrrelser hos barn og unge
  • Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser
  • Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)

Pakkeforløpene skal bidra til forutsigbarhet for pasienter og pårørende og sikre et mer likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud, heter det.

Kortere ventetid

Avdelingsdirektør Mette Garvoll sier via helsedirektoratet.no at pakkeforløpene anbefaler betydelig kortere ventetid for barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelse og for pasienter med mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse.

– Her vet vi at rask oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er viktig.

Maks sju dager

De første avsnittene i det nye pakkeforløpet for barn og unge med spiseforstyrrelser [pdf] lyder slik:

«Ved begrunnet mistanke om spiseforstyrrelser bør barn og unge bli henvist til spesialisthelsetjenesten så raskt som mulig.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud innen psykisk helsevern eller ved somatisk eller annen egnet avdeling.»

I pakkeforløpet presiseres det videre at ved alvorlige tilstander skal det gå maksimalt sju kalenderdager fra henvisning er mottatt til første fremmøte ved spesialisthelsetjenesten.

Ved mindre alvorlige tilstander, er fristen satt til 28 kalenderdager.

Kritisk tid

– Ventetid er en av de største utfordringene vi ser, forteller rådgiver Annette Wingerei Stulen i Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo) til Sykepleien.

Tidligere i år kunne man lese i Dagsavisen at foreningen hadde opplevd en kraftig økning i henvendelser fra personer som venter på behandling.

– Når barn og unge med spiseforstyrrelser først kommer i kontakt med helsevesenet, har det gjerne gått altfor lang tid allerede, forklarer Stulen.

Hun forklarer at mange i denne gruppen i det lengste forsøker å holde sine problemer skjult for omverdenen.

– Dermed kan tiden fra de tar kontakt med for eksempel helsesøster eller fastlege og til de får behandling, ofte være kritisk.

Trengs mer kompetanse

Stulen har sittet i arbeidsgruppen som har utarbeidet pakkeforløpet for barn og unge med spiseforstyrrelser.

– Som brukerrepresentant har vi fått gjennomslag for noe, en setning her og der, men selvsagt ikke alt vi ønsket.

Hun mener pakkeforløp er gode i teorien, men stiller seg avventende til om de vil fungere som intendert i praksis.

– I utgangspunktet er vi skeptiske. Man forsøker endrer systemet, uten å bidra til mer kompetanse, og det er det som virkelig trengs der ute, sier hun.

Ifølge Stulen er det en del skepsis i fagmiljøer mot pakkeforløp som sådan.

– Vi håper likevel at behandlingsapparatet vil klare å bruke pakkeforløpene slik de er ment.

Les også: