fbpx Konsekvensene av pandemien for barn og unge: – Det kommer ikke til å se pent ut Hopp til hovedinnhold

Konsekvensene av pandemien for barn og unge: – Det kommer ikke til å se pent ut

Ann Karin Swang, leder Fag
IKKE OVER: – To-års kontroller er kuttet, fireårs kontroller er kuttet. Det samme er hjemmebesøk. Hvem ser disse barna? undrer en bekymret Ann Karin Swang. Foto: Hallgeir Vågenes / VG / NTB Scanpix

78 prosent av helsesykepleierne er brukt til andre ting enn å ta vare på barn og unge de siste to årene. Konsekvensene i årene som kommer, bekymrer lederen for helsesykepleierne, Ann Karin Swang.

I dag, fredag, publiserte SSB artikkelen «Effektene av pandemien preger fortsatt helsestasjons- og skolehelsetjenesten». 

– 78 prosent av norske kommuner omdisponerte personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av koronapandemien. Andelen kommuner som rapporterte om omdisponering i 2021 er på omtrent samme nivå som i 2020, da tilsvarende tall var 75 prosent, skriver SSB.

– Ble ikke trodd

Det er ikke bare SSB som har sett nærmere på helsetilbudet til barn og unge under pandemien. I forrige uke kom Ukom med en rapport som slår fast at den psykiske helsehjelpen til barn og unge ikke er blitt mindre etter to år med pandemi. Flere barn og unge har fått et økt behov for psykisk helsehjelp, og presset på tjenestene kan utfordre pasientsikkerheten.

SSBs artikkel, som er basert på tall fra Kostra, bekrefter funnene fra Ukom.

– Det er dette jeg har sagt hele tiden, men ikke blitt trodd på, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang.

Hun sier til Sykepleien at hun stadig snakker med folk som tror at helsesykepleierne var tilbake på jobb, etter påsken i 2020.

– Jeg er kjempeglad for at SSB har sett på dette. Det er offisielle tall som mange følger med på. Jeg håper virkelig alle koronakommisjonene som er satt i gang, tar med seg dette, fordi det er dårlig med representanter i disse kommisjonen som representerer dem som virkelig sto i førstelinja under pandemien, sier Swang.

Flest omdisponeringer i Vest- og Innlandet

I 2021 rapporterte 75 prosent av kommunene om omdisponering av helsesykepleiere. 14 prosent av kommunene rapporterer at de hadde omdisponert jordmor, og 23 prosent hadde omdisponert annen type personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 

Vestland og Innlandet var fylkene med størst andel kommuner som omdisponerte personell. Her rapporterte 86 og 84 prosent av kommunene om omdisponering.

– Agder hadde den minste andelen, men likevel rapporterte over halvparten av kommunene i Agder om omdisponering av personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, skriver SSB.

– Lenge til vi ser konsekvensene

Swang er ikke overrasket over den høye andelen omdisponeringer, men hun er bekymret for hvilke konsekvenser det kan få.

– Mange sitter og evaluerer håndteringen av pandemien nå. Men det er viktig å være klar over at konsekvensene av at barn og familier ikke er fulgt opp av helsestasjon og skolehelsetjeneste, først blir synlige om noen år, sier hun og legger til:

– Det kommer ikke til å se pent ut.

– Hva mener du med det?

– Toårskontroller er kuttet, fireårskontroller er kuttet. Det samme er hjemmebesøk, sier hun.

Swang påpeker at tallene ikke sier noe om det er de samme barna som verken har fått to- eller fireårskontroll.

– Her er det mye som ikke er fanget opp. Når skoler og barnehager i tillegg har vært stengt ned, er det ingen som har sett disse barna. De har vært helt avhengig av ressurssterke og gode foreldre. Det vet vi jo at ikke alle er, sier hun.

– «Jukser» med tallene

Hjemmebesøk de første 14 dagene etter fødsel er en annen viktig lovpålagt oppgave for helsestasjonen som har måttet vike.

Tallene fra SSB viser at det har vært en stor nedgang i andelen barn som fikk hjemmebesøk. Mens ni av ti nyfødte fikk hjemmebesøk av helsesykepleier i 2019, fikk kun sju av ti dette i 2020 og 2021.

– Her «jukses» det med tallene som rapporteres inn til Kostra. Det er langt færre enn sju av ti som får hjemmebesøk, sier Swang.

– Hvordan vet du det?

– Jeg snakker med folk når jeg reiser rundt, og jeg får mange mail om dette. Dessuten har jeg sett hvordan det gjøres når jeg selv har jobbet som helsesykepleier i tjenesten.

Swang forklarer hva som skjer:

– Istedenfor å dra hjem til foreldrene, innkaller de til kontroll på helsestasjonen. Noen fører dette opp som erstatning for hjemmebesøk, men altfor mange jukser og fører en slik samtale opp som et faktisk hjemmebesøk i journalen og til Kostra.

Det mener Swang ikke er greit.

– Å føre det opp som en erstatning er greit om det er den eneste muligheten. Men tanken bak et hjemmebesøk er å vurdere mer enn bare barnet, og å ha en kort samtale, sier hun.

– Mange har kuttet samtale på åttende klassetrinn

I tillegg trekker Swang frem at mange kommuner også har kuttet ut den lovpålagte oppgaven om individuell samtale med elever på åttende klassetrinn.

– Dette er ikke gjort på to år i mange kommuner. Men denne oppgaven er skjult, siden den ikke rapporteres inn til Kostra. Hvilke konsekvenser det har, er også skremmende å tenke på, sier Swang.

Kostra-tallene viser at det er de små kommunene som har omdisponert mest. Det synes ikke Swang er så rart.

– De små kommunene har færre ressurser å ta av. De er vant til å steppe inn for hverandre når det trengs. De større kommunene har nok et skarpere blikk på seg fra nasjonale myndigheter og har derfor forsøkt flere løsninger enn omdisponering. Hvor vellykket alternativene har vært, skal være usagt, sier Swang.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.