Maja fra «113» sluttet som ambulansearbeider i protest

bildet viser Maja Louise Lauritsen
INFEKSJONSMEDISIN: Maja Louise Lauritsen er både ambulansefagarbeider og sykepleier. Nå jobber hun som sykepleier ved infeksjonsmedisinsk post ved UNN, men tar fremdeles ekstravakter ved ambulansestasjonen.

Maja Louise Lauritsen fra NRK-serien «113» har sagt opp ambulansejobben og begynt som sykepleier. Hun vil ha samme lønn som en paramedic når begge er ansatt i samme stilling og gjør samme jobb.

På NRK-serien «113» ser vi dyktige ambulansearbeidere i aksjon på tv-skjermen hver søndag denne vinteren. Det serien ikke forteller så mye om, er lønnsdiskusjonen og profesjonskampen som ifølge Maja Louise Lauritsen har gått ved ambulansetjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø i månedsvis.

– På tre måneder har det sluttet 14 stykker ved ambulansestasjonen i Tromsø. Det er kun en eller to med sykepleierutdanning igjen der. Nå blir biler tatt ut av drift, fordi ambulansestasjonen mangler kvalifisert personell. Det resulterer i at de som er igjen på jobb, må jobbe dobbelt, sier hun.

Sa opp i høst

Lauritsen er både ambulansefagarbeider og sykepleier. I fem år har hun vært ansatt i ambulansetjenesten, tre av dem som ambulansearbeider ved UNNs ambulansestasjon i Tromsø.

Men i september sa hun opp heltidsstillingen sin. Hun fikk ny jobb som sykepleier på infeksjonsmedisinsk post, selv om hun trives godt med selve arbeidet på ambulansestasjonen.

Hun tar fremdeles ekstravakter der.

Bildet viser Maja Oskal og Maja Louise Lauritsen
FLERE HAR SLUTTET: Maja Louise Lauritsen (til høyre) sier 14 har sluttet på ambulansestasjonen i Tromsø de siste tre månedene. Her er hun med makkeren fra tv-serien 113: Maja Oskal.

Vil ha lønnsgruppe 4

– Hvorfor sluttet du?

– Jeg synes jeg fortjener lønn i lønnsgruppe 4, som er det paramedic med bachelor får. Jeg får lønnsgruppe 3, men jeg har jo også bachelor som sykepleier i tillegg til ambulansefagarbeiderutdanningen. I tillegg hadde jeg lyst å videreutdanne meg, men det fikk jeg ikke muligheten til hvis jeg jobbet i ambulansen.

Lønnsgruppe 3 er 415 000 kroner i grunnlønn med ti års ansiennitet. Lønnsgruppe 4 er 490 000 kroner, altså 75 000 kroner mer i året.

– Det er forunderlig at UNN heller vil ta biler ut av drift enn å betale oss litt høyere lønn. Det er også andre konflikter som er årsak til at så mange har sluttet, og nettopp derfor synes jeg ikke UNN er i en posisjon der de kan nekte folk en mer rettferdig lønn. De ender opp med å måtte betale mye overtid i stedet, hevder Lauritsen.

– Gjør samme jobb til ulik lønn

– Men som ambulansearbeider trenger du jo ikke være sykepleier. At du som sykepleier velger å jobbe som ambulansearbeider og ikke sykepleier, skal vel ikke sykehuset betale for?

– Det er rett at jeg er ansatt som ambulansearbeider, men også paramedic er det. Hvorfor er det bare de som da får høyere lønn, når vi gjør samme jobben? spør Lauritsen.

Hun gir et eksempel:

– For å sette bedøvelsesmiddelet Ketalar, må man enten være paramedic, ambulansearbeider med et års videreutdanning i paramedic, eller sykepleier med fagbrev i ambulansearbeid. Jeg tilhører den siste gruppen. Alle vi tre gjør samme jobb, men kun én av oss får lønnsgruppe 4. Det burde ikke være så vanskelig å gi oss bedre lønn. Jeg har snakket med sykepleiere som jobber i ambulanse andre steder i landet hvor de får lønnsgruppe 4, blant annet i Vestre Viken.

Ulike pensjonsregler

Lauritsen sukker. Hun er irritert på det hun oppfatter som urettferdighet i avlønningen.

– Ser vi på hvordan pensjonen fungerer, blir det helt sykt: Ambulansearbeidere får pensjonere seg når de er 60. Men idet jeg blir 60, er jeg plutselig ikke ambulansearbeider lenger. Da er det mer lønnsomt for arbeidsgiver å kalle meg sykepleier, for da får jeg ikke pensjonere meg før jeg er 65 år.

Dette har Sykepleien skrevet om før – les mer her 

– Disse pensjonsreglene følger av lov og er ingenting vi som arbeidsgiver alene kan gjøre noe mer. Det må tas opp med partene i arbeidslivet, sier Beate Larssen-Nøkland, rådgiver ved avdeling for lederstøtte og organisasjonsutvikling på UNN.

– Det finnes jo steder som har lokale arbeidsavtaler hvor sykepleierne i ambulanse får lønnsgruppe 4. Hvorfor kan ikke UNN gå med på det, også?

– Her lyser vi ut stillingene som ambulansearbeidere, og de lønnes i gruppe 3, sier Larssen-Nøkland.

– Men paramedic med bachelor er jo også ansatt som ambulansearbeidere og lønnes i gruppe 4?

– Det er en relativt ny utdanning. Vi har tre stykker av dem hos oss. Kan hende må vi som arbeidsgiver se om vi skal gi dem en ny stillingskode.

– Så dere vil heller gi dem en ny stillingskode enn å gi sykepleiere med fagbrev i ambulanse samme lønn?

– Dette er noe vi må se nærmere på hvordan vi skal løse. Vi har startet et arbeid for å vurdere lønnsfastsettinger for disse gruppene, men kan ikke her og nå si hva utfallet vil bli, sier Larssen-Nøkland.

– Trenger de bilene vi har

Lars-Jøran Andersson er avdelingsoverlege ved ambulanseseksjonen og fungerende avdelingsleder ved Tromsø ambulansestasjon. Han understreker at av de 14 som har sluttet, er det kun tre som er sykepleiere.

– Vi liker ikke at folk slutter og synes det er synd å miste en så dyktig ambulansearbeider som Maja.

– Hvorfor har dere ikke utlyst noen ledige stillinger ved ambulansen, nå, da?

– Vi har ansatt sju stykker fra i høst og er fortsatt i en prosess med å ansette flere. Halvparten av dem som har sluttet, har gått over i andre stillinger i klinikken. AMK-sentralen er blant annet bemannet opp, og noen av dem som jobber der, kan ta ekstravakter ved ambulansen.

– Nå blir det tatt biler ut av drift fordi det mangler personell. Maja stiller spørsmål ved prioriteringen her?

– Vi trenger de bilene vi har, så dette er ikke noen ønskesituasjon, medgir Andersson.

Så langt det er mulig forsøker de å ikke la personellmangelen gå ut over pasienter.

– Enkelte turer må vente lenger. Eksempel på en type konsekvens er at en utskrivningsklar pasient må vente noen flere timer før hjemkjøring, sier Andersson.

– Tilbake til stridens kjerne for Maja: Hun gjør jo samme jobb som en paramedic, hvorfor ikke gi henne samme lønn, også?

– I og med at vi bare har tre paramedic med bachelor hos oss, kan vi ikke ha prosedyrer i møte med pasientene som sier at de skal gjøre helt andre ting. En med bachelor i paramedic vil ha en kompetanse som er skreddersydd for å arbeide i ambulanse, mens bachelor i sykepleie gir en mer generell kompetanse.

– NSF snur ryggen til

Lauritsen synes det er greit at sykepleiere ikke kommer rett inn som ambulansearbeidere, men at det bør være et krav om at de må ta fagbrev i ambulansefaget først.

– Norsk Sykepleierforbund snur ryggen til denne konflikten når de sier at sykepleiere selvfølgelig skal komme inn uten fagbrev. Det synes jeg er en dum innstilling som avler profesjonskamp. Det blir en ovenfra-og-ned-holdning som sier at «fordi jeg har bachelor og du har bare fagbrev så kan jeg mer enn deg». Men sykepleiere er faktisk dårlige på akuttmedisin uten fagbrev!

Lauritsen minnes at hun i sin sykepleierutdanning hadde et par dager med akuttmedisin, og så var hun ferdig.

– Deretter var det fire eksamener om etikk og sykepleierhistorie. For all del – etikk er viktig, men jeg synes ikke det blir rett å prioritere etikk fra Florence sin tid fremfor å holde oss faglig oppdatert i akuttmedisin.

Hun skulle ønske Norsk Sykepleierforbund (NSF) så verdien av begge utdanningene som hun bruker, når hun skal være ambulansearbeider.

– I stedet sier de jeg må velge å være enten sykepleier eller ambulansefagarbeider.

Eli Gunhild By, NSF-leder, pressekonferanse om lockout
VARIERER LOKALT: NSF-leder Eli Gunhild By sier NSF ikke har klart å få til sentrale avtaler om lønnsgruppe 4 for sykepleiere i ambulanse, men at det er flere steder lokalt som har klart å få det til.

Lokale avtaler med høyere lønn

NSF innrømmer at andre fagforeninger rår over ambulansestillingene i tariffavtalene.

– Rent tariffmessig er det ikke så lett å få gjennomslag for sykepleierlønn for sykepleier på ambulanse – der helseforetakene ikke har krevd at man er sykepleier, sier NSF-leder Eli Gunhild By og forklarer:

– Slik tariffsystemet er i Spekter, er det andre foreninger som «rår» over ambulansestillingene i tariffavtalene. Det gjør at vi ikke har klart å få til noe sentralt for sykepleiere i ambulansetjenesten.

Lokalt er situasjonen mer nyansert, og ifølge By er det mange steder sykepleiere i ambulanse som får lønn som sykepleier, altså lønnsgruppe 4.

­– Oslo universitetssykehus har det, men ikke tariffestet. Finnmark har det og Nordlandssykehuset hadde det. De tok det bort for noen år siden, men de som hadde, har beholdt, sier By.

Hun minner om at ambulansetjenesten er kompleks og sammensatt, på samme måte som spesialisthelsetjenesten er det. 

– Vi mener det er plass både til ambulansefagarbeidere og sykepleiere i ambulansetjenesten. I mange deler av ambulansetjenesten har sykepleiere med spesialutdanning en viktig og sentral funksjon, som for eksempel anestesi, intensiv eller akuttsykepleiere. I mange tilfeller vil ambulansefagarbeider og paramedic være den rette kompetansen, mens det i andre tilfeller opplagt vil være best med sykepleierkompetansen.

– Sykepleierutdanningen styrker meg

– Hva fra sykepleierutdanningen bruker du som ambulansearbeider, Lauritsen?

– Det er ingen tvil om at sykepleierutdanningen styrker meg som ambulansearbeider. Farmakologien, anatomien og fysiologien sørger for det, pluss at jeg har vært gjennom ulike praksiser og lært meg ulike prosedyrer. Både det å legge kateter, CVK og PICC-line er noe jeg kan få bruk for i ambulansetjenesten.

Da Lauritsen var ansatt som ambulansearbeider, var hun med i fagorganisasjonen Delta. Nå er hun med i NSF. Verken Delta eller Fagforbundet organiserer særlig mange sykepleiere, de organiserer mest ambulansearbeidere.

– Sykepleiere som er ambulansearbeidere står derfor alene i denne konflikten. Jeg skulle ønske NSF kunne backe sykepleiere som er ambulansearbeidere på en bedre måte. Vi bør ha fagbrev i ambulanse for å bli ambulansearbeidere, og vi bør få samme lønn som ambulansearbeidere med bachelor i paramedic, sier hun.

Mulig løsning

Etter at Sykepleien har ventet flere dager for å få med kommentarene fra UNN, får vi vite at Maja Lauritsen er i dialog med UNN om en mulig løsning. Det er snakk om en delt stilling mellom AMK og ambulansestasjonen, i henhold til en lokal avtale på UNN. Disse stillingene lønnes nemlig i lønnsgruppe 4.

– Jeg kommer gjerne tilbake til ambulansen, hvis de bare kan gi meg lønn som sykepleier, sier hun.

Les også: