fbpx Nå tilbyr de fleste kommuner velferdsteknologi Hopp til hovedinnhold

Nå tilbyr de fleste kommuner velferdsteknologi

Bjørn Alexander Andreassen, programleder i Helsedirektoratet
MENNESKER OG TEKNOLOGI: Programleder for Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Bjørnar Alexander Andreassen, er opptatt av at velferdsteknologi ikke bare må brukes som et effektiviseringstiltak. Foto: Helsedirektoratet

Minst 226 norske kommuner tilbyr nå sine brukere minst én type velferdsteknologi på lik linje med andre tjenester, ifølge ny rapport. Gevinstene kan være store, men det koster å komme godt i gang.

– Vi har kommet langt, men sammenliknet med hvor vi vil, skulle vi gjerne ha kommet lenger, sier programleder for Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Bjørnar Alexander Andreassen, i Helsedirektoratet.

226 av kommunene som deltar i dette programmet, rapporterer at de nå tilbyr minst én av de anbefalte teknologiene. Dette kommer frem av programmets tredje gevinstrealiseringsrapport [pdf] som nylig ble offentliggjort.

Vi ser at velferdsteknologi gir gevinster langs flere akser, deriblant spart tid og unngåtte kostnader, men det er viktig å få frem at dette ikke bare er effektiviseringstiltak

Bjørnar Alexander Andreassen, programleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Mest utbredt og innlemmet i kommunenes tjenestetilbud er digitale trygghetsalarmer, e-lås, lokaliseringsteknologi (GPS), ulike former for digitalt tilsyn og elektroniske medisindispensere.

140 millioner spart

Den ferske rapporten byr på beregninger som viser at deltakerkommunene unngikk nærmere 140 millioner kroner i kostnader i fjor og frigjorde nærmere hundre tusen arbeidstimer på grunn av velferdsteknologiske løsninger.

– Vi ser at velferdsteknologi gir gevinster langs flere akser, deriblant spart tid og unngåtte kostnader, men det er viktig å få frem at dette ikke bare er effektiviseringstiltak, sier Andreassen.

– Velferdsteknologi kan bidra til å øke kvaliteten på tjenestene og styrke brukerne. Effektivisering skaper dessuten muligheter for økt omsorgskapasitet, og det er viktig at inntjeninger ikke brukes til å si opp sykepleiere eller annet personell, men at frigjorte ressurser omdisponeres til der de trengs.

Ifølge rapporten gir bruk av velferdsteknologi blant annet økt mestring, frihet og fleksibilitet for brukerne, mens ansatte rapporterer om mindre stress. Pårørende oppgir på sin side at de opplever mer trygghet for sine kjære.

– Man skal alltid ta høyde for feilkilder ved denne type rapportering, men tilbakemeldingene har vært såpass entydig positive at det er grunn til optimisme, mener Andreassen.

Halvparten er forsinket

Selv om et flertall av kommunene i programmet nå tilbyr velferdsteknologi, er det store variasjoner i hvor utbredt tilbudet er. Kommunestørrelse, avstander og samarbeidsløsninger ser ut til å spille inn.

Ifølge rapporten har mellomstore kommuner i Sørøst-Norge dokumentert de største gevinstene. Disse kommunene inngår gjerne i regionale prosjekter med seks til åtte kommuner. Kommuner som ikke rapporterer gevinster, er små kommuner som samarbeider med én til tre andre kommuner.

Vi har ambisjoner om et høyere tempo, og det er en utfordring at anbefalt velferdsteknologi ennå ikke er del av tilbudet i mange kommuner

Bjørnar Alexander Andreassen, programleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Litt over halvparten av kommunene som er med i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, oppgir at de er forsinket i implementeringen.

Dessuten er det fremdeles godt og vel hundre norske kommuner som enten ikke er med i programmet eller som deltar, men ikke har kommet skikkelig i gang med implementeringen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



Ambisjoner om høyere tempo

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har pågått siden 2014, og i august 2021 besluttet daværende regjering at programmet skal forlenges ut 2024.

Sykepleien spør programleder Andreassen om han er tilfreds med fremdriften så langt.

– Vi har ambisjoner om et høyere tempo, og det er en utfordring at anbefalt velferdsteknologi ennå ikke er del av tilbudet i mange kommuner. Både fordi brukerne går glipp av tilbudet og fordi kommunene får dyrere tjenester.

Andreassen mener det gir grunn til optimisme at både forrige og nåværende regjering gir uttrykk for å ville satse på velferdsteknologi.

I Hurdalsplattformen fra regjeringspartnerne Arbeiderpartiet og Senterpartiet heter det for eksempel at regjeringen vil «videreføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram slik at vi får et kompetanseløft for velferdsteknologi i norske kommuner».

– Det viktige nå er å jobbe med å overvinne barrierene vi har kartlagt, samtidig som vi ikke mister gevinstene vi har oppnådd, sier Andreassen.

– Hva er de største barrierene?

– Om du spør kommunene, vil de nok si at startkostnadene er en av de største utfordringene. Vi bruker jo relativt mye penger på helse- og omsorgstjenester i Norge, men lokalt er opplevelsen at mye av dette er låst opp i drift. Det å ta et taktskifte er krevende. I alle fall om du som en mindre kommune forsøker å ta løftet alene.

– Hvem sliter mest?

– Det er ikke noe entydig bilde som viser at jo større, jo bedre, og dette er kompliserte regnestykker. I nord finnes det enkelte kommuner, som Bodø og Tromsø, som har kommet langt. Samtidig ser vi at regionen har et betydelig uforløst potensial, blant annet på grunn av store avstander.

Ingen nye anbefalinger

En reell og bærekraftig satsing på velferdsteknologi krever, ifølge Andressen, sitt. Det trengs gjerne nye tjenestemodeller som koster i form av både personell, utstyr og omorganisering.

– Fremover skal vi blant annet se på hvilke anbefalinger vi kan gi for at kommuner skal kunne overkomme barrierene, deriblant ulike finansieringsmetoder. Vi ser for eksempel at spesialisthelsetjenesten finansierer innovasjon på andre måter, og i større grad kan legge inn ressurser på felt de vil skal skyte fart. I kommunene er det annerledes og ofte mindre albuerom for å prioritere slik.

Vi begynner å tenke mer teknologinøytralt siden utviklingen går så raskt

Bjørnar Alexander Andreassen, programleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram

– Nasjonalt velferdsteknologiprogram har så langt presentert tre gevinstrealiseringsrapporter. De to første kom med konkrete anbefalinger om til sammen seks typer teknologi, mens den tredje rapporten ikke har tilsvarende anbefalinger. Hvorfor ikke?

– Vi begynner å tenke mer teknologinøytralt siden utviklingen går så raskt, forklarer Andreassen.

– Om vi er spesifikke i anbefalingene, kan vi bli utdatert fort. Det kan også bli en barriere for innovasjon, og teknologimiljøer er ofte kjappere i vendingen enn helsesektoren.

Velferdsteknologi for barn og unge

Velferdsteknologiprogrammet har kommet aller lengst når det gjelder såkalt trygghets- og mestringsteknologi, deriblant digitale trygghetsalarmer, medisindispensere, låser og GPS-løsninger. Her har kommunene nå gått fra utprøving til en spredningsfase.

Siden 2015 har det også foregått uttesting av velferdsteknologiske løsninger beregnet på barn og unge med funksjonsnedsettelser (se egen tabell nederst i saken). Disse uttestingene har så langt foregått i mindre skala, og frem til 2020 har rundt 60 barn og unge vært aktive i slike prosjekter.

– Vi har mindre håndfaste erfaringer her, men det vi ser å langt, virker positivt, sier Andreassen.

Han har særlig tro på digitale løsninger for planlegging og organisering av brukernes hverdag.

– Slike hjelpemidler kan for eksempel bidra til at brukerne, eller deres foresatte, ikke trenger ringe rundt til helsetjenester, skoler og andre for stadige avklaringer og avtaler. Erfaringen så langt er at dette kan være veldig nyttig for å skape struktur i hverdagen, og det er noe vi ønsker å satse videre på.

Velferdsteknologi

Det finnes ulike definisjoner på begrepet velferdsteknologi. Wikipedia bruker denne fra NOU 2011:17: «Velferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.»

Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP) er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet. NVP jobber for at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.

Helsedirektoratet anbefaler idag at norske kommuner prioriterer følgende velferdsteknologiske løsninger:

  • Varslings- og lokaliseringsteknologi
  • Elektronisk medisineringsstøtte
  • Elektroniske dørlåser
  • Digitalt tilsyn
  • Oppgraderte sykesignalanlegg / pasientvarslingssystem
  • Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester
  • Digitale trygghetsalarmer
  • Responssentertjeneste / direkte responstjeneste
Les også:

100 kommuner mener det er «meget utfordrende» å få tak i sykepleiere

Bare 2 av 179 kommuner oppgir i en KS-undersøkelse at det ikke er utfordrende å rekruttere sykepleiere. En av dem ligger midt i Finnmark.

I en undersøkelse utført av KS, har norske kommuner rapportert hvor lett eller vanskelig det er å rekruttere forskjellige yrkeskategorier til kommunesektoren.

De fleste sliter 

Av 179 kommuner som har deltatt i undersøkelsen, fordeler svarene seg slik:

  • 100 kommuner melder om at det er «meget utfordrende» å rekruttere sykepleiere
  • 55 sier det er «ganske utfordrende»
  • 22 sier det er «litt utfordrende»
  • 2 svarer «ikke utfordrende»

Unntaket i nord

Mens Kautokeino, Hammerfest og Alta har svart at det er meget eller ganske utfordrende å få fatt i sykepleiere, har den tilgrensende kommunen Porsanger svart at det dette ikke er utfordrende hos dem. Den andre som har svart ikke utfordrende, er lille Dønna i Nordland.

Se en større utgave av kartet her: Aller vanskeligst er det å få tak i sykepleiere.

Christina Korslund

Christina Masternes Korslund (bildet), avtroppende hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Porsanger kommune, har blitt presentert for disse vurderingene.

– Stemmer dette med ditt bilde av situasjonen i Porsanger?

– Svaret på det er både ja og nei, sier Korslund.

– Vi har nok hatt litt bedre tilgang på sykepleiere på grunn av den geografiske plasseringen, sier hun.

Hun viser til at beliggenheten er midt i smørøyet i Finnmark, omkranset av seks andre kommuner: Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Tana og Lebesby, Karasjok og Alta. Arealmessig er kommunen stor, landets tredje største, men har bare i underkant av 4000 innbyggere.

To ledige stillinger

Hun opplyser at de per september 2021 kun har to ledige sykepleierstillinger, der den ene stillingen er et vikariat. Det er rundt 45 sykepleierstillinger i kommunen, ifølge Korslund.

– Den sentrale plasseringen og det at det daglig er flyforbindelse til Tromsø, og to ganger i uka til Oslo, tror jeg hjelper oss i rekrutteringen. Det er også en «runddans» hvor sykepleiere flytter seg mellom stillinger innad i kommunen – ofte blir det ei råd når noen slutter, sier hun.

– Ingen hvilepute

Men at de per i dag ikke sliter like mye som andre kommuner i nærheten, kan ikke være noen hvilepute, sier Korslund.

– Vi har allerede mistet to–tre sykepleiere til Karasjok ved spesialisthelsetjenesten, men har klart å få nye sykepleiere inn i stillingene, sier hun.

– Det er fullt mulig å pendle til for eksempel Karasjok, så det er veldig viktig å passe på at de erfarne sykepleierne blir i kommunen.

Hun sier at de som har jobbet lenge og har voksne barn, lett kan forsvinne til andre og mer lukrative stillinger utenfor kommunen.

– Det er hele tiden en jobb å gjøre for å beholde dem vi har, i tillegg til å rekruttere nye. Jeg merker at det blir murring når omkringliggende kommuner som sliter mer, har diverse lokketilbud.

– Det er ikke gitt at de som har vært her lenge, blir her for alltid, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.