fbpx Sykepleier dømt for underslag av pasientens penger – anker ikke saken Hopp til hovedinnhold

Sykepleier dømt for underslag av pasientens penger – anker ikke saken

PASIENT OG PLEIER: Dommerne i saken mot sykepleieren fremhevet at brudd på det spesielle tillitsforholdet som finnes mellom dem, skal straffes hardt. Illustrasjonsfoto: Mostphothos

En sykepleier ble denne måneden dømt til dobbelt så lang fengselsstraff som det aktor i saken ba om for grovt underslag av en pasients penger. – Dommen ankes ikke, den dømte sykepleieren står fast ved at han ikke har gjort noe galt, ifølge forsvarsadvokaten Kai Roger Vaag.

– Det er den tunge prosessen ved å anke og en ny rettssak, som sykepleieren ikke ønsker å gå igjennom, sier Vaag.

Sykehjemmet sviktet

Aktor i saken ba om 30 dagers fengsel. Dommerne dømte sykepleieren til 60 dagers fengsel, 15 dager betinget, og tilbakebetaling av 10 000 kroner og saksomkostninger på 5000.

I dommen kritiseres sykehjemmet, der sykepleieren var ansatt, for svikt i kontrollrutinene. Ledelsen oppdaget ikke underslagene før de ble tatt opp av de pårørende.

Saken dreier seg om en pasient (som nå er død), som hadde med seg 57 000 kroner i kontanter ved innleggelse. Sedlene var gått ut på dato. Pengene ble lagt i sykehjemmets pengeskap.

Ledelsen ved sykehjemmet tillot sykepleieren å gå i banken for å sette pengene inn på pasientens konto, etter pasientens ønske. Sykepleieren hadde tilgang til pasientens bankkontokort uten at ledelsen visste dette.

Pengene ble aldri satt inn. Sykehjemmet ba aldri om noen kvittering eller liknende på at oppdraget var utført. 

Alt dette skjedde midt under pandemien i 2020. De pårørende til pasienten besøkte aldri sykehjemmet, men det var de som etterlyste beløpet på 57 000 kroner, som ikke var satt inn på pasientens konto. 

Ledelsen ved sykehjemmet kalte inn sykepleieren og ba om at pengene måtte leveres tilbake innen få dager, ellers ville forholdet bli politianmeldt.

Pengene forsvant

Sykepleieren hevdet at pengene var forsvunnet ved en innskuddsautomat. Sykepleieren satt opp en lapp ved automaten om at pengene var mistet.

«En snill dame hadde kontaktet sykepleieren og sagt at hun hadde funnet pengene», ifølge dommen fra tingretten.

Sykepleieren leverte pengene tilbake til sykehjemmet.

Ledelsen på sykehjemmet trodde ikke på forklaringen og startet oppsigelsessak mot sykepleieren. Da valgte sykepleieren å si opp selv.

Flax-lodd og hestespill

Da pasienten døde, oppdaget slektningene at det var tatt ut 5000 kroner ved to anledninger mens vedkommende var innlagt. 

Sykepleieren hevder at pasienten ba ham kjøpe Flax-lodd for pengene. Det hadde vedkommende gjort og pengene var brukt opp.

Politiets etterforskning viser at beløp på samme størrelse har blitt satt inn på sykepleierens konto i samme tidsrom.

Slektningene hevder at pasienten aldri brukte penger på Flax-lodd, men spilte på hester.

Forsøkte kjøpe leilighet

Familien ble også kontaktet, mens pasienten levde, av en eiendomsmekler som hadde fått i oppdrag å selge leiligheten pasienten eide.

Den dømte sykepleieren hadde lagt inn et bud på halvparten av verdien på boligen, derfor kontaktet eiendomsmekleren pasientens familie.

Sykepleieren hadde fått nøkkel og tilgang til pasientens leilighet. Visse eiendeler i pasientens bolig var pakket sammen og fraktet til sykepleierens bolig. Familien politianmeldte dette.

Under rettssaken endret sykepleieren forklaring og hevdet pasienten var som en forelder for denne. Sykepleieren hevdet det var avtalt med pasienten at pengene, de 57 000, skulle overleveres til familien etter pasientens død.

Streng straff

Dommerne hadde ikke tiltro til sykepleierens forklaring, og dømte denne for grovt underslag.

Det fremheves også i dommen at sykepleieren har brutt den særlig tillit som finnes mellom sykepleier og pasient. Av allmennpreventive grunner, for å unngå svekkelse av tilliten til det offentlige hjelpeapparatet, ble straffereaksjonen streng.

Sykepleieren har slitt med depresjon og har gått til behandling, men dommerne mente dette ikke har noen betydning for saken.

Sykepleieren er i dag i ny jobb i den kommunale helsetjenesten.

Slik behandler man pasientenes penger

– Hvilke retningslinjer finnes det for behandling av pasienters penger, spurte Sykepleien Guro Berge Smedshaug, som er fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet?

– Helsepersonells eventuelle håndtering av pasienters og brukeres penger er i liten grad direkte regulert i helselovgivningen. Virksomhetens ledelse har ansvar for å ha gode rutiner for dette i virksomhetens internkontrollsystem, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

– Hvilke regler gjelder for bruk av pasienters bankkort?

– Når det gjelder bruk av bankkort og bank-ID, stiller bankene enkelte krav. Dette og andre forhold knyttet til bistand til håndtering av personlig økonomi er omtalt i veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, og prinsippene vil også være aktuelle i andre kommunale helsetjenester: Habilitering og bistand i dagliglivet – Helsedirektoratet, ifølge Smedshaug.

Dette sier norsk lov om grovt underslag

Grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om

  • Verdien av det underslåtte er betydelig
  • Underslaget har pågått over lengre tid
  • Det er begått ved brudd på en særlig tillit som følger med en stilling, et verv eller oppdrag
  • Det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon
  • Kilde: Lovdata
Forbud mot gaver i tjenesten

Fra Helsepersonellovens punkt 2, paragraf 9.

  • Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte.
  • Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi.
  • Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd.

Les mer her, kilde: Helsedirektoratet.

Les også:

Sykepleier dømt til fengsel

Bildet viser en morfinampulle
RUSPROBLEM: Den 40 år gamle sykepleieren erkjente å ha et rusproblem. Han er fratatt sykepleierautoriasasjonen og retten støtter ham i hans ønske om å få sone ved en institusjon. (Illustrasjonsfoto: Tashatuvango/Mostphotos)

En sykepleier ansatt ved et sykehjem på Nordmøre er dømt til fem måneders fengsel for blant annet å ha stjålet medisiner. Det ble brukt både DNA-bevis og lagt feller for å få mannen dømt.

Tidens Krav skrev først om saken den 9. september. [kun for abonnenter].

Dom i saken forelå 27. august i år, fra Møre- og Romsdals tingrett.

Tok legemidler fra returboksen

Der står det at medisinen sykepleieren tok, var ment for å returneres for destruksjon til apoteket. Han tok blant annet Paralgin forte, Tramadol, Stesolid, Sobril og Valium.

Medisinene hadde enten gått ut på dato eller ikke blitt inntatt av sykehjemspasienter. Tiltalte forklarte for retten at han mest antakelig startet denne praksisen i 2015. Han holdt på med det til lille julaften 2019.

Les også: Sykepleier tiltalt for å ha stjålet medisiner og utgitt seg for å være lege

Ryggsmerter og søvnproblemer

Grunnen til at han begynte, skal ifølge ham selv skyldes at han hadde ryggsmerter og problemer med å sove, siden han gikk mye nattevakt. Han var den eneste med autorisasjon for å gi ut medisiner idet de andre nattevaktene kun var ufaglærte, forklarte han.

«Underslaget er grovt fordi det særlig er lagt vekt på at verdien av det underslåtte er betydelig, underslaget har pågått over lengre tid, og det er begått ved brudd på en særlig tillit som følger med en stilling», heter det i dommen.

Utga seg for å være lege

Til å begynne med tok sykepleieren bare tabletter sporadisk og ved behov, forklarte han. Men etter hvert tiltok bruken og den var på sitt høyeste i 2019. Etter hvert ble også overtredelsene flere.

Sykepleieren sto tiltalt for i alt seks straffbare forhold, blant annet for å ha utgitt seg for å være en navngitt lege som ringte et annet sykehjem og ba sykehjemmet om å selge reseptbelagte legemidler til X.X. (hans egentlig navn). Han var også tiltalt for å ha kjørt i påvirket tilstand og for å ha brukt narkotika.

DNA-bevis og felle

Sykehjemslederen forklarte i retten at de i 2019 merket et stort svinn av medisin, både OxyNorm 10 mg kapsler og Oxycodon Actavis 5 mg kapsler, samt morfin.

Da sykehjemmet etter egne rutinesjekker ikke klarte å bortforklare det store svinnet, så de seg nødt til å politianmelde forholdet. Politiet hjalp sykehjemmet med å prøve å finne ut av hvem som sto for svinnet og underslaget.

De innskjerpet rutiner, og startet å gå nøye over medisinene. De satt inn en eske med morfin i det avlåste medisinskapet for A-preparater og tegnet rundt esken på hyllen for å se om noen kom til å flytte på esken.

Esken ble flyttet på, og innholdet ble overlevert til politiet for ytterligere etterforskning. Sykehjemslederen forklarte også at de brukte plasthansker for å ikke etterlate fingeravtrykk eller DNA da de satt ut eskene for å lette på etterforskningen. På tidspunktet esken ble overlevert til politiet, gikk ingen pasienter på den aktuelle medisinen, ifølge sykehjemslederen.

Hun forklarte at etter å ha gått igjennom skiftlister for hver gang det forsvant medisiner, utpekte tiltalte seg som en mistenkt. Etter tiltalte sluttet har de heller ingen svinn.

Erkjente straffskyld for det meste

Sykepleieren tilsto alle forhold, men ikke det som omhandlet OxyNorm, Oxycodon Actavis og morfin. Han ble likevel dømt for det, fordi retten mente det var bevist gjennom DNA-funn både på piller under aluminiumsfolie og på glassampulle som skulle inneholde morfin, men hvor morfinen var erstattet med et annet stoff.

Han ble dømt til fem måneders ubetinget fengsel og er fratatt autorisasjonen som sykepleier. Han slapp bot for å ha kjørt i påvirket tilstand grunnet sin økonomiske situasjon.

Sykepleieren innrømte å ha et misbruksproblem og ønsket å sone ved en institusjon hvis det lar seg gjøre. I dommen står det at «behandling i tråd med straffegjennomføringsloven § 12 kan bidra til at tiltalte ikke vil begå nye lovbrudd. Retten stiller seg derfor positiv til en slik gjennomføring.»

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.