fbpx Danske sykepleiere risikerer bøter etter protestaksjoner Hopp til hovedinnhold

Danske sykepleiere risikerer bøter etter protestaksjoner

SYKEPLEIER-PROTESTER: Flere hundre sykepleiere ved Rigshospitalet i København protesterte ved å legge ned arbeidet i en time mandag morgen. Foto: Luca Pristed

En time om dagen legger danske sykepleiere ved Rigshospitalet ned arbeidet i protest mot lønnsforskjellene. Den over 60 dager lange sykepleierstreiken i Danmark var over i forrige uke, men protestene fortsetter.

Etter ti ukers streik for å få lønnsøkning på linje med mannsdominerte yrker med like lang utdanning, grep det danske Folketinget inn og stoppet streiken 27. august

Dansk Sygeplejerråd (DSR), Norsk Sykepleierforbunds søsterorganisasjon i Danmark, har sendt ut en pressemelding etter at landets politikere stoppet streiken. Der står det blant annet dette:

«Politikerne fremstår som døve overfor det sinnet som landets sykepleiere har gitt uttrykk for gjennom den ti uker lange streiken. Frustrasjonen er dyp. Det handler om årtiers lønnsetterslep, men også om høyt arbeidspress i hverdagen og arbeidsgivers forventninger til sykepleiernes vidtgående fleksibilitet.»

Grete Christensen, leder for DSR, forstår godt sykepleiernes sinne.

– Jeg er også sint. Folketinget burde benyttet en opplagt mulighet til å gi sykepleierne den anerkjennelsen de fortjener. I stedet vedtok Folketinget meklingsforslaget, som var stemt ned med to tredjedel av sykepleierne.

Hun tar avstand fra protestaksjonene, som strider mot avtalene DSR har inngått, ifølge DSRs nettside

Medlemmer har dannet aksjonsgrupper

Flere av DSRs medlemmer står bak grupper på Facebook som styrer aksjonene.

– Det er politikerne vi vil ramme, ikke våre eiere eller pasienter, sier sykepleieren Luca Pristed ved Rigshospitalet i København til Sykepleien på telefon.

Ifølge Pristed var det mellom 200 og 300 sykepleiere som stilte opp på aksjonen utenfor Rigshospitalet på mandag. 

– Frustrasjonen er stor etter at streiken ble stanset, vi fortsetter på tirsdag og onsdag, sier Pristed.

Det må bli mer attraktivt å bli sykepleier, for snart mangler vi for mange.

Luca Pristed, sykepleier på Rigshospitalet

– Vi gjør dette fordi vi mangler så mange sykepleiere at vi er nødt til å gjøre noe med lønningene og arbeidsforholdene, sier Pristed.

Aksjonene sprer seg

Protestene har spredd seg til andre sykehus i Danmark. I Århus la sykepleiere ned arbeidet i en time forrige mandag og tirsdag, 30. og 31. august. I Roskilde og Horsens var det aksjoner på fredag i forrige uke. Mandag var det aksjoner på i København og Aalborg.

Ulmer i Norge

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, ser likheten mellom Danmark og Norge.

– Det som skjer i Danmark, ulmer også i Norge. Vi har samme utfordringer med å beholde livsnødvendig kompetanse og samme utfordring med et lønnssystem som sementerer et for lavt lønnsnivå for sykepleiere, sier hun.

Professor: – Risikerer bøter

– Sykepleierne som aksjonerer i Danmark, risikerer bøter, sier professor Bent Greve på institutt for Samfunnsvitenskap ved Roskilde universitet til DR nyheder.

Arbeidsgiveren til sykepleierne som aksjonerer, Danske Regioner, sier til DR nyheder at om aksjonene fortsetter, vil de ta saken til arbeidsretten for å få sykepleierne bøtelagt. 

Lønnstrekk og bot per time

Hver sykepleier kan trekkes i lønn og få en bot på 56 kroner per time. Om arbeidsgiver velger å gå til arbeidsretten, øker boten til 85 kroner per time, ifølge DSR.

Sykepleier Luca Pristed sier de regner med å få bøter, men tror ikke noen blir sagt opp på Rigshospitalet for å ha deltatt i aksjonene.

Tidligere sykepleierstreiker i Danmark
  • 1973–74: Seks ukers streik fra desember 1973 til januar 1974. Endte med forlik.
  • 1995: Streik og lockout for 7000 sykepleiere. Varte i 3,5 uke. Tvungen lønnsnemnd. Ingen økt lønn.
  • 1999: Streik i litt over en uke. Tvungen lønnsnemnd. Ingen økt lønn.
  • 2008: Streik i åtte uker. Inngikk et forlik. Fikk en halv prosent over tidligere tilbud.
  • 2021: Streik i ti uker. Folketinget stoppet streiken. Ingen lønnsøkning.
Les også:

Dansk streik stanset – nå vil sykepleierne nekte overtid

Danske sykepleiere demonstrerer
VIL HA HØYERE LØNN: Sykepleierne demonstrerte onsdag 25. august utenfor Folketinget da de politiske partiene diskuterte sykepleierstreiken. Foto: Philip Davali / Ritzau / NTB

Før helgen stanset det danske Folketinget streiken blant sykepleiere som hadde pågått siden juni. 

Danske sykepleiere signaliserer at de ikke kommer til å jobbe overtid etter at streiken deres endte langt dårligere enn hva de håpet.

Før helgen ble det flertall i Folketinget om et hastevedtak som avsluttet streiken.

Dermed ligger det an til at konflikten løses i tråd med et meklingsforslag som sykepleierne tidligere har avvist. Det innebærer 5 prosents lønnsøkning over tre år.

Lønnsforslaget som ble lagt frem i juni, ble anbefalt godtatt av sykepleiernes forbund, Dansk Sygepleieråd. Men et flertall av medlemmene stemte nei. Dermed ble over 5000 sykepleiere tatt ut i streik.

Les mer om bakgrunnen for streiken og hva danske sykepleiere tjener her

Demotiverte sykepleiere

Fagorganisasjonen Dansk Sygeplejeråd er svært misfornøyd med at streiken stanses av Folketinget og melder at danske sykepleiere er skuffet og demotiverte av resultatet etter streiken.

 – Det gjør meg sint at vi blir kalt helter, uunnværlige og ryggraden i helsevesenet, mens man samtidig ikke vil betale oss ordentlig, sier Marlene Freja Petersen.

Hun og kollegene vender mandag tilbake til Hvidovre Hospital etter ti uker med streik. 

Tidligere i august mobiliserte sykepleierne til protester over hele Danmark.

Lørdag 14. august samlet rundt 3000 sykepleiere seg i sentrum av København.

Streiken dreide seg om at etterslepet i lønnen er på 15–20 prosent, ifølge Dansk Sygpleieråd. Det er den danske Tjenestemandsreformen fra 1969 som er årsaken. Selv 50 år etter reformen belønnes menn høyere enn kvinner.

Stort etterslep av operasjoner

Sykepleiere som har deltatt i behandlingen av koronapasienter, er ikke blitt tatt ut i streik.

Rundt 35 500 operasjoner er blitt utsatt som følge av streiken.

Ifølge professor i helseøkonomi ved Syddansk Universitet, Jes Søgaard, må det overtid til for å innhente alle de utsatte operasjonene og behandlingene. Uten overtid vil det ta 7,6 år å innhente etterslepet, ifølge Sundhetsstyrelsen.

Tror ikke de vil nekte overtid

Jes Søgaard tror sykepleierne får problemer med å nekte overtidsarbeid når de først er tilbake på jobb, ettersom mange da vil bli mest opptatt av pasientenes ve og vel.

– Det jeg er mest bekymret for, er ikke ett eller to år framover, men om ti til tolv år. Da tror jeg man må regne med at sykepleierne begynner å sive fra jobben fordi det er så hardt, og fordi de føler seg underbetalt, sier han.

– Og så vil vi om ti til tolv år stå med en kronisk mangel på sykepleiere, og det vil være meget problematisk, sier Søgaard.

Lettet pasientorganisasjon

Organisasjonen Danske Patienter er glad for at streiken avsluttes, og sier den har rammet en rekke ulike pasientgrupper.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.