Debatt om psykisk helse: – Kan ikke skrive ut folk til ingenting

Sårbarhet, samhandling og selvmordsforebygging var tema for onsdagens første debatt i Unio-kafeen på Arendalsuka. Det var fullt hus for å høre hva debattpanelet hadde å si om satsingen på psykisk helse og selvmordsforebygging.

Nullvisjon

Etter at innlederne hadde holdt sine sju minutter lange innlegg, gjorde debattdeltakerne seg klare.

Ordstyrer Anne Hafstad startet med å kreve et ja- eller nei-svar fra debattdeltakerne om en nullvisjon for selvmord er et realistisk mål.

– Ja, sier Bent Høie.

– Ja, sier Ingvild Kjerkol.

– Nei, sier Tove Gundersen.

– Nei, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Det kunne se ut til å bli en kontrovers mellom dem som representerte fagfeltet og politikerne som styrer, men deltakerne var ikke så usynkroniserte som de første svarene indikerte.

Da Høie og Kjerkhol fikk utdypet, gikk det frem at heller ikke de tror det er mulig å forhindre alle selvmord i fremtiden. Men det mener det er et godt mål å strekke seg etter.

Noe også Larsen og Gundersen for så vidt var enig i.

– Det handler om å ha nok ressurser og fagfolk, sa Larsen. 

Enig i det meste

Alle de fire debattantene var enige i at det må gjøres mer. Tove Gundersen poengterte blant annet at kartleggingsverktøyet som har vært i bruk noen år nå, har gjort at vi vet en del om hvem risikogruppene er.

– Det som er vanskelig for de pårørende og de rundt, er å finne mening i at noen velger å begå selvmord. Det er ikke lett å forutse. Men nå har vi harde fakta. Vi vet blant annet at halvparten av dem som gjør det, er pasienter eller brukere av den psykiske helsetjenesten. Der kan vi i hvert fall gjøre noe, sa Gundersen.

Å forebygge den resterende halvparten som per dags dato ikke er fanget opp av hjelpeapparatet, krever tiltak rettet mot risikogruppene. Her er voksne menn overrepresentert, viser tall som ble lagt frem av Fredrik Walby. Ifølge tallene er det tre ganger flere menn som dør av selvmord enn kvinner.

Det virket også som om alle debattantene var enige om at selv om eldre, og voksne menn, er overrepresentert i selvmordsstatistikken, må det forebyggende arbeidet begynne tidlig.

Vil ha kunnskapssenter

For å drive god forebygging må arbeidet starte allerede på helsestasjon og i skolehelsetjenesten, var debattantene enige om. De var også enig i at livsmestring som fag i skolen er et viktig tiltak.

Lill Sverresdatter Larsen sa at et kunnskapssenter for forebygging blant barn og unge er noe faggruppen av helsesykepleiere og NSF sammen har kjempet for.

– Alle sier at forebygging må begynne tidlig. Likevel har vi sett under pandemien at nettopp tjenesten til barn og unge blir kuttet, og at helsesykepleierne blir satt til vaksine og smittesporingsarbeid, sa Larsen.

Hun la til at hun synes det er bra at helseministeren har gitt klar beskjed om at helsesykepleierne skal tilbake til normal jobb.

– Likevel er det fremdeles noen kommuner som bruker helsesykepleierne i dette arbeidet, sa hun.

– Ingen må skrives ut til ingenting

En annen kunnskap som finnes, og som ifølge paneldeltakerne må brukes i forebyggingsarbeidet, er at av de som er fanget opp av systemet, og som begår selvmord, er det en stor andel som gjør dette innen 30 dager etter utskrivelse fra institusjon.

– Vi kan ikke fortsette å skrive folk ut til ingenting, sa Gundersen.

Hun fikk medhold fra de andre debattantene og applaus fra tilhørerne.

Kjerkol påpekte at en stor del avvises av hjelpeapparatet. 

– De får beskjed om at de ikke oppfyller kriteriene for å få hjelp av spesialisthelsetjenesten. Av fastlegen får de en liste med spesialister de kan ringe til om livet blir vanskelig. Det holder ikke, sa hun.

Kjerkol sa at hun vil at alle må få hjelp, selv om de ikke har en diagnose.

Også her virket det som om debattantene var enige, og Bent Høie sa at her vil det bli endringer, slik at det ikke lenger skal være den som har behov for hjelp, som selv må sørge for å kontakte psykolog eller fastlege.

– Vi har endelig fått på plass en avtale med Psykologforeningen og Legeforeningen, sa han.

Den gylne regel

Med helseministeren som deltaker i en debatt om psykisk helse og rus, ble selvsagt den gylne regel nevnt. Regelen er går i korte trekk ut på at psykisk helsevern skal ha større vekst enn somatikken. Selv om helseministeren har påpekt at dette er noe helseforetakene skal gjøre, er det fremdeles somatikken som i de fleste helseforetak har høyest vekst.

I et intervju for et par år tilbake fikk Høie spørsmål om hvorfor dette målet ikke ble nådd. Høie svarte at det gjorde ham sur.

– Er du fremdeles sur? spurte ordstyrer Anne Hafstad.

– Jeg er fremdeles ikke fornøyd, men det betyr ikke at den gylne regel er mislykket. I kampen om ressursene tror jeg den gylne regel har hatt effekt. Det er tross alt blitt bedre, sa han.

Hafstad poengterte at de fleste sykehusledere tilhører somatikken.

– Hvordan skal psykiatrien som fagfelt vinne budsjettmidlene når de er så underrepresentert? Hva med å putte flere fra psykiatrien inn i sykehusledelsen? spurte Hafstad.

Verken Høie eller Kjerkol ga noe svar på om dette kunne være en løsning.