fbpx Psykiske helsetjenester får skarp kritikk av Riksrevisjonen Hopp til hovedinnhold

Psykiske helsetjenester får skarp kritikk av Riksrevisjonen

bildet viser Espen G Rolland
ENDELIG: – Endelig bekrefter Riksrevisjonen noe av det vi har ytret oss om de siste årene, sier Espen Gade Rolland, leder av NSFs faggruppe for sykepleiere i psykisk helse og rus (Spor). Foto: Marit Fonn

Psykiske helsetjenester blir ikke prioritert som de skal i kommune- og spesialisthelsetjenesten, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen. Fire forhold får alvorlig kritikk og ett kalles sterkt kritikkverdig.

Rapporten fra Riksrevisjonen kom 3. juni.

Dataene er fra 2019, og de viser at det er mye å sette fingeren på:

  • Befolkningen får mer hjelp for psykiske helseplager i noen helseregioner enn i andre.
  • Tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik.
  • Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.
  • Ungdommer med samtidige psykiske plager/lidelser og rusmiddelproblemer får ikke god nok behandling.
  • Den gylne regel, som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er ikke innfridd.
  • Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok.
  • Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørende involvering.
  • Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring.
  • De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre måte.

Her er de fire forholdene Riksrevisjonen mener er den alvorligste kritikken:

  1. Pasienter som bor i områder der ventetidskravene ikke innfris, der det kreves henvisning for å få øyeblikkelig hjelp, og der det ikke tilbys ambulant behandling, risikerer å ikke få hjelp når de trenger det. Hvor lang tid det tar før personer som potensielt har en alvorlig psykisk lidelse, får hjelp, er dermed avhengig av hvor i landet de bor.
  2. I mange kommuner får ikke ungdom med samtidige psykiske plager/lidelser og rusmiddelproblemer et godt nok behandlingstilbud, eller de står uten et kommunalt tilbud.
  3. Mange poliklinikker i psykisk helsevern har ikke de rammebetingelsene som er nødvendige for at behandlerne skal kunne gi god behandling til ungdom som har samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Disse rammebetingelsene handler om kompetanse til å avdekke rusmiddelproblemer, kompetanse til å behandle både psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, fleksibilitet i hvordan arbeidet utføres og tid til koordinering og samarbeid. Fravær av disse betingelsene resulterer i at mange unge med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer ikke får god nok behandling. Manglende fleksibilitet og tid til koordinering og samarbeid har sannsynligvis også konsekvenser for mulighetene andre pasientgrupper med store og sammensatte behov har til å få god behandling.
  4. Helsedirektoratet anbefaler flere behandlingsformer, men ikke alle får tilbud om den behandlingen som anbefales ut fra dagens kunnskapsgrunnlag.

Ingen er i mål med den gylne regel

Siden 2014 har det vært et uttalt mål for spesialisthelsetjenesten at psykisk helsevern skal prioriteres over somatikken, målet er også kalt den gylne regel. De regionale helseforetakene har ikke klart å nå målet på seks år.

Allikevel har ikke Helse- og omsorgsdepartementet brukt andre virkemidler enn å følge opp måloppnåelsen gjennom foretakenes rapportering i årlig melding og foretaksmøtene mellom departementet og foretakene.

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at ingen av de regionale helseforetakene har klart å nå målet om den gylne regel på seks år. Det er hakket under i alvorlighetsgrad for de fire punktene som fikk alvorlig kritikk.

– Endelig!

– Endelig bekrefter Riksrevisjonen noe av det vi har ytret oss om de siste årene og som sykepleiere i tjenestene har rapportert om, sier Espen Gade Rolland, leder av NSFs faggruppe for sykepleiere i psykisk helse og rus (Spor).

Han ramser opp følgende som faggruppen har tatt opp tidligere:

  • Manglende prioritering og kompetanse ved overføring av akuttilbud til legevakter og kommunehelsetjenesten.
  • Den gylne regel har vi flere ganger påpekt mangler oppfyllelse. Det er politiske satsinger, men det mangler mye når det kommer til reelle virkemidler og satsing. 
  • Vi har også bekreftet gjennom egne undersøkelser at kommuner og poliklinikker ikke sikrer tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendeinvolvering. 
  • Vi har poengtert ulikheten på tilgangen til tjenester, både i kommunehelsetjenesten og spesielt rask psykisk helsehjelp. Men også tilbudene i spesialisthelsetjenesten varierer.
  • Vi kan også bekrefte manglende kvalitet på gode verktøy for å styre den faglige virksomheten. Verktøyene er mer utformet for logistikk enn faglig styring.

Savner mer om tilpassede tjenester

– Er det noe du savner i rapporten?

– Jeg skulle gjerne sett mer om riktig kompetansesammensetning, blant annet innen psykisk helse og rus hvor oversikter fra Helsedirektoratet viser at en av fire ansatte ved sykehus er annet personell uten helsefaglig utdanning.

– Videre savner jeg omtale av tilpassede tjenester til dem vi er satt til å hjelpe, for hjelpeapparatet er ofte veldig tradisjonelt i sin utforming.

– Jeg kan heller ikke se at hjelp til å mestre hverdagen er tatt med, det er jo en kjempeviktig prioritet, som ofte neglisjeres.

Rolland karakteriserer funnene til Riksrevisjonen som svært alvorlige:

– Det er også svært alvorlig at dette ikke justeres på når det har vært synliggjort så tydelig fra fagmiljøene i flere år, og som også forsterkes fra erfaringsmiljø, sier han og legger til:

– Vi trenger et reelt skifte, at fagområdet får den anerkjennelsen som det fortjener. Det kreves avansert kunnskap å hjelpe mennesker i kriser og mennesker med psykiske lidelser.

Anbefaler mer støtte fra departementet

Riksrevisjonen anbefaler at departementet vurderer hvordan statlige myndigheter kan støtte kommunene i oppbyggingen av psykiske helsetjenester, ettersom kommunene har fått overført en større del av ansvaret på dette området.

Departementet blir også bedt om å følge opp de regionale helseforetakene mer grundig.

Opposisjonen er misfornøyd

I sitt svar til Riksrevisjonen skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at han tar funnene alvorlig og vil vurdere hvordan anbefalingene kan følges opp.

For helsepolitisk talskvinne Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet holder imidlertid ikke denne lovnaden.

– Det er langt mellom liv og lære for helseministeren, som i opposisjon lovet at somatikken og psykisk helsehjelp skulle likestilles, sier hun til NTB.

Også Freddy André Øvstegård (SV) reagerer på rapporten.

– Manglene i psykisk helsevern er dramatiske. I kombinasjon med et svært høyt press på de ansatte og forventninger om utskrivninger og rask behandling viser dette et system der det må tas store grep, sier han.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.