fbpx FHI ikke bekymret for vaksinenølere Hopp til hovedinnhold

FHI ikke bekymret for vaksinenølere

Preben Aavitsland i Kristiansand
HØY OPPSLUTNING: Norske kommuner er snart ferdig med å tilby folk første vaksinedose. – Oppslutningen ser ut til å bli svært høy i alle aldersgrupper, sier overlege Preben Aavitsland i FHI. Foto: Erik M Sundt

Etternølere kan gi problemer for kommunenes organisering av koronavaksineringen, men denne gruppen vil trolig ikke påvirke når vi får flokkbeskyttelse i Norge, mener helsemyndighetene.

En rekke kommuner har varslet at de snart vil slutte å prioritere folk som ennå ikke har fått første dose i vaksinekøen. I stedet går de i gang med dose to, slik at etternølerne som nå vil vaksinere seg, havner bakerst i køen og først vil bli prioritert etter at de andre er fullvaksinerte.

Dersom gruppen med etternølere hadde vært stor, ville det ha påvirket når vi får flokkbeskyttelse i det norske samfunnet, slik vi ser i andre land.

Oppslutningen ser ut til å bli svært høy i alle aldersgrupper, og det blir kanskje bare rundt 10 prosent som av ulike grunner ikke vaksinerer seg

Preben Aavitsland, overlege i FHI

I Norge anslår Folkehelseinstituttet at det kun blir en gruppe på rundt 10 prosent som av ulike grunner ikke er vaksinert.

Onsdag var det fortsatt flere hundre tusen voksne nordmenn som ikke har tatt første dose, opplyser overlege Preben Aavitsland i FHI.

Ikke veldig bekymret

– Noen vil ikke, noen har ikke fått tilbud ennå, noen vil vente, noen er på ferie. Vi får se etter hvert hvor mange som gjenstår. Vi er ikke så veldig bekymret for dette, sier Aavitsland til NTB.

– All vaksinering bidrar til immunitet i befolkningen, men enda viktigere til beskyttelse av den enkelte vaksinerte. Oppslutningen ser ut til å bli svært høy i alle aldersgrupper, og det blir kanskje bare rundt 10 prosent som av ulike grunner ikke vaksinerer seg, sier Aavitsland.

Han opplyser at kommunene har fått beskjed om å gjøre ferdig dose en denne og neste uke, og så gå videre til dose to. FHI oppfordrer kommunene til å vise smidighet overfor etternølerne.

Alle skal med

– Da blir det fullt trykk på dose to, men vi regner med at kommunene også vil ha plass til etternølerne for første dose. Alle som ønsker vaksinasjon, skal få det, også om de har takket nei tidligere, slår Aavitsland fast.

Vi regner med at alle voksne vil ha fått tilbud om andre dose i siste halvdel av september

Saliba Andreas Korkunc, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

I land som USA og Storbritannia har myndighetene vært nødt til å lokke med ting som gratis pizza for å få folk til å ta første dose. Det blir trolig ikke et behov for lignende tiltak i Norge.

85 prosent av den voksne befolkningen har nå fått minst én vaksinedose.

– Vi regner med at alle voksne vil ha fått tilbud om andre dose i siste halvdel av september, sier statssekretær Saliba Andreas Korkunc i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.

– Kan bli krevende

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier at det er viktig at alle tar vaksinen når de får tilbud om det.

– Det er en krevende situasjon hvis det blir flere etternølere nå, men FHI og kommunene koordinerer dette godt. Med det antall doser som er på vei den neste måneden, bør det være nok til alle, sier Nakstad til NTB.

– Problemet er at etternølere krever mye omorganisering for kommunene. Derfor anbefaler vi alle å ta vaksinen når de får tilbud om det, sier han.

Les også:

Jordmormangel: – Vi er ferdig med å leke butikk i fødselsomsorgen

UHOLDBAR SITUASJON: – Jordmormangelen er velkjent og et alvorlig problem for pasientsikkerheten, og situasjonen reduserer kvaliteten på fødselsomsorgen, skriver Hanne Charlotte Schjelderup (t.v) og Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

– Regjeringen har ignorert den varslede bemanningskrisen i fødselsomsorgen. Nå vakler flere sykehusavdelinger og fødeklinikker under en alvorlig bemanningskrise, skriver Schjelderup og Sverresdatter Larsen.

Svarteperspillet mellom foretak og regjering må ta slutt. Svangerskap, fødsel og barseltid må få de midlene som kreves for at det skal være forsvarlig og omsorgsfull hjelp, og det er de ansvarlige myndigheters ansvar.

Vi krever flere utdanningsstillinger til jordmor og at jordmødre får på plass de forutsetninger som er nødvendig for at de skal kunne gjøre jobben sin.

Les også: Jordmorforbundet varsler vikarkrise

Jordmødre er redde

«Nå har jeg rukket å ha tre vaktet i denne sommerens turnus, og jeg er sjokkert til grunnen. Jeg ser allerede et mønster jeg misliker sterkt, hvor kvinner må vente lenge på smertestillende, på hjelp til å mobiliseres eller at de ikke får ammeveiledningen de trenger».

Eksemplene fra jordmødre over hele landet er mange, og de er grelle.

Eksemplene fra jordmødre over hele landet er mange, og de er grelle. De beskriver at de er oppgitte og de er redde for at de ikke klarer å strekke seg lengre slik at det også blir fare for liv og helse. Det er en uholdbar situasjon som årlig forverres.

Vi trenger fulle stillinger

Helsedirektoratet har slått fast at dagens finansieringsmodell ikke egner seg for fødselsomsorgen. Riksrevisjonen viser at systemet fører til sparetiltak som reduserer kvaliteten på fødetilbudet, noe som igjen resulterer i jordmorflukt fra sykehusene. Prekær jordmormangel er en konsekvens av at helsesystemet ikke er rigget på befolkningens premisser.

Bærekraft er å satse på jordmødrene og lage tjenester som er fleksible og tilgjengelige for å møte befolkningens behov. Da må det fulle stillinger til og et tydelig mandat for bruk av jordmødres kompetanse i kommunene og i foretak. Det er kostnadseffektivt, virker rekrutterende, vil avlaste mangel på gynekologer og ikke minst løse fastlegekrisen.

Livsviktig investering

Vi trenger flere jordmødre i Norge. Det er livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse. NSF ønsker å rette søkelyset mot sykepleiere og jordmødre som i lavtlønnede yrker får liten kompensasjon for livsviktig arbeid.

Det mangler anerkjennelse av vår betydning for landets verdiskapning. Sykepleiere og jordmødre står i frontlinjen i kampen mot korona. Med vår kompetanse og tilstedeværelse reduseres smitte, liv reddes og symptomer lindres. 

Nyutdannede jordmødre må kjempe om å få hele stillinger.

Arbeidstakernes rettigheter er stadig under press. I dag opplever vi at sykepleiere som krever hele stillinger blir saksøkt av arbeidsgiver. Nyutdannede jordmødre må kjempe om å få hele stillinger. Nær alle jordmorstudenter vil jobbe heltid. Bare 25 prosent fikk tilbud om 100 prosent stilling, (Jordmorforbundets medlemsundersøkelse 2019). Jordmødre blir enda tilbudt 10 prosent stillinger i stillingsannonser. Hvem kan leve av det i 2021 etter fem års utdanning?

Et alvorlig problem for pasientsikkerheten

Jordmormangelen er velkjent og et alvorlig problem for pasientsikkerheten, og situasjonen reduserer kvaliteten på fødselsomsorgen. Det er alvorlig at helseforetakene og landets kommuner har så store bemanningsutfordringer i jordmortjenesten. Et tilstrekkelig antall jordmødre er viktig for å behandle pasienter og gi gode og trygge helsetjenester. 

NSF vil ha en endret finansieringsmodell for å sikre økt kvalitet i fødselsomsorgen. Helsedirektoratet bør utrede videre muligheten for å finansiere (deler av) fødselsomsorgen som helhetlige tjenesteforløp. Dette kan integreres i det pågående utviklingsarbeidet knyttet til forløpsfinansiering i innsatsstyrt finansiering.

NSF og Jordmorforbundet vil ha øremerkede midler til:

  • flere jordmødre ansatt i hele stillinger,
  • arbeidsbetingelser som gjør at vi beholder jordmødrene på jobb,
  • økt utdanning av jordmødre fra 100 til 200 årlig og
  • 100 utdanningsstillinger for jordmødre i foretakene.

Skal kvinner i Norge føde flere barn, må vi ha nok jordmødre i arbeid!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.