fbpx Ny virusvariant påvist i Norge Hopp til hovedinnhold

Ny virusvariant påvist i Norge

Preben Aavitsland
NEPPE FLERE: – Det kan være flere tilfeller i Norge, men sannsynligvis ikke, sier overlege Preben Aavitsland i FHI til TV2.

For første gang er den potensielt svært smittsomme Lambda-varianten av koronaviruset påvist i Norge, bekrefter FHI.

Lambda-varianten ble først funnet i Peru i august 2020, men har de siste månedene spredd seg til minst 40 land.

Nå har det første tilfellet av varianten blitt registrert i Norge, bekrefter overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) overfor TV 2.

– Det kan være flere tilfeller i Norge, men sannsynligvis ikke, sier han til kanalen.

Ikke spesielt bekymret

FHI kan ikke opplyse hvor og når tilfellet er påvist, men sier det har skjedd en gang i løpet av de siste fire ukene.

Aavitsland sier man ikke er spesielt bekymret for denne varianten ettersom den neppe klarer å utkonkurrere Delta-varianten som dominerer nå.

– Den har noen mutasjoner som gir høyere smittsomhet og kanskje unngår tidligere vaksinasjon i noen grad, men neppe mye, og neppe så mye som Delta, sier Aavitsland.

Les også:

Fortsatt sosial ulikhet i bruk av helsetjenester

Menneskefigurer innenfor og utenfor
PRISJUSTERING: De sosiale forskjellene i bruk av helsetjenester er særlig store der egenbetalingen er høy. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Økt valgfrihet og større brukermedvirkning kan gjøre det vanskeligere for enkelte grupper å få hjelp, ettersom dette krever større ferdigheter, ifølge en ny rapport fra SSB.

I en ny rapport slår SSB fast at den norske folkehelsen i stort er god, og at de fleste rapporterer at de får hjelpen de trenger.

Rapporten bekrefter imidlertid konklusjonene fra tidligere studier og SSBs tilsvarende rapport fra 2017: Det eksisterer fortsatt sosiale forskjeller i helse, og andelen med god helse øker med økende utdannings- og inntektsnivå.

Høy egenandel

– Grupper 45 år og eldre med lav utdanning har dårligst helse og bruker helse­tjenester i størst grad. Tjenestebruken blant eldre er både større og har sterkere sammenheng med utdanningsnivå og inntekt enn blant yngre, skriver SSB.

Forskjellene er særlig store for tjenester der egenbetalingen er høy. Det gjelder blant annet bruk av tannhelsetjenester, som vanligvis må dekkes av egen lomme når man er over 20 år.

Forskjellene som gjelder legebruk har derimot andre forklaringer, skriver SSB. De fleste sier de får tilstrekkelig hjelp, men det er grupper som opplever at det kan være utfordrende å få tjenester ved behov.

Mer valgfrihet krever større ferdigheter

I rapporten påpekes det blant annet at økt valgfrihet og større brukermedvirkning i seg selv kan gjøre det vanskeligere å få hjelp, ettersom dette krever større ferdigheter fra brukerne.

– Grupper med lav inntekt eller lav utdanning har større sykdomsforekomst, og er mer eksponert for risikofaktorer, og har lavere helsekompetanse enn grupper med høyere inntekt- eller utdanning. Terskelen for kontakt med helsetjenestene blir dermed høyere for disse gruppene, skriver SSB.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.