fbpx Rapport: Flere lovbrudd ved koronarammet sykehjem i Eidsvoll Hopp til hovedinnhold

Rapport: Flere lov­brudd ved korona­rammet syke­hjem i Eidsvoll

Villa Skaar Valstad sykehjem
VANSKELIG: Helt vesentlige smitteverntiltak som mulighet til å holde avstand og mulighet til å gjennomføre isolasjon og skjerming, var nærmest umulig på grunn av hvordan sykehjemmets lokaler er utformet, konkluderer Statsforvalteren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Nær halvparten av beboerne ved et sykehjem i Eidsvoll døde av eller med covid-19 i løpet av kort tid i høst. En fersk tilsynsrapport avdekker flere lovbrudd.

Mellom 9. og 24. november døde 9 av de 23 beboerne ved sykehjemmet Villa Skaar i Eidsvoll etter å ha vært smittet av covid-19.

Det ble opprettet tilsynssak, og Statsforvalteren i Oslo og Viken har nå konkludert med flere lovbrudd, skriver Romerikes Blad.

Lite egnede lokaler

Helt vesentlige smitteverntiltak, som mulighet til å holde avstand og mulighet til å gjennomføre isolasjon og skjerming, var nærmest umulig på grunn av måten sykehjemmets lokaler er utformet på, konkluderer Statsforvalteren.

– Det er meget nærliggende å anta at dette var vesentlige årsaker til den store smittespredningen. Selv om ledelsen hadde vurdert og iverksatt enkelte tiltak opp mot dette, kan vi ikke se at ledelsens risikovurdering avdekket omfanget av utfordringene, og at disse kunne utgjøre en alvorlig smittevernmessig utfordring, heter det i rapporten.

Skal bli bedre

Sykehjemmet erkjenner at deres lokaler byr på utfordringer knyttet til smittevern, men de presiserer samtidig at det var de som tok initiativ til en tilsynsrapport.

– Vi ønsket noen utenfra til å se på oss og gå oss etter i sømmene. Alle tilbakemeldingene og avvik er for at vi skal bli bedre, dette er en del av denne prosessen, sier administrerende direktør Richard Skaar Thorsrud i Villa Skaar til avisen.

Koronahverdag: Med pressen i hælene

Linda Lavik
MEDIEKJØR: – De fleste tillitsvalgte sykepleierne jobber ekstremt mye, og mange tar doble vakter når et utbrudd skjer. Å håndtere pressen på toppen av alt dette, kan bli for mye, sier fylkesleder Linda Lavik. Foto: NSF

– Pressen vil så tett på som mulig. Noen sykepleiere er mer komfortable med slike henvendelser enn andre, forteller fylkesleder Linda Lavik.

Linda Lavik er NSFs fylkesleder i storfylket Viken. Hun skal ivareta 22 500 medlemmer og 670 tillitsvalgte.

Flere utbrudd

I løpet av høsten har det vært lokale utbrudd ved flere kommunale institusjoner.

– Vi har blant annet hatt utbrudd i Bærum, på Lillestrøm og nå sist, på Eidsvoll og Villa Skaar, sier Lavik.

Når et utbrudd meldes, tar det ikke lang tid før pressen står på døren.

– NRK, TV 2, VG, Aftenposten og lokale avisredaksjoner ringer meg. Alle ønsker stort sett det samme: De vil alle ha tak i lokale tillitsvalgte, forteller Lavik.

Hun har forståelse for at å melde om koronautbrudd på helseinstitusjoner, er viktige nyheter. Og hun synes det er bra at pressen dekker det.

– Det er nyheter folk er opptatt av. 

Kan bli en ekstra belastning

– Hvilke meldinger får de fra de tillitsvalgte som opplever stort mediekjør?

– Noen liker det og har et godt samarbeid med mediene. Det er gjerne de tillitsvalgte som er frikjøpt og kan jobbe heltid som tillitsvalgte. Men for tillitsvalgte som har vervet på toppen av sin egen fulle stilling som sykepleier, er erfaringene mer blandet. Spesielt på institusjoner som har hatt utbrudd, og hvor trykket fra pressen til tider oppleves invaderende, sier Lavik.

– Hvordan da?

– De føler seg ikke nødvendigvis forberedt på å håndtere pressen. De har påtatt seg et verv som de i utgangspunktet tenkte handlet om å ivareta kollegers rettigheter i forhold til arbeidsmiljø og vilkår. De fleste sykepleierne jobber ekstremt mye, og mange tar doble vakter når et utbrudd skjer. Å håndtere pressen på toppen av alt dette kan bli for mye. Sykepleierne ønsker å prioritere pasienter og pårørende, mens pressen står på dørstokken og skal ha intervjuer.

MEDIETRYKK: Pressen vil så tett på som mulig. Noen sykepleiere er mer komfortable med slike henvendelser enn andre, forteller Linda Lavik. 

Vil ha film og bilder

Linda Lavik får mange telefoner fra journalister som vil ha kontakt med sykepleiere på institusjoner med smitte.

– De ber meg om mobilisere tillitsvalgtkorpset mitt. Det virker som om pressen tror at det er et stort apparat av tillitsvalgte på alle institusjoner. Det er det ikke. Som sagt har de fleste påtatt seg vervet ved siden av full jobb.

– Hva sier de tillitsvalgte til deg?

– De blir nedringt av journalister som vil at sykepleierne skal filme og ta bilder av seg selv på vei til jobb, mens de er på jobb, og de vil ha alle detaljer om hvem det var som spredde smitten, og ellers alt om hvordan de jobber. Pressen vil så tett på som mulig. Noen sykepleiere er mer komfortable med slike henvendelser enn andre, forteller Lavik.

Sluttet å svare telefonen

Under utbruddet på Villa Skaar var også mediene på for fullt.

– Alle de store mediehusene reiste opp til Eidsvoll. De sto utenfor Villa Skaar med kamera og fotograferte, mens de ventet på at ansatte gikk fra jobb, for å få intervjuer. Dette er en liten institusjon, og den tillitsvalgte har rett og slett sluttet å ta telefonen når hun ikke gjenkjenner nummeret. Hun jobber ekstremt mye og har behov for å ha fri, når hun først kan gå fra jobben.

Likevel har tillitsvalgte og medlemmer opplevd at journalister tar bilder når de forlater jobben uten å spørre om det er greit.

– Flere medlemmer har formidlet at det mest utfordrende ikke vært jobben i seg selv, men journalister og folk i nærmiljøet. Å oppleve at naboer og andre går omveier for å ikke gå forbi deg, eller du hører de snakker om deg og arbeidsplassen din bak din rygg mens du handler, er belastende.

Stor interesse for sykepleie

Lavik legger til at det også er positive sider ved medieoppmerksomheten.

– Jeg får også tilbakemeldinger fra tillitsvalgte som mener pandemien har gitt sykepleierne anledning til å fortelle om yrket sitt, og få vist frem alt de gjør. Interessen for sykepleie har kanskje aldri vært større enn etter koronautbruddet. Det er positivt. Vi har virkelig fått muligheten til å vise oss frem, sier hun.

Men Lavik har også opplevd at pressen har bommet noen ganger.

– De har blant annet vist bilder av feil institusjon og feil bygninger mens de slår stort opp at «her er et smitte». Journalistene vil ha dramaturgi, men det blir jo litt tragikomisk når det blir helt feil, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.