fbpx – Hvis selvmordsraten for menn skal ned, må gutter bli vant til å bruke helsesykepleierne Hopp til hovedinnhold

– Hvis selvmordsraten for menn skal ned, må gutter bli vant til å bruke helsesykepleierne

Bildet viser Ann Karin Swang
GODT GJØMT: Helsesykepleierleder Ann Karin Swang sier hun måtte lete lenge i regjeringens handlingsplan for forebygging mot selvmord, før hun på side 36 fant et lite avsnitt om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. (Foto: Eivor Hofstad)

– Menn vil ikke plutselig oppsøke hjelpeapparatet når de har blitt 40 år og sliter med selvmordstanker, sier helsesykepleierleder Ann Karin Swang.

Leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF, Ann Karin Swang, har nettopp bladd seg gjennom regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord som ble lagt frem i forrige uke.

– Merkelig

– Det er bra at den kom. Den er kunnskapsbasert, oversiktlig, har gode mål, og det er kjempebra at alle sektorer skal ha et ansvar for å forebygge selvmord.

– Men?

– Men du må leite lenge før du finner oss, sier hun og legger til:

– Det er jo merkelig at vi, som er den eneste yrkesgruppen med spesialutdanning i forebygging for barn og unge, ikke er nevnt i mer enn et lite avsnitt i en 60-siders plan om selvmordsforebygging!

Ann Karin Swang mener dette viser at regjeringen ikke prioriterer skolehelsetjenesten.

– Det så vi da koronakrisen kom til landet: Det første de gjorde, var å ta alle helsesykepleiere ut av jobbene sine og sette dem inn i smittesporingsarbeid.

Hun gir et eksempel:

– På side 16 står det at alle elever skal ha en god relasjon til læreren sin. Ja, flott, men alle barn har også en helsesykepleier. Jeg savner at vi er nevnt der. Og hva med alle de universelle forebyggende og helsefremmende tiltakene vi gjør i skolen?

Egne guttegrupper

Av de 674 menneskene som tok livet sitt i 2018, var 472 av dem menn.

– Hvis selvmordsraten for menn skal ned, må gutter bli vant til å bruke helsesykepleierne. Menn vil ikke plutselig oppsøke hjelpeapparatet når de har blitt 40 år og sliter med selvmordstanker, hvis de ikke har fått det inn på en naturlig måte fra de var små, sier Swang.

Hun minner også om at det er flere som sliter psykisk nå enn før, og at det går lenger ned i alder.

– Nå ser vi ting i barneskolen som vi før bare så i ungdomsskolen. For ti år siden var det helt utenkelig at en gutt tidlig i tenårene tok livet sitt. Nå skjer det, sier hun.

– Hvordan skal dere klare å få guttene til å bruke dere mer?

– Mange steder har vi bare smuler til å drive helsestasjon for ungdom med. Og det er en uting at vi hvert år må søke prosjektmidler til et tilbud som kanskje blir lagt ned året etter, fordi det ikke kommer nye midler. Men vi må prøve å dreie tjenesten mer mot guttene med temaer som fenger dem.

Flere kommuner har hatt god erfaring med egne guttegrupper og guttekvelder, ifølge Swang.

– De må få lov til å ha litt eksklusive tilbud, for hvis vi sier det er åpent for alle, kommer 99 prosent jenter, og da blir det flaut å være den eneste gutten.

Ung gutt tok livet sitt

Da Ann Karin Swang jobbet som helsesykepleier, opplevde hun at en gutt i begynnelsen av tenårene tok livet sitt.

– Jeg og de andre helsesykepleierne følte oss alene om den jobben. Hvor er hjelpeapparatet når du trenger det? Han sto på venteliste til BUP, men ble ikke prioritert, sier hun.

Swang hadde ønsket seg mer tverrfaglig samarbeid for å hjelpe gutten når de visste at han sleit.

– Handler også om somatikk

Ellers synes Swang at handlingsplanen konsentrerer seg mye om psykiatri.

– Men dette handler også om somatikk. Altså selvmord og selvmordstanker hos barn og unge med somatisk sykdom.

Selv har hun hatt flere barn og unge på kontoret sitt som har slitt med ulike somatiske utfordringer. En av dem satt i rullestol med cerebral parese, og en annen hadde en sjelden muskelsykdom.

– Det handler om en sterk følelse av utenforskap i en periode av livet når det er ekstra viktig å føle seg innenfor. Dette temaet behandler ikke handlingsplanen i det hele tatt.

– Tverrfaglig samarbeid

Swang savner at handlingsplanen sier noe om hvordan man kan ha et tverrfaglig samarbeid for barn og unge før de blir alvorlig syke.

– Vi kan godt forebygge, men ikke alene. De gode tiltakene i førstelinjetjenesten mangler i dag. Det ser vi når vi henviser til BUP, og nesten alle saker avvises, fordi vi ikke kan vise til at det er gjort tiltak som er evaluert.

Det er et av kravene for at personen kan henvises til BUP.

– Vi har behov for gode tiltak i førstelinjetjenesten før det blir psykiatri. Derfor er det bra at planen foreslår større utbredelse av Rask psykisk helsehjelp.

Digital satsing

I handlingsplanen nevnes ett eneste nytt tiltak som angår helsesykepleiere:

«Barn og unge gir selv uttrykk for at de ønsker tjenester som er tilgjengelig på digitale flater. Regjeringen vil derfor utvikle digitale tjenester, herunder gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten mer digitalt tilgjengelig. Særlig relevant er det å fortsette arbeidet med prosjektet Digi-helsestasjon», står det.

– Dette applauderer vi selvfølgelig. Vi har etterlyst å være tilgjengelig for eksempel på chattefunksjon, men har fått beskjed om at det ikke er noen plattformer som er trygge nok til det, sier Swang.

Les også:

Regjeringen vil forebygge selvmord med nullvisjon

bildet viser Cecilie Ramona og Else Kåss Furuseth
INGEN FESTIVALFØLELSE: – Handlingsplan er et viktig ord, men det gir ikke akkurat festivalfølelse, sa Else Kåss Furuseth da hun og søsteren Cecilie Ramona (til venstre) ledet regjeringens lansering av handlingsplanen for selvmordsforebygging som ble streamet på nett. (Foto: fra regjeringens streaming 10. september 2020)

I går la regjeringen frem handlingsplanen for å forebygge selvmord. En nullvisjon ble lansert på samme måte som vi har en nullvisjon for skadde og drepte i trafikken. Men sykepleiere innen psykiatri og rus etterlyser sterkere tiltak mot menn.

10. september ledet søstrene Else og Cecilie Ramona Kåss Furuseth regjeringens lansering av handlingsplanen for forebygging av selvmord 2020–2025.

Else påpekte at vi har fått mer åpenhet om selvmord, både hun og søsteren har snakket offentlig om at deres bror og mor valgte den løsningen som utgang av livet. Likevel går ikke selvmordstallene ned.

– Hvorfor klarer vi ikke å få folk til å slutte å ta livet sitt, spurte hun og fikk vel egentlig ikke noe svar på det fra alle politikerne som var møtt opp, inkludert Erna Solberg og helseminister Bent Høie.

Flest menn

De siste ti årene har rundt 600 mennesker i Norge tatt sitt eget liv, hvert eneste år. I 2018 mistet vi 674 mennesker. 472 av dem var menn.

Handlingsplanen får kritikk fra Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus for å mangle sterke tiltak rettet mot menn (se lenger ned i saken).

Nullvisjon for selvmord

På lanseringen ble det snakket mye om at regjeringen i planen innfører en nullvisjon for selvmord på samme måte som vi har hatt en nullvisjon for skadde og drepte i trafikken siden 2002. Tallet på døde i trafikken har gått kraftig ned etter at man fikk en felles samfunnssatsing på dette.

«Regjeringen innfører en nullvisjon for selvmord og ønsker med det å formidle et verdisyn om at vi som samfunn ikke har noen å miste i selvmord. Selvmordsforebygging er et felles ansvar for samfunnet og for tjenestene. Nullvisjonen skal være på samfunnsnivå», står det i planen.

Bent Høie gjorde det klart at alle sektorer har et ansvar her, ikke bare helsesektoren.

bildet viser handlingsplanen

– Jeg har tvilt meg frem til at det var riktig å ha en nullvisjon, sa Bent Høie.

Det som gjorde ham overbevist, er at dette handler om samfunnets perspektiv på selvmord.

– Litt av årsaken til at så mange tar livet sitt hvert år, er at vi tenker at dette er noe vi ikke kan forhindre. At det vil skje uansett. Og hvis vi først starter med den tanken, er det veldig lett å ikke gjøre nok for å hindre det, sa han.

Høie mener det blir helt feil hvis vi sier vi skal ha som mål at vi bare skal ha 100 selvmord i året.

– Hvis vi går inn i dette med at vi som samfunn ikke vil at skal skje, vil viljen til å prioritere og gjøre den tunge jobben bli helt annerledes, sa helseministeren.

Nødknapp på sosiale medier

I pressemeldingen ble det lovet at planen inneholder flere tiltak for å gi rask hjelp og sikre gode behandlingsforløp – fra første kontakt til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Det nevnes tiltak for å sikre tryggere nettbruk for barn og unge, bedret tilgang til lavterskeltilbud, bedre informasjon om forebygging av selvmord og etablering av et nasjonalt forum for forebygging av selvmord, med et tilhørende direktoratssamarbeid.

Det skal også gjennomføres en pilot for å finne ut hvordan man kan kartlegge hvert enkelt selvmord. Ved å kartlegge alle selvmord i Norge, er tanken at man kan finne ut hva som skjedde og hva som kunne blitt gjort for å forhindre det.

Planen behandler også områder som sosiale medier, oppfølging av etterlatte og hvordan en kan begrense tilgang til selvmordsmetoder.

På appen TicToc trender selvmordsvideoer for tiden, og Bent Høie nevnte at de vurderer en nødknapp på sosiale medier, uten at han gikk videre inn på hvordan en slik knapp skulle fungere.

Både Bent Høie og samferdselsminister Knut Arild Hareide nevnte fysiske tiltak som bedre sikring av jernbanespor og bruer som tiltak de vil prioritere fremover.

6 overordnede mål

På bakgrunn av funnene i kunnskapsoppsummeringer og innspill har regjeringen laget seks mål med tilhørende tiltak som skal gjennomføres de neste fem år:

  1. Systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet
  2. Trygg kommunikasjon om selvmord
  3. Begrenset tilgang til metode for selvmord
  4. God hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko
  5. Umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord
  6. Bedre forekomsttall, økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging
Espen Gade Rolland, NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Sentralt fagforum i NSF
Leder for sykepleierforbundets faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, savner større, mer spesifikke og målrettede tiltak mot menn i handlingsplanen. Foto: Marit Fonn

Savner målrettede tiltak mot menn

Norsk sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (NSF-SPoR) mener at det er flott med en egen handlingsplan selvmordsforebygging.

– Tiden er overmoden for revidering av nåværende nasjonale retningslinjer, sier leder Espen Gade Rolland.

Han ser mye bra i handlingsplanen, men savner større, mer spesifikke og målrettede tiltak mot menn.

– Noe av argumentasjonsgrunnlaget til handlingsplanen er at menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Vi etterlyser dermed tiltak som kan gi økt åpenhet og stimulering til utvikling av nye tjenestetilbud tilpasset menns psykiske helse, sier Rolland.

Videre savner han en langt tydeligere satsing lokalt i kommunene, både på bemanning, kompetanse og videreutdanning.

– Oppgavene og ansvar overføres til kommunehelsetjenesten, men dette må også henge sammen med tydelige satsinger, og et likeverdig samarbeid på tvers av tjenesteområdene, sier han.

Rolland understreker at alle må vite hvem man kan kontakte hvis livet blir vanskelig, også i helg og høytid.

– Sykepleiere innen psykisk helse og rusarbeid møter mennesker som sliter. Det er vår plikt å hjelpe, derfor må tjenestene få rammer som legger til rette for å yte god omsorg, noe som kan komme i konflikt med moderne styringsformer, produksjonstall og ventelister, sier han.