fbpx 1 av 5 kommuner har ingen egen helsestasjon for ungdom Hopp til hovedinnhold

1 av 5 kommuner har ingen egen helsestasjon for ungdom

UTILGJENGELIG: Korte åpningstider på helsestasjon for ungdom er et av problemene når en ungdom trenger hjelp og råd.  Illustrasjonsfoto: VH-STUDIO / Mostphotos

Kommunene følger i for liten grad opp anbefalt tilbud om helsestasjon for ungdom. Nå må det komme tydeligere signaler og øremerkede midler fra myndighetene, anbefaler Sex og samfunn i en ny kartlegging.

Nesten 20 prosent av kommunene har ikke egen helsestasjon for ungdom. Det er også stor variasjon i åpningstidene og tilbudene ungdom i kommunene får, og i kvaliteten på tilbudet, ifølge en fersk kartlegging som Sex og samfunn publiserer 10. juni.

Dermed slår Sex og samfunn fast at det på langt nær er et likt tilbud for ungdom i Norges kommuner.

Dagens praksis lever altså ikke opp til kravene i Nasjonal faglig retningslinje for helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

Gratis tilbud

Helsestasjon for ungdom er ment som et supplement til skolehelsetjenesten og er et gratis tilbud ungdom kan oppsøke med spørsmål om prevensjon, kjønnssykdommer, pubertet og psykisk helse, seksuell helse og orientering eller samtaler om vennskap, vanskelige tanker eller andre helseutfordringer.

Rapporten fra Sex og samfunn viser at tilbudet på helsestasjonene for ungdom er for dem fra 13 til 23 år, i gjennomsnitt – aldersgrensene varierer fra sted til sted.

Avstand kan hindre kontakt

Av landets 356 kommuner har 298 svart på spørsmålene fra Sex og samfunn.

82 prosent av kommunene har egne helsestasjon for ungdom. De som ikke har det, samarbeider med andre kommuner, men 14,8 prosent har bare skolehelsetjenesten og eventuelt fastlegen å tilby ungdom som har spørsmål om temaer som prevensjon, graviditet, abort, kjønnssykdommer og spiseforstyrrelser.

For ungdom i kommuner uten tilbudet kan det bety reisevei, utgifter og vanskeligheter med å holde det skjult hvis sensitive problemer gjør at de har behov for å oppsøke helsestasjonen. På mindre steder kan ungdom vegre seg for å oppsøke fastlegen med spørsmål om for eksempel seksuell helse.

Få timer per uke

79 prosent av helsestasjonene har åpent hver uke. Resten har sjeldnere åpent, og enkelte har ikke faste åpningstider. Bare 1 prosent har åpent hver dag. 

Gjennomsnittlig åpningstid er 3,9 timer per uke. Sørlandet har lavest gjennomsnittlig åpningstid per uke, 2,9 timer, mens Østlandet har høyest gjennomsnitt, med 5,5 timer.

Har ikke tilbud til spesielle målgrupper

Bare 6,7 prosent av kommunene hadde tilbud til spesielle målgrupper. Hovedsakelig dreier det seg om tilbud forbeholdt gutter, som regel i form av egne åpningstider, men noen får har også tilbud til LHBTI-ungdom og etniske minoriteter.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant ansatte på helsestasjonene. De etterlyser mer kunnskap, særlig om seksuelt overførbare sykdommer, men også kurs i å sette og fjerne p-stav, mer kompetanse om spiral, rustesting, erfaringskompetanse og sexologi.

Spiral, P-stav og testing

I 10 prosent av kommunene kan helsesykepleier sette inn spiral, i halvparten av kommunene kan helsesykepleier fjerne P-stav, og i 70 prosent av kommunene setter helsesykepleier inn P-Stav.

Alle helsestasjonene tilbyr kondomer, nesten alle prevensjonsveiledning og resept og innsetting av P-stav. Noen færre kan fjerne P-stav, 81 prosent, og 63 prosent kan sette inn spiral.

De fleste helsestasjonene har tilbud om klamydiatest med urinprøve, og mange tester for gonoré. Færre, 26 prosent, kan ta mykoplasmatest og 22 prosent hiv-test.

Det kommer frem i rapporten at tilbudene begrenses av økonomi, det vil si at det ikke alltid er penger til utstyret som trengs.

Helsesykepleier oftest tilgjengelig

Helsesykepleier og lege er tilgjengelig på nesten alle helsestasjonene.

Psykolog er tilgjengelig ved 18 prosent av helsestasjonene, og noen har et tett samarbeid med andre aktører i kommunen om lege, psykolog og rustesting. Flere helsestasjoner har også tilbud om å snakke med psykiatrisk sykepleier, psykiater, barnevernspedagog, sosionom, fysioterapeut, familieterapeut og sexolog.

Må få ressurser

Sex og samfunn ber kommunene prioritere ressurser til helsestasjon for ungdom i form av flere ansatte, bedre utstyr – blant annet blodprøvetakingsutstyr, gynekologisk stol, etikettskrivere. Tilbudet må være mer tilgjengelig for ungdom ved plassering der ungdom ferdes og utvidede åpningstider. Det anbefales faste hele stillinger til helsesykepleiere, og tilgjengelig psykologer, lege, jordmor og sexolog på alle helsestasjoner for ungdom.

Det er også viktig å informere og gjøre ungdom kjent med tilbudet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.