NSF-lederen om tvungen lønnsnemnd: – Nå må politikerne se på systemet

Tirsdag vedtok Stortinget loven som gir tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken i kommunene og i Oslo. Lill Sverresdatter Larsen, leder i Sykepleierforbundet, sier det ikke var uventet.

– Nå må politikerne se på systemet. Jeg mener det er nødvendig å vurdere om det er en reell streikerett i vår sektor, når ni av ti streiker ender i tvungen lønnsnemnd, sier hun.

Les:Slik har det gått når sykepleiere har streiket
Les:Har sykepleiere reell streikerett? spør Anne Hafstad

– Burde snakke med begge sider

Kommunestreiken varte i to uker, før den ble avsluttet av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen på grunn av brannfare ved et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.

I Oslo kommune, som er et eget tariffområde, varte streiken tre dager lenger. Her var det situasjonen i bydel Nordre Aker som førte til at ministeren grep inn og stoppet også denne streiken på grunn av fare for liv og helse.

Les:Her er brevet som stoppet streiken i Oslo

– Sånn det er i dag, gjør Helsetilsynet tilsynelatende ingen selvstendige vurderinger, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– De snakker ikke med ansatte, og ikke med fagforeningene, men baserer seg på opplysningene fra arbeidsgiver. 

Hun mener det som skjedde i Oslo kommune, er et godt eksempel.

– Her var en del av det som ble trukket frem i varselet, ikke relevant, fremholder hun.

For eksempel at det ikke ville bli tatt sårskift og gitt insulin. Men de pasientene dette gjaldt, skulle ikke få utført disse oppgavene på aktuell dag. Derfor var ikke bekymringen om fare for liv og helse relevant på det tidspunktet.

Derfor mener hun Helsetilsynet burde gjort en vurdering ut fra begge siders opplysninger.

– Gjør vurderinger

Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn, fremholder at de gjør selvstendige vurderinger av tilgjengelig informasjon om konsekvensene av streik.

– Helsetilsynet er gitt myndighet til å vurdere om liv og helse er truet som følge av lovlige arbeidskonflikter i helse- og omsorgstjenesten, sier han.

– For å kunne vurdere det, må vi få relevant informasjon om konsekvensene en pågående konflikt har for tjenestene, og særlig hvordan det påvirker pasienter og brukere.

Det er statsforvalterne som innhenter den informasjonen.

– De gjør en selvstendig vurdering av informasjonen de har fått, og av om liv og helse er truet, forklarer Andresen.

Denne vurderingen sendes til Helsetilsynet, sammen med informasjonen og rapportene som helsetjenesten har gitt.

– Dersom dette ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre selvstendige vurderinger, så henter vi ytterligere informasjon direkte fra partene i konflikten, sier Andresen.

– Vi har særlig oppmerksomhet rettet mot at de som er ansvarlige for å yte tjenester, har iverksatt alle tilgjengelige kompenserende tiltak, slik at konsekvensene for liv og helse blir så avgrensede som mulig.

Mener det kan skape uklarhet

Under en pågående konflikt rapporterer Helsetilsynet til Arbeids- og sosialdepartementet via Helse- og omsorgsdepartementet.

– Rapportene synliggjør informasjonskildene, informasjonen vi legger til grunn, og de vurderinger vi har gjort om konflikten påvirker helse- og omsorgstjenestens evne til å dekke befolkningens behov for tjenester, og om liv og helse er truet, sier Jan Fredrik Andresen.

En viktig del av faktagrunnlaget er hvordan dispensasjonsordninger er brukt, og hvilke konsekvenser det har for driften av helse- og omsorgstjenesten.

– I lovlige arbeidskonflikter påhviler det partene et ansvar om å opptre forsvarlig. Vi legger til grunn at partene i samsvar med dette opptrer ansvarlig og troverdig og følger arbeidslivets regler under en konflikt, sier Jan Fredrik Andresen.

Men Helsetilsynet har ikke dialogmøter med de ulike partene.

– Det er fordi dette kan skape uklarheter om roller og ansvar, samt svekke vår legitimitet når det gjelder å vurdere konsekvensene for liv og helse.

Mangelen er ikke løst

I innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen til Stortinget bemerker Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet at bakgrunnen for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, var manglende innvilgelse av dispensasjon fra Unio, og manglende vilje fra Oslo kommune til å søke ytterligere dispensasjon i den konkrete situasjonen der 14 av 30 sykepleiere som skulle på vakt i hjemmetjeneste, var tatt ut i streik.

Til NTB sa Per Olaf Lundteigen at det ikke var tvil om at det var fare for liv og helse.

Til det sier Lill Sverresdatter Larsen at heller ikke han snakket med ansatte som var på vakt.

– Hvis han mener det var fare for liv og helse under denne streiken, så håper jeg han vil holde oppmerksomheten på sykepleiermangelen, og gjøre noe for å sikre bedre bemanning, sier hun.

– For den bemanningen som førte til tvungen lønnsnemnd, er den samme som vanlig helgebemanning.

Per Olaf Lundteigen sier han som stortingsrepresentant må forholde seg til Helsetilsynet.

– Det er ingen på Stortinget som har ment noe om den aktuelle bemanningen, vi lytter til Helsetilsynet, sier han.

– Og i den konkrete situasjonen sa Helsetilsynet at det var fare for liv og helse.

Han viser til at det i ettertid er hevdet at bemanningen som utløste tvungen lønnsnemnd i Oslo kommune, er den samme som vanlig helgebemanning.

– Hvis det er sånn at bemanningen i helgene er til fare for liv og helse, så må Helsetilsynet si fra om det, sier han.

– Det har de ikke gjort, så her er det noe som ikke stemmer.

Men sykepleierbemanningen sier han Senterpartiet vil ha oppmerksomhet på.

– Vi er tydelige på at vi vil øke grunnbemanningen i helsesektoren, både av sykepleiere og helsefagarbeidere. Så ja, det vil vi følge opp, sier han.

SV nedstemt

Da arbeids- og sosialkomiteen avga sin innstilling til Stortinget mandag, var det kun SV som stemte imot å bruke tvungen lønnsnemnd. I Stortinget stemte også Miljøpartiet De grønne og Rødt imot.

I forkant av innstillingen knyttet det seg spenning til hvordan Ap ville stemme. Men sammen med Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte Ap for tvungen lønnsnemnd.

Les innstillingen her: Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Unio og KS i forbindelse med mellomoppgjøret 2021

– Det var en teoretisk mulighet for at Stortinget ville si nei til tvungen lønnsnemnd?

– Ja, og vi er veldig glade for de partiene som har tatt diskusjonen og som stemte nei, sier Lill Sverresdatter Larsen.

SV fremmet også et forslag om å undersøke grunnlaget for de to tvungne lønnsnemndene, og undersøke om denne inngripenen er akseptabel med hensyn til streikeretten og internasjonale forpliktelser. Det forslaget falt, men fikk støtte av SV, Rødt, Miljøpartiet De grønne og en representant fra Senterpartiet og en fra Fremskrittspartiet.

– Hva blir viktig for Sykepleierforbundet fremover?

– Som sagt, å få et system som gir oss reell streikerett. Og det aller viktigste er å beholde sykepleierkompetansen, særlig ute i kommunene, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Sykepleiermangelen er der, og den er ikke løst ved en tvungen lønnsnemnd.

Frivillig lønnsnemnd i sykehusene

Mens streiken i kommunene altså er over, og utfallet i kroner og øre vil bli bestemt av Rikslønnsnemnda, er streiken i sykehusene avsluttet med frivillig lønnsnemnd.

Det ble klart onsdag 16. juni, etter at Helsetilsynet hadde varslet Helse- og omsorgsdepartementet om fare for liv og helse. Konkret gjaldt det en udekket endoskopivakt på Oslo universitetssykehus. Ifølge en pressemelding fra Unio truet arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen med tvungen lønnsnemnd også i dette oppgjøret. 

Lill Sverresdatter Larsen, som er Unios forhandlingsleder i Unio Spekter, valgte derfor å heller be om frivillig lønnsnemnd. Ifølge Unios pressemelding mener hun det gir flere muligheter.

Les mer: Sykehusstreiken er avblåst med frivillig lønnsnemnd

Ta quiz: Hva kan du om streik?