fbpx Kan Rikslønnsnemnda gi de streikende mer? Hopp til hovedinnhold

Tvungen lønnsnemnd: Kan Rikslønns­nemnda gi de streikende mer?

SA STOPP: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avsluttet streikene med tvungen lønnsnemnd. Foto: NTB. Montasje: Nils Kr. Reppen/Sykepleien

Et fåtall ganger har Rikslønnsnemnda gitt mer i lønn til de streikende etter en tvungen lønnsnemnd. Sist gang ble det ikke godt mottatt av verken arbeidsgiverne eller Riksmekleren. Nemndlederen derimot ble en evig helt i noen andres øyne.

Fredag 4. juni i år ble det brukt tvungen lønnsnemnd mot de streikende i Unio kommune. Blant dem 1900 streikende sykepleiere.

Mandag 7. juni ble streiken i Unio Oslo også underlagt tvungen lønnsnemnd av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre). Her streiket 249 sykepleiere.

Stortinget neste

Neste skritt i saken er at Stortinget skal stemme over regjeringens vedtak om tvungen lønnsnemnd. Godkjenner Stortinget den tvungne lønnsnemnden, overlates det til Rikslønnsnemnda å ta en avgjørelse, og nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene. 

– Når Stortinget er samlet, er det vanlig at tvungen lønnsnemnd vedtas i en særlov, og i praksis har flertallet stilt seg bak dette når det handler om liv og helse, ifølge Unios nettsider.

Riksmekler og Rikslønnsnemnda to ulikheter

Før det legger også Riksmekleren frem en skisse til løsning, stort sett pleier den å være basert på arbeidsgivers siste tilbud. Riksmekleren har ikke noe med Rikslønnsnemnda å gjøre. Det er to atskilte institusjoner.

Nemnda har allerede tre andre saker hvor behandlingen er tidsbestemt, en i juni og to i august. Dato for når Unio kommune-streiken og Oslo-streiken skal behandles i nemnda, er ikke kjent nå.

Dette er Rikslønnsnemnda

Rikslønnsnemnda består av tre faste, uavhengige medlemmer, en fra NHO og LO og to fra de berørte partene i konflikten, i dette tilfellet KS på arbeidsgiversiden og Unio kommune, som Norsk Sykepleierforbund (NSF) er en del av.

DE TRE UAVHENGIGE: Erling Barth, Liv Synnøve Taraldsrud og Bjørnar Borvik. Foto: Institutt for samfunnsforskning og NTB

Liv Synnøve Taraldsrud

Nemnda velges for tre år. De tre nøytrale medlemmene som sitter der i dag er:

Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver i Kongsberg og Eiker tingrett, satt som leder av nemnda da sykepleierne ble utsatt for tvungen lønnsnemnd sist gang. Streiken ble avsluttet i november 2018, og saken kom opp for nemnda i mars 2019. Nemnda fulgte riksmeklerens skisse og ga ingen ytterligere tillegg ut over arbeidsgivers siste bud.

NSF med raseri og skuffelse

I 2019 reagerte NSFs daværende leder med raseri.

– Dette er å bli kneblet på hender og føtter, sa daværende NSF-leder Eli Gunhild By den gang.

RIKSLØNNSNEMNDAS LEDER I 1992: George Frederik Rieber-Mohn, Tove Stangnes (innfelt) ledet Norsk Hjelpepleierforbund i 1992, faksimile av teksten fra kjennelsen. Foto: NTB

Helten Georg Fredrik Rieber-Mohn

Rikslønnsnemnda bruker i 99 prosent av alle tilfeller den anbefalingen riksmekleren skisserer. Men for over 30 år siden skjedde det noe uvanlig.

Daværende leder for nemnda, Georg Fredrik Rieber-Mohn, som mange kanskje husker best som riksadvokat (1986–1997) og senere høyesterettsdommer (1997-2007), gjorde noe helt annet.

Det var Norsk Hjelpepleierforbund (NHF) som tok ut 28 000 medlemmer i streik lørdag 4. juli 1992, KS var motpart.

Streiken varte i seks timer, den ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

Begrunnelsen for inngrepet var ifølge en rapport fra helsedirektør Torbjørn Mork at man «anså situasjonen som så alvorlig at det kunne være fare for liv og helse innen flere områder av helsevesenet», står det i FAFO-rapporten om tvungen lønnsnemnd i perioden 1990–2012.

Nemnda fulgte ikke skissen

Rikslønnsnemndas flertall ga «uttrykk for forståelse for den irritasjon tilbudet fra KS har vakt i NHF. Det må sies å være uttrykk for en lite smidig holdning når KS presenterer et tilbud som i det ytre klart framtrer som en forverring av den lønnsmessige posisjon for en gruppe arbeidstakere», sitat fra kjennelsen i oktober 1992.

Faksimile fra kjennelsen i 1992

Kostet kommunene 140 millioner

Ifølge nemnda ville endringen av stillingskode for hjelpepleierne koste kommunene 140 millioner. Det ble også nevnt at endringen ikke skulle komme i konflikt med sykepleiernes lønninger.

– Vi hadde ingen anelse om at avgjørelsen skulle gå i vår favør, men vi ble godt mottatt i møtene med nemnden, forteller tidligere leder for Norsk Hjelpepleierforbund (NHF) Tove Stangnes.

Ikke populært i NSF

Kjennelsen ble dårlig mottatt av ledelsen i NSF, de mente at det ble for liten avstand til sykepleiernes lønn. Men jeg husker at vi også fikk gratulasjoner og støtte fra sykepleiere «på gulvet», skriver Tove Stangnes i en e-post.

Laila Dåvøy, daværende leder i NSF, skrev en leder i Sykepleien hvor hun gratulerte hjelpepleierne, men påpeker også at lønnsforskjellene mellom høyskoleutdannet personell og personell utdannet på videregående skole bør være større. 

Møttes igjen

– Rieber-Mohn ble en helt i NHF, for alltid, sier Stangnes.

De møtte hverandre igjen da Stangnes ble meddommer i arbeidsretten.

Fratar folk streikeretten

– Bruken av tvungen lønnsnemnd er Norge dømt for i ILO, fordi man bruker den altfor tidlig. Begrunnelsen denne gangen, om risiko for mulig brann i et avfallsanlegg i Fredrikstad, var syltynn, sier Stangnes.

– Grupper som er underbemannet, har ingen reell streikerett, det er NSFs leder dyktig til å få frem. Regjeringen viser liten respekt for streikeretten, sier Stangnes.

Kilder: Sykepleien, FAFO-rapporten av Åsmund Arup Seip, Rikslønnsnemndas kjennelse 1992

NB! Vi må tilbake til 1966 for å finne et annet eksempel hvor nemnda ga et lønnstillegg til de streikende etter nemndbehandling.

Les også: Slik har det gått når sykepleierne har streiket

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.