fbpx Høyesterett om Grefsenhjemmet: Støtter NSF-sykepleierne Hopp til hovedinnhold

Høyesterett om Grefsenhjemmet: Støtter NSF-sykepleierne

Magnus Buflod, advokat i NSF
VIDERE TIL ARBEIDSRETTEN: NSF-sykepleierne vant. Men for å få utbetalt lønnstillegget, må saken en ny runde i retten. Det vil si Arbeidsretten. – Antakelig vil det skje rundt årsskiftet, sier NSF-advokat Magnus Buflod.  Foto: Marit Fonn

Hadde arbeidsgiver rett til å ta lønnstillegget fra sykepleierne? Lagmannsretten sa ja. En enstemmig Høyesterett sier nei.

Høyesterett var enig med sykepleierne i at arbeidsgiver ikke hadde rett til å ta lønnstillegget fra dem.

Retten var enig i at:

  • Lønnstillegget var en del av sykepleiernes individuelle arbeidsavtale, og at 
  • Grefsenhjemmet hadde ikke rett til å ta tillegget fra dem i kraft av styringsretten.

– En viktig delseier

– Det er en viktig delseier for de ti medlemmene våre, at Høyesterett har avgjort saken i tråd med deres syn, sier Magnus Buflod, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Hvorfor delseier? Dommen fra Høyesterett var jo enstemmig?

– For at medlemmene skal få utbetalt tilleggene, må også Arbeidsretten være enig i at lønnstillegget ikke er i strid med den nye tariffavtalen med NHO.

– Regner du med at Arbeidsretten er enig?

– Det er aldri mulig å forutsi en dom, sier Buflod.

– NSF må gå til søksmål, da, på vegne av sykepleierne?

– Ja, mot NHO. Jeg regner jeg med at en sak vil komme opp rundt årsskiftet, sier NSF-advokaten.

Les om bakgrunnen her: Sykepleiere i Høyesterett: – Vi oppfatter det som at vi er satt ned i lønn

Gikk til sak i 2017

NSF har bistått de ti sykepleierne fra 2017, da de gikk til sak mot sin arbeidsgiver Grefsenhjemmet.

Arbeidsgiver tok fra dem et lønnstillegg da de skiftet arbeidsgiverforening fra Virke til NHO.

De tapte både i tingretten og i lagmannsretten, men vant altså i Høyesterett. Dommen falt 3. juni.

– Denne dommen har betydning langt utover de ti medlemmene, sier Buflod.

Les om bakgrunnen her: Sykepleiere i Høyesterett: – Vi oppfatter det som at vi er satt ned i lønn

Dette har skjedd
  • Lønnstillegget (stabiliseringstillegget) ble først tariffavtalt med Oslo kommune i 1998. Tilsvarende avtale ble inngått med Virke.
  • Flere sykepleiere på Grefsenhjemmet fikk derfor dette tillegget.
  • Grefsenhjemmet skiftet arbeidsgiverorganisasjon fra Virke til NHO i 2014. NHO har ikke tilsvarende tariffavtale, og tillegget ble derfor tatt fra sykepleierne.
  • I 2017 saksøkte ti sykepleiere Grefsenhjemmet med bistand fra Norsk Sykepleierforbund.

– Må anses som et individuelt lønnsvilkår

Høyesterett mener at:

  • Stabiliseringstillegget som sykepleierne på Grefsenhjemmet hadde avtalt i særavtalen med Virke, må anses som et individuelt lønnsvilkår med grunnlag i den enkeltes individuelle arbeidsavtale.
  • Lønnsvilkåret falt ikke bort etter at Virke-avtalen og særavtalen opphørte.
  • Arbeidsgiver kunne ikke fjerne lønnsvilkåret med grunnlag i styringsretten.

– Faller ikke bort som en direkte følge av tariffavtalens opphør

Høyesterett mener at «bestemmelser i tariffavtalen som har blitt en del av den individuelle arbeidsavtalen ikke faller bort som en direkte følge av tariffavtalens opphør».

Tariffavtalen «har individuell ettervirkning med grunnlag i den individuelle arbeidsavtalen».

Retten mener at endringer i avtalevilkårene – altså ansiennitetstillegg som inngår som en del av den ordinære lønnen – må skje på avtalegrunnlag. Enten individuelt eller gjennom tariffavtale eller gjennom reglene om endringsoppsigelse.

«Lønn er den sentrale ytelsen fra arbeidsgiveren i arbeidsavtalen», står det i dommen.

NSF-leder: – Blir mindre å tjene på tariffhopping

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er blant dem som har ventet på denne dommen.

– Tre rettsrunder, og endelig medhold. Hva betyr dommen for sykepleiere generelt?

– Vi ser at en del arbeidsgivere velger å bytte arbeidsgiverorganisasjon for å svekke de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. At Høyesterett slår fast at tidligere vilkår ikke faller bort av seg selv, styrker vår forhandlingsposisjon ved disse overgangene, sier NSF-lederen.

– Resultatet innebærer også at det er mindre å tjene på tariffhopping for arbeidsgiverne. Dommen avklarer dermed viktige spørsmål for vårt arbeid med å ivareta medlemmenes interesser, sier Larsen.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.