fbpx – Kan arbeidsgiver sette ansatte ned i lønn? Det handler denne saken om Hopp til hovedinnhold

– Kan arbeidsgiver sette ansatte ned i lønn? Det handler denne saken om

Magnus Buflod, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF)
ET VANLIG LØNNSTILLEGG? – Vi mener at stabiliseringstillegg ikke skal behandles annerledes enn andre lønnstillegg de ansatte har fått, sier NSF-advokat Magnus Buflod, som bistår ti sykepleiere som har anket dommen fra tingretten. Dom i lagmannsretten er ventet i løpet av september. Foto: Marit Fonn

Skal ti sykepleiere på Grefsenhjemmet beholde eller miste lønnstillegget de fikk i 2014? Det skal avgjøres i lagmannsretten.

Ansatte på Grefsenhjemmet i Oslo fikk for flere år siden et ekstra lønnstillegg, kalt stabiliseringstillegg.

– Da Grefsenhjemmet gikk fra å være medlem i Virke til NHO, ble dette tillegget tatt fra sykepleierne, sier Magnus Buflod, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Spørsmålet er om arbeidsgiver er berettiget til å sette ned lønnen. Vi mener at stabiliseringstillegg ikke skal behandles annerledes enn andre lønnstillegg de ansatte har fått, sier Buflod.

Han bistår ti sykepleiere i ankesaken som ble behandlet i Borgarting lagmannsrett 19. og 20. august.

Saken ble først behandlet i Oslo tingrett i 2019. Da vant arbeidsgiver frem.

11 000 kroner etter fire år

– Lønnstillegget det er snakk om, ble først tariffavtalt med Oslo kommune i 1998. Tilsvarende avtale ble også inngått med Virke, sier Magnus Buflod.

Avtalen innebærer dette:

  • Sykepleiere på sykehjem får 11 000 kroner etter fire år på samme arbeidsplass.
  • Etter 12 år øker tillegget til 15 000 kroner.
  • For enkelte lederstillinger er tillegget på 7000 kroner.

– Saken som går for retten, viser interessemotsetningene: Arbeidsgiver ønsker å stå fritt til å endre arbeidsvilkårene, mens arbeidstakerne ønsker at endringer må bygge på avtale, sier Buflod.

– En individuell rettighet

– Hvorfor tapte dere i tingretten?

– Tingretten la til grunn at det er ingen alminnelig lære om individuell ettervirkning av tariffavtaler, i hvert fall ikke når den tidligere tariffavtalen erstattes av en ny. NSF mener denne begrunnelsen er uholdbar, sier Buflod.

Oslo tingrett konkluderte med at stabiliseringstillegget falt bort da Virke-overenskomsten opphørte. Grefsenhjemmet er dermed ikke lenger forpliktet til å betale stabiliseringstillegget, og skal frifinnes, ifølge dommen.

NHO-advokaten: – Ikke god personalpolitikk å opprettholde skiller

Joakim Augeli Karlsen er advokat i NHOs advokattjenester og representerer Grefsenhjemmet, som er ankemotpart i saken.

– Hva mener du denne saken handler om?

– Saken handler om at Stiftelsen Grefsenhjemmet ikke ser noen grunn til å opprettholde et særtillegg bare for sykepleiere med ansiennitet fra Oslo når et slikt tillegg ikke følger av tariffavtalen stiftelsen er bundet av, skriver Joakim Augeli Karlsen i en e-post.

– Grefsenhjemmet ønsker og praktiserer en helhetlig personalpolitikk der en ikke skiller mellom likeverdig ansiennitet fra Oslo kommune og for eksempel Ahus. Det er ikke god personalpolitikk å opprettholde skiller mellom ansatte som ikke er faglig begrunnet.

– Andre ordninger oppveier særtillegget

– Men er det ikke flaut å sette ned lønnen til ansatte sykepleiere?

– Grefsenhjemmet har i stedet etablert andre ordninger som i sum oppveier, og mer enn det, særtillegget for ansiennitet for Oslo kommune, skriver NHO-advokat Joakim Augeli Karlsen.

Han legger til:

– Grefsenhjemmets avlønning ligger godt over minstelønnssatsene i tariffavtalen, og de ansatte uttrykker stor tilfredshet med arbeidsforholdene.

NSF: – Blir del av arbeidsavtalen

– Når NSF inngår tariffavtaler for sine medlemmer, blir vilkårene som står i tariffavtalen, del av medlemmenes arbeidsavtale med arbeidsgiver. Disse vilkårene faller ikke bort, selv om tariffavtalen opphører. Med mindre NSF og arbeidsgiverforeningen er enige om det, sier Magnus Buflod.

At vilkårene ikke faller bort i det individuelle arbeidsforholdet, omtales som «individuell ettervirkning», sier NSF-advokaten.

NSF: – Ingen motstrid å tjene mer enn minstelønn

– Når det kommer en ny tariffavtale, i dette tilfellet pleie- og omsorgsoverenskomsten, på Grefsenhjemmet, er det vilkårene i denne tariffavtalen som fastsetter vilkårene i de individuelle arbeidsavtalene, sier Buflod.

Uenigheten gjelder begrepet «motstrid»:

– Er det motstrid mellom det du hadde fra før, og det som står i din nye tariffavtale, er det den nye tariffavtalen som gjelder, sier Buflod.

– Men den inneholder ikke noe om tillegget. Da er det vel motstrid?

– Nei, den nye tariffavtalen sier ikke noe om tillegget. Den regulerer bare minstelønn. Det betyr at tariffavtalen bare setter et gulv for hvor lav lønnen kan være, ikke et tak.

– Lønnstillegget de ansatte allerede har fått, er en del av lønnen til sykepleierne. Det blir ikke noe motstrid av at de ansatte tjener 11 000, 15 000 eller enda mer enn minstelønn. Vi kan derfor ikke se at det er noen motstrid, sier NSF-advokaten.

Det er altså motparten uenig i.

– Merkelig personalpolitikk

– Kan arbeidsgiver sette ansatte ned i lønn? Det er det saken handler om, sier Buflod.

– I flyselskapene forhandler de nå om lønnsnedsettelse med de tillitsvalgte. Det kan de tillitsvalgte avtale for å redde flypersonalets arbeidsplasser. Ved Grefsenhjemmet har arbeidsgiver ment at de kan sette ned lønnen etter eget forgodtbefinnende. Det er et høyst spesielt standpunkt, og at det skjer i en tid med skrikende mangel på sykepleiere er en merkelig personalpolitikk, sier NSF-advokaten.

– Ville ha billigere tariffavtaler

Buflod viser til at i 2014 valgte flere arbeidsgivere å bytte arbeidsgiverorganisasjon for å få billigere tariffavtaler.

– Denne form for tariffhopping har NSF jobbet aktivt for å motvirke. Både gjennom tariffoppgjørene, særlig på NHO-området, og ved å følge opp saker for medlemmer for å hindre at deres vilkår forringes. Slik som denne på Grefsenhjemmet, sier Buflod.

Dom i ankesaken er ventet i løpet av september.