fbpx Koronavaksine: Anbefaler å aspirere i Danmark, ikke i Norge Hopp til hovedinnhold

Koronavaksine: Anbefaler å aspirere i Danmark, ikke i Norge

ANBEFALER ASPIRERING I DANMARK: For å sikre at koronavaksinen settes i muskel og ikke i blodåre, anbefales det i Danmark å aspirere før koronavaksinen injiseres.

De gjør det som en forsiktighetsregel, før man vet mer om årsakene til alvorlige bivirkninger.

De danske legene Torben Sørensen og Niels Høiby vakte i mars oppmerksomhet med sin teori om at injeksjonsteknikk kan forklare de sjeldne, men voldsomme bivirkningene som knyttes til koronavaksinen fra Astrazeneca.

De lurer på om reaksjonen skyldes at vaksinen er satt i blodbanen, og ikke i muskelen, slik den skal. Og at det kan ha ført til en systemisk og inflammatorisk reaksjon som kan føre til dannelse av små blodpropper, blant annet i lungene.

Om injeksjonsteknikk kan ha noe å si, er noe det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) diskuterer når de vurderer alle aspekter ved vaksinen og vaksineringen.

Internasjonale anbefalinger

De to danske legene har særlig reagert på at det ikke aspireres før vaksinen settes.

«Når man vaksinerer, er det viktig å sikre at vaksinen ikke går direkte inn i blodbanen», sier Torben Sørensen til Sundhedspolitisk tidsskrift.

Å aspirere innebærer å trekke stempelet litt tilbake.

«Hvis det kommer blod i stempelet på kanylen, indikerer det at nålespissen har gått inn i et av de mange blodkarene i skuldermuskelen. Skjer det, skal man stikke et annet sted,» sier han.

Men Statens Serum Institut (SSI), den danske versjonen av Folkehelseinstituttet (FHI), anbefaler normalt ikke å aspirere før man gir vaksine til voksne og barn i lår- eller deltamuskel.

– Dette er i overensstemmelse med internasjonale anbefalinger fra for eksempel Verdens helseorganisasjon og Center for Disease Control og de øvrige nordiske landene, sier Peter S.H. Andersen, avdelingslege og teamleder for infektionsepidemiologi og forebyggelse ved SSI.

– Kan ikke helt utelukkes

Den danske Sundhedsstyrelsen, som tilsvarer det norske Helsedirektoratet, anbefalte likevel aspirasjon som et forsiktighetsprinsipp, da de laget retningslinjer for vaksinering mot covid-19.

Nå anbefaler også SSI å aspirere før koronavaksinen gis. Dette gjelder alle typer koronavaksiner, både i deltamuskelen, og lårmuskel i de tilfellene der bruk av deltamuskel ikke er mulig.

Les anbefalingen her: Intramuskulær injeksjon på børn og voksne

– I forbindelse med at EMA begynte å undersøke tilfellene med blodpropp og lavt antall blodplater hos noen få vaksinerte, valgte SSI å anbefale aspirasjon før koronavaksine settes, sier Peter S.H. Andersen.

Dette gjøres som en forsiktighetsregel inntil videre.

– Dette skjedde ikke som en direkte konsekvens av hypotesen som ble reist i danske medier, sier han.

– Men primært fordi det var en del av et viktig signal fra EMA, og for å sikre en felles anbefaling mellom danske myndigheter.

– Har dere grunn til å tro at det er en sammenheng mellom injeksjonsteknikk og disse sjeldne, men alvorlige bivirkningene?

– Nei. Meg bekjent er det ingen konkrete data som viser en sammenheng mellom injeksjonsteknikk og disse bivirkningene, sier han.

– På den annen side kan det ikke helt utelukkes at hel eller delvis deponering av vaksinen i et blodkar kan føre til en kraftigere immunologisk respons, som ser ut til å være mekanismen bak hyperaktiveringen av koagulasjonssystemet. Derfor tar vi i bruk forsiktighetsregelen til dette er nærmere avklart.

– Har spørsmålet om å aspirere eller ikke vært tema før disse bivirkningene ble kjent?

– SSI har som sagt ikke anbefalt aspirasjon på mange år. Derfor er det også misvisende å kalle manglende aspirasjon «gal injeksjonsteknikk», påpeker Andersen.

– Sundhedsstyrelsen anbefaler normalt heller ikke å aspirere før andre typer vaksiner. Aspirasjon forlenger vaksinasjonstiden og kan være forbundet med ubehag. Omvendt er det ikke faglig feil å aspirere, med hensyn til vaksinens effekt i kroppen.

Bildet viser en helsearbeider som trekker opp en koronavaksine.
GJØR KLAR VAKSINE: Her er det koronavaksine fra Astrazeneca som trekkes opp i London. Det er etter injeksjoner med denne vaksinen det er sett alvorlige bivirkninger med blodpropper, blødninger og lavt antall blodplater. EUs legemiddeltilsyn ser en sammenheng mellom tilfellene og vaksinen. Årsaken er ikke klarlagt. Foto: Dinendra Haria/Zuma Press/NTB

Snur alle steiner

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, sier teorien om injeksjonsteknikk vurderes i Norge, som i resten av Europa.

– Men så langt vi kan se, er det mindre sannsynlig at feil injeksjonsteknikk er årsaken, sier han.

– Det henger blant annet sammen med antallet viruspartikler i vaksinen. Vi tror ikke de er mange nok til å utløse en reaksjon som rammer alle blodplatene i hele kroppen.

– Har det vært diskutert å gi råd om å aspirere før man vaksinerer?

– Ja. Selv om norske eksperter ikke har stor tiltro til teorien, så snur vi alle steiner. Det er viktig å holde alle muligheter åpne og ikke binde seg til én teori, understreker Madsen.

Om det skulle komme en anbefaling om å aspirere også i Norge, kan det skje på to måter. Enten ved at det blir tatt inn i bruksanvisningen for vaksinene. Da vil det gjelde for alle som skal sette dem. Eller ved at Norge lager en nasjonal anbefaling om å aspirere. Det er det i så fall Folkehelseinstituttet (FHI) som avgjør.

Endrer ikke norsk anbefaling nå

Sara Viksmoen Watle, overlege i FHI, sier at ingen vaksiner skal injiseres i blodårer.

– Det anbefales likevel ikke å aspirere før intramuskulær- og subkutan vaksineinjeksjon, forutsatt at vaksinen settes på riktig sted, sier hun.

I instruksjonsmateriell for norske helsearbeidere som skal sette koronavaksine, står det tydelig: Det er ikke nødvendig å aspirere.

– Vaksinasjon på riktig injeksjonssted, enten lårets for- eller lateralside hos de minste barna og deltamuskelen hos større barn og voksne, medfører ikke risiko for å injisere intravenøst, fordi det ikke er noen store blodkar på disse stedene, forklarer Watle i FHI.

Nye anbefalinger for dette kom fra Verdens helseorganisasjon i 2015. Bakgrunnen var at aspirasjon kan medføre mer smerte og inflammasjon ved vaksinasjon, på grunn av mikrotraume på injeksjonsstedet.

– Hvorvidt det kan være en årsakssammenheng mellom de alvorlige tilfellene av blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater og vaksinasjon med Astrazeneca-vaksine, er fortsatt under utredning, påpeker hun.

– Det er mange teorier om hva som eventuelt kan være mekanismene dersom dette er forårsaket av vaksinen, og alle disse vurderes nå av fageksperter, sier Sara Viksmoen Watle.

– Vurderinger av om intravasal injeksjon kan være en del av mekanismen, diskuteres også. Men foreløpig anses dette som mindre sannsynlig, og det anbefales ikke endring av vaksinasjonspraksis nå.

Glad for at det skal aspireres

Niels Høiby, den ene av de to danske legene som pekte på en mulig sammenheng mellom vaksinasjonsteknikk og de alvorlige bivirkningene, er glad for at SSI i Danmark nå anbefaler å aspirere. Høiby, som er professor i medisinsk mikrobiologi ved Rigshospitalet i København, sier leger og sykepleiere er vant til å aspirere før de setter intramuskulære injeksjoner.

– Ved barnevaksinasjon i første leveår er blodkarene så små og barna så urolige for vaksinasjonene i lårmuskelen, at det neppe er en risiko for å injisere i blodkar, sier han.

– Så da er det ok ikke å aspirere. Men covid-19-vaksine til voksne skal settes i deltamuskelen, der det er mange store kar, så der er det risikabelt å la være.

Niels Høiby sier han har fått overveldende positiv respons på utspillet, både fra leger, sykepleiere, og andre helsearbeidere.

– Men også fra folk utenfor helsevesenet, journalister, forskere og professorkolleger, sier han.

Sammen med Preben Sørensen har han skrevet en artikkel om teorien som nettopp er sendt inn til et vitenskapelig tidsskrift.

Sjeldne, men alvorlige bivirkninger etter vaksine
  • Både Norge og Danmark har inntil videre satt koronavaksinene fra Astrazeneca på pause.
  • Årsaken er tilfeller av sjeldne, men alvorlige bivirkninger som knyttes til vaksinen.
  • Det europeiske legemiddelkontorets komité for legemiddelovervåkning (PRAC) konkluderte 7. april med at det er en sammenheng mellom vaksinen og tilfellene med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger.
  • Dette skal nå omtales som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen, ifølge Legemiddelverket
  • Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) mener likevel at nytten av vaksinen er større enn risikoen.
Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Nesten alle voksne i Norge har nå fått tilbud om koronavaksine. Folkehelseinstituttet (FHI) regner i hovedsak med å være ferdig med å sette førstedosene om rundt to uker.

– Med de vaksineforsyninger vi har oversikt over, og det tempoet som er ute i kommunene nå, antar vi at det blir omtrent i uke 32 (9. – 15. august), opplyser overlege Preben Aavitsland i FHI til NTB.

Ikke alle har fått tilbud om vaksine ennå, men stadig flere kommuner er nær slutten, opplyser Aavitsland.

– Kommunene har ulike innkallingsordninger. Dersom man fortsatt venter på første dose, også om man har sagt nei takk tidligere, må man sjekke kommunens hjemmeside. Det skal ikke være lang ventetid nå. Noen kommuner har også drop-in, sier Aavitsland.

– 80 prosent fullvaksinert om 6–8 uker

FHI har foreløpig konsentrert seg om å bli ferdig med å vaksinere alle som ønsker første dose koronavaksine, før man eventuelt vurderer å framskynde andredoser der det er mulig.

I dag tilbys de fleste de to dosene med tolv ukers mellomrom.

– Vi anbefaler å fortsette med dagens vaksinasjonsstrategi (altså inntil tolv ukers intervall mellom første og andre dose for personer under 65 år som ikke tilhører risikogruppene) inntil videre. Så snart vaksinetilgangen gjør det mulig, bør intervallet forkortes noen uker, skriver FHI i sin siste risikovurdering, som kom mandag.

Der kommer det også frem at FHI regner med at 80 prosent av den voksne befolkningen er fullvaksinert om seks til åtte uker, slik at «viruset får hemmet sin spredningsevne betydelig».

– Det vil ha avgjørende betydning. Vaksinasjon er den viktigste faktoren for å holde epidemien under kontroll, og vaksinasjon kan erstatte mange av de andre tiltakene, sier Aavitsland til NTB.

Smitten stiger

Smittetrenden i Norge er nå stigende, men FHI vurderer i sin siste risikovurdering at en økning i smitten vil ha liten konsekvens for befolkningen, helsetjenesten og for sykehusene. Årsaken er at stadig flere nordmenn er vaksinert.

– Faren for overbelastning av sykehusene i denne perioden vil sannsynligvis være liten, også fordi færre av de smittede vil få alvorlig forløp. Kommunene må håndtere utbrudd. Smitteoppsporingen kan bli krevende når pasientene har hatt mange nærkontakter, men i lys av høy vaksinasjonsdekning kan smittesporings- og karanteneregimet justeres, skriver FHI i risikovurderingen.

3 433 640 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk onsdag. 1 749 548 personer har fått andre dose.

63,7 prosent av befolkningen har dermed fått første dose, mens 32,5 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 80,2 og 40,9 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 19 132 personer fikk første dose tirsdag, og 7 969 personer fikk andre dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Viken (86,4 prosent) og Oslo (85 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (71,4 prosent) og Nordland (72,2 prosent). For andre dose ligger fylkene Innlandet (43,5 prosent) og Vestfold og Telemark (43,3 prosent) best an.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.