fbpx Koronavaksine: Anbefaler å aspirere i Danmark, ikke i Norge Hopp til hovedinnhold

Koronavaksine: Anbefaler å aspirere i Danmark, ikke i Norge

ANBEFALER ASPIRERING I DANMARK: For å sikre at koronavaksinen settes i muskel og ikke i blodåre, anbefales det i Danmark å aspirere før koronavaksinen injiseres.

De gjør det som en forsiktighetsregel, før man vet mer om årsakene til alvorlige bivirkninger.

De danske legene Torben Sørensen og Niels Høiby vakte i mars oppmerksomhet med sin teori om at injeksjonsteknikk kan forklare de sjeldne, men voldsomme bivirkningene som knyttes til koronavaksinen fra Astrazeneca.

De lurer på om reaksjonen skyldes at vaksinen er satt i blodbanen, og ikke i muskelen, slik den skal. Og at det kan ha ført til en systemisk og inflammatorisk reaksjon som kan føre til dannelse av små blodpropper, blant annet i lungene.

Om injeksjonsteknikk kan ha noe å si, er noe det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) diskuterer når de vurderer alle aspekter ved vaksinen og vaksineringen.

Internasjonale anbefalinger

De to danske legene har særlig reagert på at det ikke aspireres før vaksinen settes.

«Når man vaksinerer, er det viktig å sikre at vaksinen ikke går direkte inn i blodbanen», sier Torben Sørensen til Sundhedspolitisk tidsskrift.

Å aspirere innebærer å trekke stempelet litt tilbake.

«Hvis det kommer blod i stempelet på kanylen, indikerer det at nålespissen har gått inn i et av de mange blodkarene i skuldermuskelen. Skjer det, skal man stikke et annet sted,» sier han.

Men Statens Serum Institut (SSI), den danske versjonen av Folkehelseinstituttet (FHI), anbefaler normalt ikke å aspirere før man gir vaksine til voksne og barn i lår- eller deltamuskel.

– Dette er i overensstemmelse med internasjonale anbefalinger fra for eksempel Verdens helseorganisasjon og Center for Disease Control og de øvrige nordiske landene, sier Peter S.H. Andersen, avdelingslege og teamleder for infektionsepidemiologi og forebyggelse ved SSI.

– Kan ikke helt utelukkes

Den danske Sundhedsstyrelsen, som tilsvarer det norske Helsedirektoratet, anbefalte likevel aspirasjon som et forsiktighetsprinsipp, da de laget retningslinjer for vaksinering mot covid-19.

Nå anbefaler også SSI å aspirere før koronavaksinen gis. Dette gjelder alle typer koronavaksiner, både i deltamuskelen, og lårmuskel i de tilfellene der bruk av deltamuskel ikke er mulig.

Les anbefalingen her: Intramuskulær injeksjon på børn og voksne

– I forbindelse med at EMA begynte å undersøke tilfellene med blodpropp og lavt antall blodplater hos noen få vaksinerte, valgte SSI å anbefale aspirasjon før koronavaksine settes, sier Peter S.H. Andersen.

Dette gjøres som en forsiktighetsregel inntil videre.

– Dette skjedde ikke som en direkte konsekvens av hypotesen som ble reist i danske medier, sier han.

– Men primært fordi det var en del av et viktig signal fra EMA, og for å sikre en felles anbefaling mellom danske myndigheter.

– Har dere grunn til å tro at det er en sammenheng mellom injeksjonsteknikk og disse sjeldne, men alvorlige bivirkningene?

– Nei. Meg bekjent er det ingen konkrete data som viser en sammenheng mellom injeksjonsteknikk og disse bivirkningene, sier han.

– På den annen side kan det ikke helt utelukkes at hel eller delvis deponering av vaksinen i et blodkar kan føre til en kraftigere immunologisk respons, som ser ut til å være mekanismen bak hyperaktiveringen av koagulasjonssystemet. Derfor tar vi i bruk forsiktighetsregelen til dette er nærmere avklart.

– Har spørsmålet om å aspirere eller ikke vært tema før disse bivirkningene ble kjent?

– SSI har som sagt ikke anbefalt aspirasjon på mange år. Derfor er det også misvisende å kalle manglende aspirasjon «gal injeksjonsteknikk», påpeker Andersen.

– Sundhedsstyrelsen anbefaler normalt heller ikke å aspirere før andre typer vaksiner. Aspirasjon forlenger vaksinasjonstiden og kan være forbundet med ubehag. Omvendt er det ikke faglig feil å aspirere, med hensyn til vaksinens effekt i kroppen.

Bildet viser en helsearbeider som trekker opp en koronavaksine.
GJØR KLAR VAKSINE: Her er det koronavaksine fra Astrazeneca som trekkes opp i London. Det er etter injeksjoner med denne vaksinen det er sett alvorlige bivirkninger med blodpropper, blødninger og lavt antall blodplater. EUs legemiddeltilsyn ser en sammenheng mellom tilfellene og vaksinen. Årsaken er ikke klarlagt. Foto: Dinendra Haria/Zuma Press/NTB

Snur alle steiner

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, sier teorien om injeksjonsteknikk vurderes i Norge, som i resten av Europa.

– Men så langt vi kan se, er det mindre sannsynlig at feil injeksjonsteknikk er årsaken, sier han.

– Det henger blant annet sammen med antallet viruspartikler i vaksinen. Vi tror ikke de er mange nok til å utløse en reaksjon som rammer alle blodplatene i hele kroppen.

– Har det vært diskutert å gi råd om å aspirere før man vaksinerer?

– Ja. Selv om norske eksperter ikke har stor tiltro til teorien, så snur vi alle steiner. Det er viktig å holde alle muligheter åpne og ikke binde seg til én teori, understreker Madsen.

Om det skulle komme en anbefaling om å aspirere også i Norge, kan det skje på to måter. Enten ved at det blir tatt inn i bruksanvisningen for vaksinene. Da vil det gjelde for alle som skal sette dem. Eller ved at Norge lager en nasjonal anbefaling om å aspirere. Det er det i så fall Folkehelseinstituttet (FHI) som avgjør.

Endrer ikke norsk anbefaling nå

Sara Viksmoen Watle, overlege i FHI, sier at ingen vaksiner skal injiseres i blodårer.

– Det anbefales likevel ikke å aspirere før intramuskulær- og subkutan vaksineinjeksjon, forutsatt at vaksinen settes på riktig sted, sier hun.

I instruksjonsmateriell for norske helsearbeidere som skal sette koronavaksine, står det tydelig: Det er ikke nødvendig å aspirere.

– Vaksinasjon på riktig injeksjonssted, enten lårets for- eller lateralside hos de minste barna og deltamuskelen hos større barn og voksne, medfører ikke risiko for å injisere intravenøst, fordi det ikke er noen store blodkar på disse stedene, forklarer Watle i FHI.

Nye anbefalinger for dette kom fra Verdens helseorganisasjon i 2015. Bakgrunnen var at aspirasjon kan medføre mer smerte og inflammasjon ved vaksinasjon, på grunn av mikrotraume på injeksjonsstedet.

– Hvorvidt det kan være en årsakssammenheng mellom de alvorlige tilfellene av blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater og vaksinasjon med Astrazeneca-vaksine, er fortsatt under utredning, påpeker hun.

– Det er mange teorier om hva som eventuelt kan være mekanismene dersom dette er forårsaket av vaksinen, og alle disse vurderes nå av fageksperter, sier Sara Viksmoen Watle.

– Vurderinger av om intravasal injeksjon kan være en del av mekanismen, diskuteres også. Men foreløpig anses dette som mindre sannsynlig, og det anbefales ikke endring av vaksinasjonspraksis nå.

Glad for at det skal aspireres

Niels Høiby, den ene av de to danske legene som pekte på en mulig sammenheng mellom vaksinasjonsteknikk og de alvorlige bivirkningene, er glad for at SSI i Danmark nå anbefaler å aspirere. Høiby, som er professor i medisinsk mikrobiologi ved Rigshospitalet i København, sier leger og sykepleiere er vant til å aspirere før de setter intramuskulære injeksjoner.

– Ved barnevaksinasjon i første leveår er blodkarene så små og barna så urolige for vaksinasjonene i lårmuskelen, at det neppe er en risiko for å injisere i blodkar, sier han.

– Så da er det ok ikke å aspirere. Men covid-19-vaksine til voksne skal settes i deltamuskelen, der det er mange store kar, så der er det risikabelt å la være.

Niels Høiby sier han har fått overveldende positiv respons på utspillet, både fra leger, sykepleiere, og andre helsearbeidere.

– Men også fra folk utenfor helsevesenet, journalister, forskere og professorkolleger, sier han.

Sammen med Preben Sørensen har han skrevet en artikkel om teorien som nettopp er sendt inn til et vitenskapelig tidsskrift.

Sjeldne, men alvorlige bivirkninger etter vaksine
  • Både Norge og Danmark har inntil videre satt koronavaksinene fra Astrazeneca på pause.
  • Årsaken er tilfeller av sjeldne, men alvorlige bivirkninger som knyttes til vaksinen.
  • Det europeiske legemiddelkontorets komité for legemiddelovervåkning (PRAC) konkluderte 7. april med at det er en sammenheng mellom vaksinen og tilfellene med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger.
  • Dette skal nå omtales som en svært alvorlig og sjelden bivirkning i produktinformasjonen, ifølge Legemiddelverket
  • Det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) mener likevel at nytten av vaksinen er større enn risikoen.
Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Oslo passerte 200 000 vaksinerte med første dose i går. Dette er kommunene som ligger høyest og lavest på vaksinasjonsstatistikken.

1 556 905 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk fredag. 574 194 personer har fått andre dose.

Foreløpig har FHI registrert at 11 470 personer fikk første dose torsdag, og 8164 personer fikk andre dose.

Dagsrekord 12. mai

Det er så langt meldt inn så mange vaksinerte den 12. mai at det er satt ny rekord i antall vaksinerte på en dag. Over 85 200 vaksinedoser er meldt inn hittil.

I Oslo har nå over 200 000 fått første dose av vaksinen. 77 000 av disse har fått to doser. Snart 30 prosent av Oslos befolkning (hele befolkningen er tatt med) er vaksinerte med første dose.

Trondheim ligger lavt

Bare elleve kommuner ligge nå under 25 prosent vaksinerte. Rødøy, Randaberg og Iveland ligger lengst ned. Trondheim ligger lengst ned av de større kommunene, med 25 prosent vaksinerte med første dose. Men det er forsinkelser i innmeldingene til FHIs vaksinasjonsdatabase Sysvak.

Andelen ferdigvaksinerte øker, da det settes flere og flere andredoser. Den 12. mai ble det meldt inn 37 000 vaksinerte med første dose og 48 000 med andre dose, fordelingen så langt har vært omvendt. 

Stavanger lavt og Utsira høyt

De aller fleste kommuner ligger nå over åtte prosent ferdigvaksinerte med to doser. Ti kommuner ligger under åtte prosent, og lengst ned finner vi Gjesdal, Båtsfjord og Klepp. Blant store kommuner er det Stavanger som ligger lavest med 8,87 prosentandel vaksinerte blant alle innbyggerne.

Også de under 18 år er med i Sykepleiens oversikt.

Utsira har fortsatt høyeste andel ferdigvaksinerte, med 33,3 prosent. Ingen andre kommuner er i nærheten, men 49 kommuner har vaksinert mellom 14 og 18 prosent av innbyggerne så langt. Øysamfunnet har også høyeste andel vaksinerte, med en dose på 42 prosent.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

De 130 000 helsearbeidere som har fått en dose av Astrazeneca-vaksinen, vil få tilbud om Pfizer-vaksinen som andre dose.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.