fbpx Lege advarer sykepleiere om at koronavaksine settes feil Hopp til hovedinnhold

Lege advarer sykepleiere om at koronavaksine settes feil

Bildet viser en helsearbeider med en sprøyte.
SKAL SETTES I MUSKEL: De to koronavaksinene som er godkjent i Norge, skal settes intramuskulært. Størrelse på kanylen må velges ut fra størrelsen til den som skal ha vaksinen. Illustrasjonsfoto: Patrick Pleul/DPA/AP

Den skal settes i muskelen, men Monica Thallinger ser på tv at sykepleiere setter den under huden.

Anestesilege Monica Thallinger postet i forrige uke et hjertesukk på Facebook:

For oss med trent øye ser man ofte at de aller fleste vaksineres av sykepleiere som bruker blå nål og hvor sykepleierne «pincher» huden. Å «pinche» huden er en god teknikk for subcutan injeksjon, for da løfter man og trykker hud og fett sammen bort fra muskel. Men her skal nåla inn i muskelen. Det anbefales heller dra ut huden og gjøre innstikksstedet flatt, ikke pinche.

Innlegget skrev hun etter å ha sette flere medieinnslag om sykepleiere som setter koronavaksine.

Etterlyser opplæring

Til NRK sier Thallinger: 

«Jeg har sett at helsepersonell ofte klemmer huden sammen, og at de bruker en nål som ikke alltid går helt gjennom og når muskelen. Klyper man sammen, hever man huden og fettlaget, og det er lenger ned til muskelen. I stedet bør man dra fingrene fra hverandre, eller strekke huden så injeksjonsstedet blir flatt.»

Hvis nålen ikke når muskelen, settes vaksinen under huden, eller subkutant, og ikke i muskelen, slik den skal.

På Facebook etterlyser Thallinger mer opplæring fra Folkehelseinstituttet (FHI). For eksempel en opplæringsvideo.

Smitteverndirektør i FHI, Geir Bukholm, sier ifølge NRK at han har tillit til norsk helsepersonell, men at de kan vurdere å lage en slik video.

Skal settes i deltamuskelen

Avdelingsdirektør Liv Heidi Brattås Remo i Helsedirektoratet har tidligere sagt til Sykepleien at også hun observerer at vaksinen ser ut til å gå subkutant i noen medieinnslag om vaksinering.

Les: Mange spørsmål om å sette koronavaksine: Tilbyr webinar

– Vaksinen skal settes i deltamuskelen, altså intramuskulært. Det må være helt tydelig, sier hun.

Remo minner om at størrelsen på kanylen må tilpasses størrelsen på den som skal ha vaksinen.

Seniorforsker Lisbeth Meyer Næss i Folkehelseinstituttet har tidligere minnet om at de fleste vaksiner settes i muskel.

– Det er hva produsentene av koronavaksine har testet ut, og målt immunrespons på, forklarer hun.

Det gjelder begge de to koronavaksinene som er godkjent for bruk i Norge.

– Vil det ha konsekvenser for effekten, dersom de settes under huden i stedet for i muskel?

– Det vet vi ikke, for det er ikke undersøkt, sier Lisbeth Meyer Næss.

– Det er sannsynligvis ikke kritisk, fordi det vil nok oppnås en immunrespons også når den settes subkutant. Men som sagt: Det er viktig at den settes i muskel, det er det som er testet ut.

Hvor ofte vaksinerer sykepleiere?

Monica Thallinger, som har lang erfaring fra vaksinering som feltarbeider for Leger uten grenser, sier til Fredriksstad Blad:

«Vi tar kanskje for gitt at sykepleiere på sykehjem og sykehus kan gi intramuskulær injeksjon, men hvor ofte vaksinerer vanlige sykepleiere som ikke jobber på vaksinasjonskontor i masseskala, egentlig», spør hun.

«Det trengs opplæring som tar kort tid og er enkel. Bildene fra mediene taler sitt om at opplæring trengs.»

Monica Thallinger skriver på Twitter 22. januar at hun har fått veldig mange positive tilbakemeldinger på innlegget om hvordan koronavaksinen skal settes.

Hun skriver: 

«Sykepleierne på jobb har diskutert vaksineringsmetode i hele dag.»

Les intervju med Monica Thallinger: – Vi må ikke undervurdere hvor viktig det er å friske opp helt basal kunnskap

Les også:

Hun har pandemilisens og setter koronavaksiner i England

Bildet viser Ingrid Jahren Scudder.
FRA BRANNSTASJONEN: Her er Ingrid Jahren Scudder ferdig med en titimersvakt, og har det hun kaller kondensproblemer, i øvelseshallen på en lokal brannstasjon. – Det var såpass kaldt at det ble kondens på innsiden av skjermen, forteller hun. Foto: Privat

– I England må de se at vi gjør det riktig, før vi får sette vaksinen, sier Ingrid Jahren Scudder.

I et hardt koronarammet England vaksineres det for fullt. 

En som setter vaksiner i Gloucestershire, sørvest i England, er sykepleier Ingrid Jahren Scudder. Hun jobber i en vikarpool og setter vaksiner på ulike steder i distriktet.

 

Dagen i forveien jobbet hun på et pop up-vaksinesenter på en brannstasjon.

– Lokalet er så stort, at vi kunne sette opp fire vaksinestasjoner inne i brannstasjonen. Det var veldig egnet, men kaldt, forteller hun på telefon.

– Overveldende opplæring

I England må sykepleiere ha en såkalt aktiv lisens for å kunne jobbe, i tillegg til å være autorisert.

Det betyr at de jevnlig må resertifiseres.

Scudder, som har vært ute av klinisk praksis noen år, hadde ikke det da hun flyttet tilbake til England i høst. Men hun har fått pandemilisens, som i forbindelse med koronautbruddet kan gis til sykepleiere uten aktiv lisens de siste tre–fem årene, eller som er pensjonerte.

Siden nyttår har hun satt koronavaksiner, både den fra Pfizer/Biontech og den fra Astrazeneca. Modernas er ventet til våren.

– Jeg fikk en overveldende opplæring, forteller hun.

– Alle som skal vaksinere, må gjennom 20 e-læringskurs, som vi må bestå. Halvparten handler om covid-19 og vaksineringen, den andre halvparten om mer generelle ting, som søppelhåndtering. 

Se akkrediteringen hun måtte gjennom her: Covid-19 vaccinator competency assessment tool

Matron er sjef

Hun anslår at det til sammen var fire–fem timer med e-læring. I tillegg fikk hun en halv dag med praktisk undervisning i å håndtere anafylaksi og gi hjerte-lunge-redning, og en halv dag hvor hun lærte registrering i vaksinedatabase og å trekke opp og sette vaksine.

– I England må de se at vi gjør det riktig, før vi får lov til å sette, forteller hun.

På jobb er det også en klinisk veldig erfaren sykepleier, en matron, som har det overordnede ansvaret.

Matron er sjefen, med ansvar for kjøleskapet og for at vi gjør ting riktig. Det er trygt som ny.

Les også: – Vi må ikke undervurdere hvor viktig det er å friske opp helt basal kunnskap

Har gode systemer for å vaksinere

Hennes inntrykk er at vaksinene blir rullet effektivt ut.

For eksempel har nesten alle over 80 i Gloucestershire fått første vaksinedose.

Totalt er det satt i overkant av 65 000 doser bare i dette distriktet. Til sammenlikning er det satt litt over 100 000 doser i hele Norge.

En årsak til det, tror hun, er at det allerede er gode systemer for massevaksinering mot influensa.

– Legekontorene har ansvar for å vaksinere beboere på sykehjemmene, og de har «practice nurses» som holder oversikten.

Scudder vaksinerer ansatte i helsevesen og andre kritiske samfunnsfunksjoner. For dem settes det opp lokale vaksinestasjoner på lokalsykehus, eller for eksempel brannstasjoner.

Bildet viser vaksinering mot korona i England.
SETTER VAKSINER: Her fra Bath, 27. januar 2021. Det vaksineres med vaksinen fra AstraZeneca. Illustrasjonsfoto: Adrian Dennis/AFP/NTB

Tar klinisk anamnese

– Jeg føler jeg får gjort en grundig og god sykepleierjobb, forteller hun.

– Det er ikke et massevaksinasjonssenter, og hver enkelt får tid med forskriver og sykepleier.

Før hun setter vaksine, tar hun klinisk anamnese av alle pasientene og kartlegger blant annet tidligere allergier og sykdom. Hun informerer også om mulige bivirkninger.

Selve vaksinen forordnes av lege eller en erfaren sykepleier med rekvireringsrett. Den som rekvirerer, ser også pasienten og den kliniske anamnesen.

– Som regel er det ikke noe som påvirker om de skal ha vaksinen eller ikke, men det kan være spørsmål rundt tidligere allergiske reaksjoner.

Akkurat der opplever hun de kan være litt pragmatiske.

– Legen, eller den som foreskriver, snakker gjerne med pasientene når de står i køen. I Norge ville vi nok tatt mer hensyn, fordi det tas opp konfidensielle ting, som for eksempel graviditet.

Hun anslår at ti prosent blir sendt hjem uten vaksine, eller får en annen type enn tiltenkt.

– Jeg har ikke opplevd noen akutte tilfeller i forbindelse med vaksinering, sier Scudder.

– Men under opplæring hadde vi en pasient som tidligere hadde hatt en alvorlig allergisk reaksjon på skalldyr. Den som forordnet vaksine, gjorde en vurdering og sa det var greit. Sykepleieren som skulle sette vaksinen, ønsket da at den som forordnet, også satte den. Det ble gjort, og det gikk fint.

Når vaksinen er satt, henvises pasienten til et venteområde. Her får de time til å sette dose nummer to.

Bildet viser Boris Johnson på vaksinestasjon i Bristol.
BORIS I BRISTOL: Den engelske statsministeren besøker et vaksinasjonssenter i Bristol, Gloucestershire, 11. januar 2021. Her sammen med sjefsykepleier Anne Morris. Foto: Pool/Reuters/NTB

Bevegelig nål

Vaksinene fra både Pfizer/Biontech og Astrazeneka skal settes intramuskulært i overarmen. Det samme gjelder den fra Moderna.

– Jeg er vant til å sette intramuskulært i setemuskelen. Å sette i overarmen er ikke vanskelig, men det var fint å få gått gjennom hvordan det gjøres, og at noen sjekket om jeg gjorde det riktig.

Mens Pfizer/Biontechs vaksine skal blandes ut i natriumklorid, trekkes opp og påsettes kanyle, er det annerledes med den fra Astrazeneca.

– Den skal ikke blandes ut og kommer i et ferdig sett, med spissen på. Alt vi trenger å gjøre, er å trekke opp riktig mengde fra hetteglasset og injisere det i pasienten. Det er helt fantastisk, sier hun.

– Men spissen er litt bevegelig. Vanligvis, når man setter intramuskulært, er spissen som en pil. Denne bøyer seg litt, og man må kanskje ta et annet grep.

I sosiale medier er det kommentert at noen som setter koronavaksine, holder mot spissen.

– Det skal man ikke gjøre, men jeg har tenkt at dette kanskje er bilder fra opplæring. Der man har følt at man må holde på spissen for å få til riktig grep.

Kjente ingenting

Scudder er selv vaksinert, med vaksinen fra Pfizer/Biontech.

– Akkurat som mange av pasientene sier til meg, så kjente jeg ingenting, forteller hun.

– I etterkant fikk jeg litt hodepine kanskje, og litt sår arm. Men det sies at noen får kraftigere reaksjon etter andre dose. Det vekker litt bekymring her nå: At mange ansatte skal få en reaksjon som gjør at de må være hjemme fra jobb i et par dager.

Scudder opplever at det ikke har vært problemer med å rekruttere helsepersonell til vaksinering. Hun er for eksempel den eneste i sin vikarpool som kommer utenfra, til nå er det nesten bare brukt interne. Men hun tror situasjonen vil slite på personalet .

– I sommer ble ferie inndratt, og mange fikk bare en uke fri, forteller hun.

– Dette må slite ut folk. For min del er jeg glad for å kunne bidra. Det er en tøff vår som ligger foran oss.

Bildet viser Ingrid Jahren Scudder.
UTEN VISIR: Ingrid Jahren Scudder bodde i fjor i Norge, der hun underviste på videregående skole. Hun er også fast bokanmelder for Sykepleien. Foto: Privat
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.