fbpx Umulig for mange å gi omsorg under pandemien Hopp til hovedinnhold

Umulig for mange å gi omsorg under pandemien

Bildet viser to hender som holder hverandre.
KONSEKVENSER AV KORONA: Mer enn halvparten av de spurte svarer at restriksjoner har gjort det vanskeligere å gi omsorg til sine kjære som bor på institusjon. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

En av tre pårørende har under pandemien gjort mer enn tidligere for den de har omsorg for. Men mange på sykehjem ble det umulig å hjelpe.

En ny, nasjonal undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at de pårørende som brukte mest tid på omsorg fra før, også ytte mest under pandemien. De fleste av disse er pårørende til barn under 18 år.

Av dem som vanligvis bruker over 20 timer i uka på omsorg, svarer nesten halvparten at de har gjort enda mer det siste året. Forskerne bak undersøkelsen tror en mulig forklaring kan være at de har hjulpet sine kjære med tjenester som forsvant under pandemien.

Stengte sykehjem

Men det har ikke vært like lett for alle å gi hjelp. Mer enn halvparten av de spurte svarer at alle restriksjonene har gjort det vanskeligere å gi omsorg til dem som bor på institusjon.

Spesielt har dette gått utover pårørende til folk med demens, og barnebarn som vil hjelpe sine besteforeldre, ifølge Helsedirektoratet. Mange sykehjem har vært nødt til å ha så strenge regler at det har blitt umulig å gi omsorg.

Mens 36 prosent av de pårørende til institusjonsbeboere gir mindre hjelp under pandemien, gjelder det bare 9 prosent av pårørende til noen som bor hjemme.

Samvittigheten gnager

Eldreombudet, som ble opprettet sist sommer, har fått mange henvendelser de siste månedene. Det er ikke mange sykehjemsbeboere som tar direkte kontakt selv, men det kommer tilbakemeldinger både fra ansatte og pårørende.

– Mange preges av samvittighetsnag fordi de ikke har fått vært hos foreldre og besteforeldre, sier eldreombud Bente Lund Jacobsen til NTB.

Hun forteller om en ung mor som var lei seg fordi barna hennes ikke lenger kunne huske oldeforeldrene.

– Når du er to–tre år, er ett år lang tid! Vi har også veldig mange historier fra eldre som savner sine pårørende, sier Jacobsen.

Mange forstår ikke hvorfor de ikke får besøk lenger. De husker kanskje ikke så godt, men vet at det pleier å skje noen faste ting i løpet av uka.

Å bli hørt er en lettelse

Mange pårørende forteller om stor lettelse når helsevesenet tror at de også kan ha løsninger på hvordan noe bør gjøres rundt den som er syk.

– Medvirkning i utforming av tjenestetilbudet er en lovfestet rettighet og har ofte stor betydning både for brukere, pasienter og pårørende, sier avdelingsdirektør Johnny Advocaat-Vedvik i Helsedirektoratet.

Av de nærmeste pårørende svarer bare rundt én av tre at de får medvirke i utformingen av tjenestetilbudet.

– Her har vi et forbedringsområde, innrømmer Advocaat-Vedvik.

Eldreombud Bente Lund Jacobsen er ikke imponert over tallene og sier det absolutt ikke er godt nok.

Hun peker dessuten på at hele 14 prosent av de pårørende har måttet oppsøke helsehjelp som følge av jobben de gjør. Mange kutter også i stillingsprosenten eller slutter i jobb for å være pårørende.

– De fortjener anerkjennelse. Men mest av alt trenger de å slippe å være koordinator

Åpne opp igjen, ber ombudet

Alle venter på at pandemien skal være over, men fortsatt gjenstår minst noen måneder. Eldreombudet har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om at det nå åpnes mer opp på sykehjem der beboerne er ferdig vaksinert.

– Folk har vært tålmodige. Nå må vi få inn igjen kulturtilbudene. En preken, for dem som vil høre det, et sangkor, kanskje noen som steker vafler, det betyr så mye, sier Jacobsen.

Kanskje er det også på tide at besøksverter fra for eksempel Røde Kors får komme inn igjen på sykehjemmene.

– Jeg håper og tror at noen alt har startet eller snart åpner mer opp for besøksverter. Det er flere frivillige organisasjoner som tilbyr dette. Noen eldre sier «vi vil heller dø av korona enn av ensomhet». Det er det triste budskapet, avslutter hun.

Les også:

Sarhad Solaimani hedres etter å ha ledet sykehjem gjennom koronakrisen

Sarhad Solaimani, konstituert tjenesteleder ved Vallerhjemmet
TØFFE TAK: Konstituert tjenesteleder Sarhad Solaimani innrømmer at det har vært noen tøffe tak ved Vallerhjemmet. Foto: Privat

Sykepleier og konstituert tjenesteleder på Vallerhjemmet i Bærum Sarhad Solaimani (32) er kåret til en av de fem beste lederne i Kommune- og Helse-Norge.

– Å få en slik utmerkelse er ubeskrivelig, og jeg er utrolig glad for det, sier Sarhad Solaimani til Sykepleien.

Solaimani, som opprinnelig er utdannet sykepleier, overtok som tjenesteleder ved Vallerhjemmet i Bærum 21. april i år.

Det kjentes veldig godt å få den telefonen om at jeg var valgt ut. Jeg har jobbet veldig mye i det siste og det har vært tøft.

Sarhad Solaimani

Institusjonen han skulle lede, sto da midt oppe i en svært krevende krise.

– Det kjentes veldig godt å få den telefonen om at jeg var valgt ut, sier han om den ferske lederkåringen.

– Jeg har jobbet veldig mye i det siste og det har vært tøft, medgir 33-åringen.

Verdige tjenester

Vallerhjemmet har vært et av de hardest rammede under koronakrisen, og 12 pasienter med covid-19 døde under eller like etter opphold her. 35 ansatte fikk påvist smitte, og 47 har vært i karantene samtidig.

– Som sykepleiere er vi jo opptatt av å gi gode verdige tjenester, så dette er stort for meg med de kriteriene som ligger til grunn.

Kåringen av «De beste unge lederne i Kommune- og Helse-Norge» er et samarbeid mellom Norsk Sykepleierforbund, pensjonsforsikringsselskapet KLP samt leder- og organisasjonsutvikleren AFF.

Stort ansvar

294 unge ledere har vært nominert, og nå er fem vinnere, deriblant Solaimani, kåret.

– Ledere i Kommune- og Helse-Norge har et veldig stort ansvar. Du skal kunne motivere folk rundt deg og bidra til å levere profesjonalitet og kvalitet i tjenestene til befolkningen, uttaler juryleder og konserndirektør for kommunikasjon og marked i KLP, Gro Myking, via en pressemelding.

Solaimani ble nominert av sin arbeidsgiver Bærum kommune, og utmerkelsen begrunnes slik:

  • «Solaimani overtok Valler sykehjem 21. april i år, midt i en kritisk fase med mye koronasmitte, mange koronarelaterte dødsfall og stort medietrykk. Han balanserer drift og strategi godt, og på kort tid klarte han å rydde i den vanskelige situasjonen. Solaimani omtales som en leder som ser sine medarbeidere og ivaretar dem på en utmerket måte.»

Viktig å være til stede

– Du overtok ansvaret for Vallerhjemmet midt i koronakrisen, som rammet hjemmet spesielt hardt. Hva har vært de viktigste grepene du har gjort her som leder?

– Vi er der for å yte gode og verdige helse- og omsorgstjenester, uansett. Det aller viktigste er derfor å ivareta pasientene våre, og samtidig sørge for at de som skal gjøre jobben, har så gode arbeidsforhold som mulig.

Jeg skal ikke sitte her, slå meg på brystet og si at dette har vært lett.

Sarhad Solaimani

For Solaimani var det viktig å være til stede blant medarbeiderne så mye som mulig, og få et best mulig grunnlag for beslutningene som måtte tas.

– I en slik tid var det utrolig mange store og små beslutninger som må tas. Jeg skal ikke sitte her, slå meg på brystet og si at dette har vært lett. Det har vært mange utfordringer, og jeg har forsøkt etter beste evne å fatte beslutninger og å ivareta pasienter, pårørende og ansatte.

Godt ivaretatt

Solaimani starter etter hvert i ny jobb som enhetssjef for helseinformatikk i Bærum kommune, men forteller at han blir på Vallerhjemmet så lenge det er behov for ham der.

Han vil også få anledning til å benytte seg av premien for utmerkelsen, som er deltakelse på AFFs lederprogram Solstrand Accelerate.

– Det var jo min arbeidsgiver Bærum kommune som i utgangspunktet nominerte meg til dette, og mine ledere har vært opptatt av å ta vare på meg, understreker Solaimani.

Fakta om vinnerne

Her er de fem som i år er kåret til de beste lederne i Kommune- og Helse-Norge:

  • Sarhad Solaimani (32), konstituert tjenesteleder på Valler sykehjem i Bærum
  • Fride Munkerud (26), enhetsleder for Poliklinikken på Kirkenes Sykehus
  • Agata Kapuscinska (36), leder intensiv-/dialyseavdelingen ved Stord Sykehus, Helse Fonna
  • Tommy-Rene Stordal (34), kommunalsjef Vang kommune
  • Tove Ragnhild Johnsen (38), avdelingsjordmor Kvinneklinikken på Lillehammer, Sykehuset Innlandet
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.