fbpx Korona: – Brukere forteller at tjenester bare ble tatt vekk Hopp til hovedinnhold

Korona: – Brukere forteller at tjenester bare ble tatt vekk

Bildet viser en sykepleier som viser en pasient en dosett med medisiner.
SÅRBARE GRUPPER: Helsetilsynet forventer at virksomhetene innfører smitteverntiltak uten at det får urimelige konsekvenser for sårbare grupper, understrekes det i en fersk rapport. Foto: Giovanni Gagliardi / Mostphotos

– Lederne må sikre brukermedvirkning , sier Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn. 

I en fersk rapport er brukere, pasienter og pårørende fra fire forskjellige pasientorganisasjoner spurt om deres erfaringer med tjenestetilbudet under koronapandemien. Rapporten er laget etter et samarbeidsprosjekt mellom Brukerrådet i Helsetilsynet og Statens helsetilsyn.

Mer enn halvparten har opplevd at de fikk mindre tjenester, eller at tjenestene falt bort.

– Brukere forteller at tjenester bare ble tatt vekk, uten at de ble tatt med på råd, sier Jan Fredrik Andresen, direktør i Statens helsetilsyn.

– De forteller at de har hatt liten medvirkning når det ble avgjort hvilke tjenester som ble borte eller endret.

– Dette bør absolutt få konsekvenser, spesielt rundt om i kommunene. Men også sykehusene rundt i landet må sørge for medvirkning når tjenestetilbud endres eller forsvinner over natten, sier Andresen.

Spurte brukere, pasienter og pårørende

Vel 1800 brukere, pasienter og pårørende har svart på et nettbasert spørreskjema som er sendt ut til i alt 15 886 som er med i Kreftforeningens brukerpanel, Norges Parkinsonforbund, Norges Handikapforbund og Norsk forbund for utviklingshemmede.

I tillegg har organisasjonen Voksne for barn gjennomført en fysisk fokusgruppe med ni deltakere mellom 19 og 28 år.

Undersøkelsen er gjort i september i år.

I rapporten understrekes dette at det ikke er en undersøkelse som er representativ for alle brukere og pasienter i Norge, men at Statens helsetilsyn ser på den som en slags casestudie fra organisasjonene som har deltatt.

– Spesielt sårbare grupper

Mange av brukerne i undersøkelsen har ifølge Andresen omfattende behov for hjelp og bistand.

– Gjennom rapporten får vi et unikt innblikk i hvordan de har opplevd tilbudet og fraværet av tilbud under pandemien. Dette rimer godt med det vi har hørt fra flere hold de siste månedene, sier han.

70 prosent av respondentene var enten i en eller begge disse gruppene – og ble definert som særlig sårbare:

1) Brukere med behov for omfattende tjenester, det vil si har enkelttjenester som dekker store behov, for eksempel personer som bor i omsorgsbolig, barnevernsinstitusjon eller liknende der det er personale til stede hele døgnet. Omfatter også de som får hjemmesykepleie minst 3 ganger i døgnet; har brukerstyrt personlig assistent (BPA) og/eller brukere som bor i bemannet bolig.

2) Brukere med behov for sammensatte tjenester: Har flere ulike tjenester samtidig og som har svart på spørsmålene om endringer i tjenester på tre eller flere tjeneste.

Tabell fra rapporten:

Rapport endring tjenester

Blant respondentene med behov for sammensatte tjenester svarte omtrent 35 prosent at tjenestene har «falt helt bort» eller er «svært mye mindre enn før».

Over 75 prosent av respondentene som oppgir å ha fått mindre tjenester under pandemien, oppgir også at de «i liten grad» eller «svært liten grad» har fått medvirke til endringene.

Tabell fra rapporten:

Endring i tjenester Helsetilsynet
I en annen fase nå

I rapporten viser Statens helsetilsyn til at pandemien nå er over i annen fase, og at økende smittepress kan føre til at det blir behov for å gjøre endringer i tjenestene.

I forbindelse med lokale utbrudd og plutselige karanteneuttak av personell kan virksomhetene komme i unntakstilstander av kortere varighet, skriver Helsetilsynet og understreker: 

«Helsetilsynet forventer at virksomhetene innfører smitteverntiltak uten at det får urimelige konsekvenser for sårbare grupper. Tjenestene har plikt til å ha oversikt over sårbare brukere og plikt til å gjøre fortløpende vurderinger av om tjenestene er forsvarlige og i samsvar med de behov brukerne har. Virksomhetene må gjøre individuelle vurderinger av hvilke konsekvenser endringer i tjenestetilbudet får for den enkelte og iverksette kompenserende tiltak når det er nødvendig.»

Peker på lederansvar

– Ledelsen av helsetjenestene har ansvaret for at brukernes stemmer blir hørt. Det er lederne som må gi tydelige føringer på at brukerne skal involveres før tjenester blir endret eller tatt bort. Å sikre brukermedvirkning er ikke noe som primært hviler på den enkelte sykepleier, helsefagarbeider eller lege, er Jan Fredrik Andresens tydelige budskap. 

– Og så er det slik at sykepleierne ofte kjenner brukeren godt, samtidig som de har et faglig ståsted som gjør at de bør bli tatt med i dialogen rundt hva som må beholdes av tjenester.

– Jeg mener jo at nordmenn er et fornuftig folkeferd, og jeg tror at de fleste skjønner og aksepterer at det må bli endringer i den situasjonen vi er nå. Og hvis brukerne får anledning til å si hvilke tjenester de trenger mest og hvilke de lettere kan klare seg uten eller andre kan hjelpe med, kan man unngå en del problemer, sier han.

– Pårørende er en reservearmé

Pårørendes innsats er uvurderlig – spesielt i kriser, mener Andresen.

– Pårørende er en reservearmé. Derfor må det tilrettelegges så de ikke blir utslitt eller får oppgaver de ikke bør ha.

– Hvordan vil dere bruke denne informasjonen i vurderingen av hvor dere skal gjøre tilsyn fremover?

– Vi gjør tilsyn ut fra en risikovurdering, og vi har foreløpig ikke valgt ut hvilke områder vi skal se nærmere på til neste år.

– Først og fremst håper jeg denne rapporten ligger på skrivepulten hos kommunale helseledere over hele landet. Men det er klart at dette, sammen med annen informasjon vi har samlet fra det siste halve året, vil utgjøre et grunnlag for hva vi vil prioritere fremover, sier Andresen.

 Du kan lese hele rapporten her.

– Sykepleierne i Oslo kommune behandler like mange covid-19-pasienter som alle landets sykehus til sammen

Bildet viser Line Orlund, leder av NSF Oslo
GIR SKRYT: – Å jobbe i fullt smittevernutstyr med covid-19 pasienter er ekstremt krevende, enten man jobber på intensivavdeling eller på sykehjem, sier NSFs fylkesleder i Oslo, Line Orlund. Foto: Marit Fonn

I Oslo kommune behandles nå 30 pasienter som covid-19-smittede. Det er like mange covid-19-syke som behandles ved alle landets sykehus.

Hovedstaden har vært hardt rammet av covid-19. NSFs fylkesleder i Oslo, Line Orlund, mener sykepleierne ute i kommunehelsetjenesten har fått for lite skryt for innsatsen de har gjort sammenliknet med sykepleiere på sykehus.

– Sykepleierne i Oslo kommune har gjort en formidabel jobb, sier Orlund.

Dødsfall i Oslo

– Hvis vi ser på tallene for Oslo, er det helt tydelig at sykepleierne som har jobbet ute i kommunehelsetjenesten har hatt det minst like krevende som på sykehusene, sier Line Orlund og viser til Oslo kommunes statusrapport som kom 26. mai.

Ifølge statusrapporten har, per 25. mai, 17 pasienter dødd ved Oslo universitetssykehus (OUS) med covid-19. Ved Lovisenberg sykehus har totalt fire pasienter dødd. Diakonhjemmet har meldt inn ett dødsfall. Ahus meldte 6. mai om at de totalt har hatt fire dødsfall blant innlagte fra Oslo.

Totalt har da 26 personer dødd av covid-19 på Oslos sykehus.

Samtidig er det meldt inn 37 dødsfall blant beboere på sykehjem og helsehus med covid-19 per 25. mai, ifølge Sykehjemsetaten. Dødsfallene fordeler seg på elleve sykehjem og helsehus. I tillegg skal én person fra Oslo ha dødd i hjemmet sitt.

Det er ikke registrert dødsfall knyttet til covid-19 i Oslo siden 7. mai.

I skrivende stund er det totalt registrert 235 koronadødsfall i Norge. 64 av dem har skjedd i Oslo.

 Å jobbe i fullt smittevernutstyr med covid-19-pasienter er ekstremt krevende, enten man jobber på intensivavdeling eller på sykehjem, sier Orlund. 

Som fylkesleder opplever hun det som problematisk at både mediene og politikere forholdsvis ensidig ser på antallet pasienter på intensivavdelinger og respirator når de skal beskrive koronasituasjonen.

– Ifølge Folkehelseinstituttet ligger det per i dag, 29. mai, 29 pasienter på norske sykehus med covid-19. Ingen snakker om at det i Oslo alene er 30 pasienter som behandles for covid-19. Pasienten skal behandles av sykepleiere i fullt smittevernutstyr på sykehjem, helsehus og i hjemmetjenesten, sier Orlund og legger til:

– Det betyr at sykepleierne i Oslo kommune nå behandler flere covid-19-pasienter enn alle landets sykehus til sammen.

Har stoppet smitten

Da det ble kjent at det var covid-19-smittede ved enkelte sykehjem og beboere begynte å dø, ble det mange oppslag i mediene.

– Det ble blant annet spekulert på om eldre på sykehjem fikk dårligere helsehjelp enn resten av Oslos befolkning.

Oslo NSF gjennomførte derfor en undersøkelse blant sine medlemmer.

– Svarene vi fikk, viste det motsatte. Det har ikke på noe tidspunkt vært noen restriksjoner på at sykehjemsbeboere med covid-19 ikke skulle legges inn på sykehus. Likevel ble dette sjelden gjort, fordi sykepleierne klarte å ta seg godt av dem på sykehjemmet, sier Orlund.

Hun mener smitteutviklingen understøtter funnene i undersøkelsen.

– Bare tenk hvor mange som potensielt kunne blitt syke på de 11 sykehjemmene med covid-19-smittede. Det er snakk om hundrevis. Det at smitten ble stoppet, og at de aller fleste ble friske, viser at sykepleierne og andre ansatte på sykehjem og helsehus gjorde en formidabel innsats, sier Orlund.

Fylkeslederen ønsker at innsatsen til disse sykepleierne blir ordentlig verdsatt.

– Det er mange som har gjort en formidabel innsats under koronakrisen, men jeg skulle gjerne sett at sykepleierne ute i kommunehelsetjenesten ble løftet litt mer frem for den innsatsen de har gjort. Ikke minst i Oslo kommune, som har vært et episenter for smitte, sier hun.

Mindre redde

Undersøkelsen som NSF Oslo gjennomførte, viste i tillegg at Oslos sykepleiere er mindre engstelige enn sine kolleger ellers i landet for å smitte både seg selv og pasienten med covid-19.

  • 41,5 prosent oppgir at de er engstelige for å bli smittet av koronavirus på jobb.
  • 59 prosent er engstelig for å smitte pasienter på jobb.

Det er færre enn hos NSFs landsdekkende tall, som kom 10. mai. Der er 78 prosent redd for det samme (38 prosent noen ganger, 22 prosent ofte og 19 prosent hver dag).

– Jeg tror rett og slett det er fordi øvelse gjør mester. Oslo har hatt såpass mye av denne smitten, og det er gjennomført opplæringer i bruk av smittevernutstyr. Vi vet jo at øvelse gir trygghet, sier Line Orlund til Sykepleien i et tidligere intervju.

Du kan lese mer om NSF Oslos undersøkelse i denne saken: Tapte 22 000 i mars på grunn av søringkarantenen

Utfordrende for hjemmesykepleien

Når det gjelder hjemmesykepleierne i Oslo, har også de hatt det tøft.

– Mange har vært uenige med smittevernrådene fra Folkehelseinstituttet, sier Orlund.

Ifølge Folkehelseinstituttets anbefaling skal sykepleiere kun bruke munnbind dersom pasienten har påvist covid-19-smitte, eller at det er mistanke om smitte.

– Hjemmesykepleierne har følt seg presset av både pasienter og pårørende når de kommer uten munnbind. Flere har også selv ønsket å bruke munnbind for å beskytte pasientene. Det har ført til at mange føler de har mangel på smittevernutstyr, selv om det ikke er tilfelle ut fra rådene fra Folkehelseinstituttet, sier hun.

I Oslo er det etablert feberklinikker, flere på tvers av bydelene, som jobber med korona.

– I hjemmetjenestene har man derfor skilt mellom syke og friske pasienter på en god måte. Heldigvis har de fleste som har covid-19, klart seg uten hjelp fra helsetjenesten.

En annen utfordring for hjemmesykepleierne har vært å jobbe i fullt smittevernutstyr hjemme hos pasientene med covid-19.

– Boligene er ikke tilrettelagt for dette. Blant annet er det å skifte av og på seg smittevernutstyr en utfordring, sier hun.

– Jeg mener denne krisen har vist hvor viktig sykepleierkompetansen er for kommunen. Det er viktig at kommunen nå fortsetter arbeidet med å rekruttere sykepleiere til ledige stillinger, men denne epidemien viser også at andelen faglærte må økes, sier Line Orlund.