fbpx Sykehjemsbeboer ble vaksinert mot sin vilje Hopp til hovedinnhold

Sykehjemsbeboer ble vaksinert mot sin vilje

Preben Aavitsland i Kristiansand
FRIVILLIG: – Personlig samtykke er grunnvollen i alt vi gjør i helsetjenesten, også vaksinasjon, sier Preben Aavitsland. Foto: Erik M Sundt

– Vaksinasjon er alltid frivillig. Dersom en beboer som er samtykkekompetent, sier nei takk, så skal ikke vedkommende vaksineres, sier overlege ved FHI Preben Aavitsland.

En sykehjemsbeboer på helsehuset i Lyngdal kommune fikk covid-19-vaksine mot sin vilje. Det var lokalavisa Lister24 som første omtalte saken [for abonnenter].

Pårørende har sendt inn klage

De pårørende til pasienten har sendt inn klage til Statsforvalteren i Agder. Lister24 skriver at beboerens nærmeste pårørende understreker at beboeren er samtykkekompetent, og dermed i stand til å forstå hva et nei til vaksine innebærer.

I klagen hevdes det at beboeren fikk vaksinen 12. januar, uten å være klar over det. Nærmeste pårørende har i klagen lagt ved lydopptak som ble gjort på bakgrunn av bekymringer for at beboerens ønsker ikke skulle bli respektert, skriver Lister24.

De pårørende har i møte med personell på helsehuset i etterkant fått forsikring om at vedkommende slipper å ta dose to av vaksinen.

Så langt ønsker ingen fra kommunen å kommentere saken før Statsforvalteren har behandlet saken ferdig.

Har ikke oversikt over vaksinenektere

Til Sykepleien sier overlege ved FHI Preben Aavitsland, at dette er en kjent problemstilling.

– Personlig samtykke er grunnvollen i alt vi gjør i helsetjenesten, også vaksinasjon. Jeg kjenner imidlertid ikke denne saken spesifikt, så jeg kan bare kommentere på generelt grunnlag, sier han.

– Har dere oversikt over hvor mange brukere eller beboere på offentlige institusjoner som ikke ønsker vaksine? 

– Nei, det har vi ikke. Vi kommer heller ikke til å lage noe register over vaksinenektere, sier han.

Vaksine skal alltid være frivillig

Vaksinering skal som utgangspunkt være frivillig.

– Men er det omstendigheter som gjør at når man bor på en offentlig institusjon, så kan man likevel gjøre det av hensyn til andre?

– Vaksinasjon er alltid frivillig. Dersom en beboer som er samtykkekompetent, sier nei takk, så skal ikke vedkommende vaksineres, sier Aavitsland.

– Vil det eventuelt komme noen råd eller veileder på hvordan beboere som ikke vil ta vaksine, skal håndteres?

– Vi regner med å få redusert epidemien så mye i samfunnet at risikoen for at uvaksinerte sykehjemsbeboere skal bli smittet, er minimal, sier han.

Sykepleien får opplyst fra informasjonsavdelingen i Helsetilsynet at de har hatt en henvendelse om problemstillingen fra en statsforvalter. Helsetilsynet har så langt ikke hatt noen konkrete saker de har behandlet om beboere som er vaksinert mot sin vilje.

Høie: Koronavaksinen blir ikke obligatorisk

VAKSINE: Den første vaksinen blir forhåpentligvis godkjent før jul. Bildet viser helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Arkivfoto: Eivor Hofstad

Det vil være helt frivillig å ta koronavaksinen når den blir klar, slår helseminister Bent Høie (H) fast. Han tror likevel at mange velger å ta vaksinen.

– Nei, vi har ingen tradisjon for obligatorisk vaksinering i Norge, og vi har heller aldri hatt behov for det, fordi oppslutningen om vaksinasjon har vært veldig høy. Den har faktisk vært økende de siste årene, sier Høie til NTB.

Forskningsmiljøer og legemiddelselskaper over hele verden kappes om å være først ute med en vaksine mot covid-19. Torsdag opplyste helseministeren at den første vaksinen forhåpentligvis blir godkjent før jul, og at de første dosene trolig kommer til nordmenn i begynnelsen av 2021.

– Vi vil selvfølgelig ikke få vaksine til hele befolkningen på en gang, så det vil være en prioritering i utrullingen. Det vanlige er å først beskytte dem som jobber i helsetjenesten og som er i ekstra sårbare grupper, sier Høie.

Alvorlige bivirkninger

Sist gang en pandemi herjet i Norge, under svineinfluensaen i 2009, valgte 2,2 millioner nordmenn å følge helsemyndighetenes råd om å vaksinere seg. I ettertid viste det seg at vaksinen økte risikoen for å utvikle søvnsykdommen narkolepsi.

– Gjennom at så mange ble vaksinert, oppdaget en at det var en liten gruppe som tålte denne vaksinen dårligere og fikk en del bivirkninger som ikke var oppdaget i den store og brede testingen. Det er noe som kan skje, understreker Høie.

En vaksine som tas i bruk, vil være testet og regnet som trygg nok.

Bent Høie, helse- og omsorgsminister

Til sammen har norske myndigheter betalt ut 365 millioner kroner til 154 personer som utviklet alvorlige bivirkninger etter å ha tatt svineinfluensavaksinen Pandemrix i 2009 og 2010.

Høie sier at erfaringene fra den gang er at en gjerne må være enda åpnere om mulig risiko og mer bevisst på hvilke grupper man vaksinerer først. Han sier at det trolig ikke blir aktuelt å vaksinere barn først.

– En vaksine som tas i bruk, vil være testet og regnet som trygg nok. Men det er helt klart at når en vaksine er ny, så vil en få mer kunnskap om virkning og bivirkninger etter hvert som en større andel tar den i bruk, sier han.

Vaksineskepsis

Koronavaksinen kommer trolig til å bli utviklet på rekordtid. Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI) understreker at utviklingen er underlagt strenge regimer og systemer for å sikre at vaksinen er trygg før den kommer på markedet.

Dette med vaksineskepsis er også noe vi må se på og adressere.

Line Vold, Folkehelseinstituttet (FHI)

Hun tror at mange nok kommer til å vaksinere seg, selv om det er frivillig.

– Dette med vaksineskepsis er også noe vi må se på og adressere. Men jevnt over er situasjonen i Norge at folk har stor tillit til systemene for vaksinering, og at svært mange benytter seg av de vaksinene som er tilgjengelig, sier hun.

FHI har nedsatt en gruppe som sammen med eksperter i andre etater forbereder utrullingen av vaksinen i Norge.

– De ser på hvordan man praktisk skal gjøre det, og de gjør modelleringer av effekten, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.