fbpx OUS: Mangel på vikarer gjør at det kan bli kritisk ved enkelte avdelinger Hopp til hovedinnhold

OUS: Mangel på vikarer gjør at det kan bli kritisk ved enkelte avdelinger

Bildet viser en gruppe sykepleiere og hvor noen av dem bare er silhuetter
VIKARMANGEL: Det er størst utfordringer med å skaffe vikarer til intensivavdelingene, inkludert nyfødtintensiv, og operasjonsavdelingene i sykehuset. Foto: Mostphotos / Monica Hilsen

Ifølge seksjonsleder ved Oslo universitetssykehus (OUS), Susanne Antonsen, sliter vikarbyråene med å dekke sykehusets bemanningsbehov.

Til enhver tid er det ansatte på OUS som sitter i karantene. Sykehuset har over 24 000 ansatte og er Norges største. Når det oppstår smitte, og ansatte ikke kan komme på jobb fordi de er i karantene, på toppen av normalt sykefravær, skaper det ekstra utfordringer.

Ifølge OUS's egen statistikk har de per 11. mars 54 ansatte med påvist smitte, 179 ansatte er i karantene, og 30 ansatte er unntatt karantene.

Vanskelig å få inn vikarer

– Når vi har utfordringer med å dekke bemanningsbehovet med våre egne sykepleiere, har vi problemer med å få inn vikarer, sier Nina Sofie Høyesveen.

Hun er enhetsleder for en av de gastrokirurgiske sengepostene på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun sier sengeposten bruker vikarer fra byrå ved for eksempel sykdom.

– Men nå er det vanskelig å få noen inn.

– Har det vært problemer med å få vikarer tidligere?

– Ikke i den grad det er nå.

Stengte grenser utfordrer

Seksjonsleder ved seksjon for personalformidling ved OUS, Susanne Antonsen, bekrefter det Høyesveen sier.

– Ved enkelte avdelinger kan det bli kritisk om helsepersonell blir smittet eller satt i karantene fordi det er mangel på spesialkompetanse i sykehuset, sier hun.

Det er størst utfordringer med å skaffe vikarer til intensivavdelingene, inkludert nyfødtintensiv, og operasjonsavdelingene i sykehuset.

– Kan vikarbyråene levere det dere trenger per i dag, eller er de tomme for folk?

– Utfordringen er karantenereglene i både Norge og deres eget hjemland. På grunn av disse reglene sliter vikarbyråene med å levere det antallet vikarer sykehuset har behov for, sier Antonsen.

– Har dere en plan hvis en avdeling må stenge?

– Når avdelinger stenger helt ned på grunn av et smitteutbrudd, overfører vi pasientene til andre avdelinger ved sykehuset. Personalet som ikke er smittet eller satt i karantene, kan bli omdisponert til andre avdelinger, sier hun.

– Er situasjonen kritisk?

– Den blir ansett som utfordrende, men ikke kritisk, sier Antonsen.

Vikarbyråene opplever stor pågang

Bransjedirektør i NHO Even Hagelien sier til Sykepleien at vikarbyråene opplever en økt pågang fra helsevesenet for å skaffe sykepleiervikarer.

– I fjerde kvartal i fjor ble det levert 18,5 prosent flere arbeidstimer innen helse og omsorg enn året før fra vikarbyråer, sier han.

Han bekrefter at tilgangen på helsepersonell fra utlandet er mye vanskeligere.

– Det skyldes selvfølgelig stengte grenser, og det faktum at behovet for helsepersonell er stort også utenfor Norges grenser. Tilbakemeldingene jeg får fra vikarbyråene, er at det innen helse ofte er vanskeligere å skaffe personell enn oppdrag, sier Hagelien.

Mer sykdom fører til økt etterspørsel

Ifølge Hagelien er det tre hovedårsaker til det ekstra behovet for helsepersonell:

  • Høyere sykefravær og lav terskel for å holde seg hjemme fører til økt vikarbehov. Dette har vi sett både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.
  • Behov på ekstra personell til koronatesting.
  • Oppbygging av kapasitet på vaksinering.

– I tillegg er personellbehovet i helsevesenet fra tidligere stort, sier han.

– I deler av landet er det mangel på helsepersonell, og man må leie inn for å ivareta forsvarlige helsetjenester. I andre deler av landet er innleie først og fremst noe som bidrar til å få vaktlister til å gå opp, eller for å dekke mer tidsbegrensede behov som sykdom, permisjoner og ferie.

Les også:

Venter på koronavaksine: Postsykepleiere er frustrerte og redde

Bildet viser Marita Wollheim Nygård.
INGEN AV SYKEPLEIERNE ER VAKSINERT: Marita Wollheim Nygård er gravid og ikke anbefalt å ta vaksine. Men verken hun eller kollegene på gastrokirurgisk sengepost på Ullevål har fått tilbudet. Foto: Reidun Antonsen

Bare 1 av 8 ansatte på Oslo universitetssykehus har fått to doser koronavaksine.

– Vi behandler sårbare pasienter, og vi er redde for å smitte dem.

Det sier Marita Wollheim Nygård, sykepleier på gastrokirurgisk sengepost på Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål.

Hun forteller om stor frustrasjon blant postsykepleierne over at de ikke er prioritert for vaksine.

– Det gjelder ikke bare min avdeling, gastrokirurgen, men over hele sykehuset, understreker hun.

Blant OUS sine 24 000 ansatte er det satt i underkant av 6000 doser med koronavaksine. 3000, det vil si 1 av 8 ansatte, har fått to doser.

Noen vurderer sykmelding

Mette Neergård, hovedtillitsvalgt for sykepleierne i klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, sier hun får mange henvendelser fra frustrerte sykepleiere og deres ledere.

– Det samme gjør hovedtillitsvalgte i andre klinikker og foretakstillitsvalgte, opplyser hun.

– Noen ansatte har sagt de vurderer å sykmelde seg, fordi de er redde for å gå på jobb.

Hun understreker at frustrasjonen ikke handler om prioriteringen av vaksiner internt i sykehuset, men mangelen på vaksiner.

– I hovedsak er mitt inntrykk at vaksinene OUS har fått, er prioritert godt.

Men hun stiller seg undrende til at OUS ikke har fått flere vaksiner.

– Vi er ikke bare et sykehus for Oslo, men for hele landet, påpeker hun.

– Vi har kritiske spesialfunksjoner, og vi opererer i et område med mye smitte. Jeg kan forstå at sykepleiere på OUS kan reagere når de snakker med kolleger i kommuner med svært lavt smitte, som har fått vaksine.

Bildet viser Mette Neergård.
JOBBER PÅ NORGES BAKVAKT: Mette Neergård sier OUS har spesialiserte landsfunksjoner. Et utbrudd her vil ikke bare få konsekvenser for pasienter i Oslo. Foto: Privat

Får heiarop, men ikke vaksine

På OUS er blant annet personell på intensivavdelinger, covid-19-kohorter og laboratorier som håndterer koronatester i stor grad vaksinert. Men Marita Wollheim Nygård minner om at det ligger sårbare pasienter også på andre avdelinger i sykehuset.

På gastrokirurgen er ingen av sykepleierne vaksinert.

Hun synes det er paradoksalt at myndighetene uttrykker redsel for at helsevesenet skal bryte sammen, samtidig som de ikke prioriterer vaksine til helsepersonell.

– Alle er samstemte om hvor viktige vi er, men vaksine må vi vente på, sier hun.

Redd for konsekvensene

Også enhetsleder Nina Sofie Høyesveen opplever at frustrasjonen over vaksinemangelen er stor.

– Sykepleierne blir mer frustrerte og redde når det tar så lang tid å få vaksinene, sier hun.

I en så spesialisert avdeling som gastrokirurgen, og med liten tilgang på vikarer som følge av pandemien, er hun helt avhengig av hver enkelt av sine ansatte.

– Jeg forsøker å støtte dem og tilrettelegge så godt jeg kan.

For eksempel ved å ta gravide ut av pasientnært arbeid og heller gi dem administrative oppgaver.

Hun har meldt frustrasjonen oppover til sine ledere.

Hun sier sykepleierne er redde for å bli smittet selv, men også for konsekvensene det kan ha om de bringer smitte inn i avdelingen. Noen er redde for å dra med seg smitte hjem til sine nærmeste. 

Hun har også ansatte som er gravide, og som ikke er anbefalt å ta vaksine.

Kan ikke holde to meter i stell

Marita Wollheim Nygård er en av dem, gravid i 29. uke.

Hun kjenner på en bekymring for å bli smittet selv.

– Men mest er jeg redd for å smitte pasienter, sier hun.

Nygård peker på at sykepleierne er nødt til å komme tett innpå dem de pleier.

– Vi holder avstand til andre ansatte, men greier ikke å holde avstand til pasientene. Vi står i sårstell og andre prosedyrer, og dette er en avdeling med mye kroppsvæsker, sier hun.

Hun kjente på stresset da ortopedisk avdeling, i etasjen over, fikk et utbrudd med så langt 21 smittede.

Da la enhetsleder til rette for at hun kunne jobbe administrativt.

– Men jeg kjenner på at det går ut over bemanningen der ute, sier hun.

– Det blir én erfaren sykepleier mindre som jobber med pasienter. Hvis mange forsvinner, for eksempel ved et utbrudd, er vi sjanseløse. Det gjelder ikke bare gastrokirurgen, men alle sengeposter.

Bidrar til utdanning

Enhetsleder Nina Sofie Høyesveen peker også på et annet aspekt: Som universitetssykehus er OUS ansvarlig for å lære opp sykepleierstudenter. Praksis på blant annet sengeposter er en viktig del av deres utdanning.

 – Hvis vi skulle få et utbrudd, og driften stopper opp, vil det ikke bare gå ut over pasientbehandlingen, men også medføre at det ikke blir utdannet nye sykepleiere, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.