fbpx Ny vaksinestrategi under arbeid Hopp til hovedinnhold

Ny vaksinestrategi under arbeid

Bildet viser Geir Bukholm.
SER PÅ EFFEKT: Smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet jobber for tiden med en større revidering av vaksinestrategien. Foto: Berit Roald/NTB

Et større arbeid med hele vaksinestrategien er under arbeid. Vaksinenes effekt på å hindre smittespredning står sentralt i arbeidet.

Tirsdag gjorde regjeringen endringer i vaksinestrategien og innførte geografisk skjevfordeling. Men det pågår også et større arbeid med vaksinestrategien.

Folkehelseinstituttet er blitt bedt om å se på vaksinestrategien på ny. Fristen for FHI å legge fram konklusjonene fra arbeidet, er 16. mars, opplyste FHI-direktør Camilla Stoltenberg på en pressekonferanse tirsdag.

Større revidering

Tirsdagens endring i vaksinestrategien skjedde på bakgrunn av en anbefaling fra FHI om geografisk skjevfordeling. Det var et deloppdrag i den større revideringen av vaksinestrategien.

– Det er en helhetlig gjennomgang hvor blant annet vaksinenes spredningshemmende effekt blir vurdert og om vi bør gjøre endringer basert på det, sier smitteverndirektør Geir Bukholm til NTB.

Helsemyndighetene har hele veien visst at vaksinene har en viss evne til å hindre smittespredning, men det er knyttet spenning til om det er mulig for FHI å tallfeste det.

Tredelt effekt på smittespredning

Vaksinens effekt på smittespredning er tredelt, forklarer Bukholm. Først er det effekten for å forebygge klinisk sykdom, altså som gjør at folk blir syke, og det er synlig. Så er det evnen de har på å forebygge asymptomatisk sykdom.

Til slutt er det spørsmålet om hvilken effekt det har på at vaksinerte folk skiller ut store mengder virus når man er smittet, enten klinisk eller asymptomatisk.

– De tre effektene sammen blir ganske kraftige, selv om den siste effekten for eksempel kan være moderat, sier Bukholm.

Det er antakeligvis forskjell på de ulike vaksinevariantene når det gjelder evnen til å hindre smittespredning – mRNA-vaksinene til Pfizer/Biontech og Moderna ser ut til å ha en litt sterkere effekt på å hindre utskillelse av virus etter at man er vaksinert enn Astrazenecas mer tradisjonelle vaksine.

Flere aspekter

Hovedmålet for myndighetenes vaksineringsstrategi er, i prioritert rekkefølge, å redusere risiko for død, redusere risiko for alvorlig sykdom, opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur, beskytte sysselsettingen og økonomien, og å gjenåpne samfunnet.

Til nå har FHI basert fordelingen på hvor mange over 65 år som bor i hver enkelt kommune og fordelt jevnt deretter. Tirsdag ble det klart at det i større grad også vil bli fordelt etter smittetrykk over lengre tid i ulike deler av landet. I tillegg ser FHI på fordeling basert på folketall.

I arbeidet med den nye vaksinestrategien ses det også på om Astrazeneca-vaksinen vil kunne gis til folk over 65 år, sa Stoltenberg på pressekonferansen tirsdag. Nye analyser fra Storbritannia har vist gode resultater også for denne aldersgruppen.

Det vil også ses på muligheten for å forlenge intervallet mellom de to dosene av vaksinene fra Moderna og Pfizer/Biontech.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Fredag er totalt 1 325 060 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge. Over en million nordmenn har nå fått første dose. Av disse er over 20 prosent ansatt i helse- og omsorgsyrker, men 130 000 av disse har fått Astrazeneca-vaksinen.

Det er planlagt å vaksinere 375 831 ansatte i helsevesenet. Til nå har 204 299 fått én dose (54,4 prosent) og av disse er totalt 56 313 ferdigvaksinerte, de utgjør 15 prosent, ifølge FHIs ukerapport.

Astrazeneca-vaksinerte

Ifølge FHIs registreringer i Sysvak har 133 735 personer fått første dose av Astrazeneca-vaksinen, som har gitt noen alvorlige bivirkninger og er stoppet. Ingen har fått den andre dosen med Astrazeneca.

– Hvor mange av de ansatte i helsevesenet har fått Astrazeneca-vaksinen?

– Om lag 130 000 helsepersonell har fått én dose Astrazeneca-vaksine, de andre har fått Pfizer eller Modernas vaksine, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet i en e-post til Sykepleien.

– Har noen av dem blitt smittet av covid-19 i perioden etter vaksineringen?

– Vi er i ferd med å analysere om det er noen vaksinesvikt hos vaksinerte, men har ikke noen data nå, skriver Aavitsland.

Godt beskyttet

– Vi regner beskyttelsen etter én dose AZ som meget god. De vaksinerte vil likevel få et tilbud om videre vaksinering med annen vaksine som fortsatt er i vaksinasjonsprogrammet. Vi vil komme tilbake med informasjon om dette, skriver Aavitsland.

Over en million har fått dose 1

1 025 429 personer er vaksinert med første dose av koronavaksinen i Norge, viser FHIs statistikk fredag. 299 631 personer har fått andre dose.

Foreløpig har FHI registrert at 59 797 personer fikk første dose torsdag, og 105 personer fikk andre dose.

Kjøper ikke mere Astrazeneca

EU er i forhandlinger med Pfizer/Biontech og Moderna om nye vaksinekontrakter, mens ny Astrazeneca-bestilling er usannsynlig, ifølge en fransk minister.

– Vi har ikke begynt forhandlinger med Johnson & Johnson eller Astrazeneca, men vi er i gang med Pfizer/Biontech og Moderna, sier Frankrikes industriminister Agnes Pannier-Runacher til AFP.

Hun omtaler det som høyst usannsynlig at det blir bestilt flere Astrazeneca-doser, men understreker at det ikke er tatt noen endelig beslutning.

1,8 milliarder doser skal kjøpes

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen opplyste torsdag at EU forhandler om en stor kontrakt med Pfizer som skal strekke seg til 2023. Den innebærer kjøp av 1,8 milliarder doser.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.