fbpx Kommunene brukte 1,2 milliarder på å leie inn vikarer i fjor Hopp til hovedinnhold

Kommunene brukte 1,2 milliarder på å leie inn vikarer i fjor

HELE, FASTE STILLINGER:Alternativet til vikarbruk er å ansette sykepleiere i faste hele stillinger, og å legge til rette for et arbeidsliv som ikke driver de ansatte ut i sykefravær og tidlig pensjonering, sier Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Kommunene bør heller bruke pengene på å ansette sykepleiere i faste hele stillinger, mener Lill Sverresdatter Larsen.

NSF har bedt firmaet Burson, Cohn og Wolfe (BCW) om å hente inn regnskapstall fra alle norske kommuner for å finne ut hvor mye penger kommunene bruker på vikarer fra vikarbyrå. Dette er blitt en årlig øvelse NSF gjør.

 

Kort oppsummert

Ifølge kartleggingen brukte kommunen nesten 65 millioner kroner mer på å leie inn vikarer i 2019, enn i 2018. Her er noen funn kort oppsummert:

  • Utgifter til innleie av vikarer i 2018: 1 155 867 118
  • Utgifter til innleie av vikarer i 2019: 1 220 554 447
  • Siden 2014 har beløpet økt med 347 millioner kroner
  • 164 kommuner har økt sine utgifter fra 2018 til 2019 (mot 169 kommuner fra 2017 til 2018)
  • 150 kommuner oppgir at de ikke hadde utgifter til vikarbyrå i 2019. (I 2018 var det 146 kommuner som rapporterte ingen utgifter)
  • 147 kommuner rapporterer at de har redusert utgiftene (like mange som i 2018). 41 av disse har eliminert alle sine kostnader fra 2018 til 2019. (Mot 40 fra 2017 til 2018)

NSF mener det brukes for mye på vikarer

– Hvorfor gjør dere dette?

– Politikere fra de fleste partier sier at hovedregelen skal være at både kommuner og sykehus skal ha fast ansatte sykepleiere. Derfor er det viktig å legge frem fakta, slik at de ser hvordan kommuner og sykehus bruker fellesskapets midler, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Kartleggingen sier ingenting om hvordan vikarbruken er blitt påvirket under koronapandemien.

– Har du noen teorier om det er blitt mer eller mindre?

– Dette er tall for 2019. Hvordan pandemien har påvirket, får vi vist neste år, sier Lill Sverresdatter Larsen.

 

Kommunene bruker 1,2 milliarder på vikarer. Ifølge SSB er det 144 000 årsverk i de kommunale omsorgstjenestene i 2019.

Dersom vi sier at et årsverk koster 650 000 kroner. Det er et forsiktig anslag for hva ett årsverk koster arbeidsgiver når sosiale utgifter og arbeidsgiveravgift legges på toppen av den lønnen du som arbeidstaker får utbetalt.

Hvis så regner kommunenes vikarutgifter om til årsverk, så betyr det at kommunene totalt har leid inn 1846 årsverk for alle de helsefaglige yrkesgruppene som jobber i helse- og sosialtjenesten. Sykepleierne utgjør om lag 32 100 av de 144 000 årsverkene​.

– Mener NSF det er for mye for en så stor sektor?

– Ja, og bruken er økende. Kommunene bør heller bruke pengene på å ansette sykepleiere i faste, hele stillinger. Det vil bidra til en tryggere og mer stabil hverdag for både pasienter og sykepleiere. Jeg tenker at 1,2 milliarder kan løfte mange sykepleiere fra 50, 60, 70 prosent stilling til 100 prosent stilling, sier Larsen.

 

Bergen og Tronheim øker vikarbruken

– Hva kan NSF bruke tallene til?

– Fakta er alltid viktig. Disse tallene vil bli brukt i møter med både nasjonale og lokale politikere, sier Larsen.

– Er det noen tall i årets rapport der er fornøyde eller misfornøyde med?

– Det er positivt å se at kommuner av ulik størrelse som Spydeberg og Tromsø klarer å redusere vikarbruken. Det viser at det går, om det er politisk vilje. Jeg er spesielt misfornøyd med økningen i både Bergen og Trondheim, sier Larsen.

 

– Lokalpolitikere må ta tak

– Kan det være at kommunene bruker for lite på å leie inn vikarer?

– Det viser at vi har en stor sykepleiermangel, som ikke er tatt på alvor. Derfor er det nok mange som ser seg nødt til å bruke denne løsningen. Lokalpolitikere må ta tak for å få ansatt flere sykepleiere. De må bruke virkemidler som lønn, arbeidstidsordninger og heltidsstillinger, sier Larsen.

Helsetjenesten i kommunen har en overvekt av kvinner. De blir blant annet gravide og skal ut i permisjon. Kvinner har også høyere sykefravær enn menn.

– Er det ikke naturlig at det brukes en del penger på vikarer?

– Det er klart at det må brukes noe penger på vikarer, spesielt i ferier. Det har vi ikke noe problem med, men vi ser over tid at vikarbruken går opp. Det rapporteres også inn fra våre lokale tillitsvalgte, sier Larsen.

 

NSF mener løsningen er å ansette flere

– Hva mener NSF er alternativet til vikarbruk?

Alternativet til vikarbruk er å ansette sykepleiere i faste hele stillinger, og å legge til rette for et arbeidsliv som ikke driver de ansatte ut i sykefravær og tidlig pensjonering, sier Larsen.

For mange kommuner er problemet at de ikke klarer å rekruttere nok helsepersonell.

– Hva mener NSF de skal gjøre om de ikke skal bruke vikarer?

– Da må de gjøre seg attraktive for sykepleiere. De må tilby god lønn, arbeidstidsordninger som gjør at de også kan ha et privatliv og flere heltidsstillinger, sier forbundslederen.

Forbundslederen ønsker ikke å si hvor mye penger NSF har betalt BCW for kartleggingen.

– Vi ønsker ikke å gå ut i mediene med hva vi betaler for hver enkelt rapport eller kartlegging, dette av hensyn til fremtidige kontraktinngåelser, sier Larsen.

Om kartleggingen

Burson, Cohn og Wolfe (BCW) har bedt om innsyn i regnskapet til alle landets kommuner om utgifter de har hatt i 2018 og 2019 knyttet til innkjøp av tjenester fra vikarbyrå, innen kostnadsart 270 og/eller 370, på funksjonene:

  • 253: Helse- og omsorgstjenester i institusjon
  • 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende

Kjøp av sengeplasser og kostnader knyttet til BPA er ikke med i kartleggingen.

Pandemien: Mer å gjøre, økt belastning, ikke høyere lønn

VENTET PÅ UTBETALINGENE: – I et av intervjuene, med en sykepleier på sykehus, kom det frem at sykepleierne gikk og ventet på å få utbetalt det som var lovet, sier Sintef-forsker Line Melby. (Sykepleierne på bildet har ikke noe med undersøkelsen å gjøre.) Illustrasjonsbilde: Heiko Junge/NTB

Mange sykepleierne har jobbet mer og fått nye oppgaver i koronatiden. Men svært få har fått mer lønn.

Det viser en spørreundersøkelsen som Sintef har gjort på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund.

Undersøkelsen har endt opp i rapporten «Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien fra mars til oktober».

Les mer fra undersøkelsen: – Yngre sykepleiere sliter mest i pandemien

Om undersøkelsen:
  • 35 143 sykepleiere har svart på spørreskjema i perioden 22. september til 19. oktober 2020.
  • I tillegg er 35 sykepleiere dybdeintervjuet (august–oktober).
  • Funnene i studien må forstås som et snapshot av erfaringene på det tidspunktet dataene ble samlet inn, altså fra den første fasen av pandemien, står det i rapporten.

Lengre arbeidstid, nye oppgaver

En av tre sykepleiere har opplevd å få endring av arbeidstid som følge av koronasituasjonen. Nesten halvparten av disse fikk lengre arbeidstid.

Særlig de i tredelt turnus har fått flere seint-tidlig-vakter, der det er mindre enn 11 timer fri mellom vaktene og færre fridager mellom vaktene.

En av fem av sykepleierne har hatt endring i fysisk arbeidssted.

  • 7 prosent er flyttet til en koronarelatert avdeling
  • 4 prosent er flyttet til en ikke‐koronarelatert avdeling
  • 5 prosent av sykepleierne har fått oppgaver knyttet til testing
  • 3 prosent er satt til smittesporing.

I tillegg:

  • 42 prosent har fått nye arbeidsoppgaver.

Én av tre av dem som har fått nye arbeidsoppgaver, har fått det på nytt arbeidssted. I kommunene gjelder det særlig helsesykepleiere og sykepleiere på legevakt.

– Sykepleierne i kommunene burde fått mer lønn

Ni prosent av utvalget oppgir at de har opplevd endringer i lønn som følge av koronasituasjonen.

Andelen er høyest i privat kommersiell sektor, men den er lavest i kommunene.

– Når vi ser hvem som har fått mer lønn, og tenker på trøkket som har vært i kommunene, så burde i hvert fall sykepleierne der ha fått mer lønn. Både lønn og kompetanseheving i kommunene er viktig, sier seniorforsker på Sintef, Line Melby.

Hun har vært prosjektleder for undersøkelsen.

– Lønnen i kommunene burde vært bedre, ikke minst for å beholde dem. Her må kommunene kjenne sin besøkelsestid og lønne dem deretter, mener forskeren.

Les mer om hva sykepleierne svarer: Halvparten av sykepleierne: Pandemien gjør ikke arbeidet mer meningsfylt

Har ventet på utbetalingene

Nesten halvparten av sykepleierne har arbeidet overtid og mertid med overtidsbetaling. Nesten like mange har hatt ekstravakter.

Samtidig svarer én av fire at de har arbeidet overtid eller hatt merarbeid uten overtidsbetaling som følge av koronasituasjonen.

– De kunne ventet i mange måneder på etterbetalingen. I et av intervjuene, med en sykepleier på sykehus, kom det frem at sykepleierne gikk og ventet på å få utbetalt det som var lovet. Kan hende sykepleierne har fått det de har rett på etter hvert, men det er jo kjedelig at det har tatt så lang tid, sier Melby.

En av fem av sykepleierne har også fått endringer i planlagt ferieavvikling.

Noen har ikke fått sammenhengende fri i så lang periode som planlagt. Andre oppgir at de har måttet startet ferien senere enn planlagt.

Mer belastende for noen

Over halvparten (58 prosent) av sykepleierne melder om endret arbeidsbelastning.

En av fem svarer at de har hatt en stor eller svært stor økning i arbeidsbelastningen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.