fbpx Vaksinerer en tredel av avdelingen samtidig i Danmark Hopp til hovedinnhold

Vaksinerer en tredel av avdelingen samtidig i Danmark

Bildet viser en hånd som holder et hetteglass med koronavaksine, som det trekkes opp en dose fra.
TREKKER OPP EN DOSE: Her er det en dose fra Astrazeneca, som trekkes opp i et vaksinasjonssenter i Helsinki, Finland. Foto: Markku Ulander/Lehtikuva/NTB

Og i Sverige er ikke lenger vaksinering av helsepersonell satt på pause.

«Vi vil ikke klare at en større andel av de vaksinerte ansatte må sykmelde seg, selv om det bare er for et par dager.»

Det sier Søren Pihlkjær Hjortshøj, som er legefaglig direktør ved Regionshospital Nordjylland, til Ugeskrift for Læger.

En logistisk manøver

«Derfor har vi omfordelt dosene sånn at hvis vi før hadde 100 doser som vi fordelte på to avdelinger, fordeler vi dem nå på tre avdelinger», forteller han.

Dette gjelder vaksinene fra Astrazeneca.

Hjortshøj understreker at det er snakk om en logistisk manøver og må på ingen måte tolkes som en mistillit til denne vaksinen.

Av de 16 000 helsearbeiderne som har fått vaksine i region Nordjylland, har rundt 20 prosent opplevd bivirkninger.

Som forventet er det snakk om milde bivirkninger, men det som kan skape utfordringer, er om mange må melde seg syke på likt.

Ikke lenger pause i Sverige

I Sverige ble vaksinering med Astrazeneca-vaksinen satt på vent i to regioner, etter at flere enn forventet fikk milde bivirkninger som feber og muskelverk.

Ifølge ansvarlige myndigheter fins det ingen indikasjoner på at det er noe feil med vaksinene som er benyttet.

Nå tas vaksineringen opp igjen.

Men også i Sverige kommer man til å spre vaksinene til flere avdelinger, for å unngå at for mange fra samme enhet blir sykmeldt på én gang. Dette ifølge Läkartidningen.

Ikke alle sammen samtidig i Norge

I Norge har det helt siden vaksineringen av helsepersonell startet, vært anbefalt å ikke vaksinere alle i samme enhet på én gang. Det er for å unngå at mange må være hjemme med kortvarige symptomer på samme tid.

Akkurat hvor stor andel som kan vaksineres samtidig, må besluttes lokalt, da behovene vil variere mellom ulike arbeidsplasser, sier overlege Sara Viksmoen Watle i Folkehelseinstituttet.

Hun presiserer at de forventede bivirkningene er vanlige også etter andre type vaksiner:

– Men det ser ut til at andelen som får disse bivirkningene er høyere for de tre godkjente koronavaksinene.

Snart i gang med Astrazeneca på OUS

Fredag 19. februar starter Oslo universitetssykehus (OUS) å vaksinere sine ansatte med vaksinen fra Astrazeneca. Sykehuset har fått nesten 5000 doser, og har prioritert de ansatte i fire kategorier fra A til D. Rundt 3000 ansatte har tidligere fått koronavaksinen fra Pfizer/Biontech.

Med de nesten 5000 dosene med vaksine fra Astrazeneca vil alle i kategori A (de med størst eksponering for smitte) og noen i B (som jobber med sårbare pasienter) få vaksine.

Ifølge OUS vil det bli tatt hensyn til FHIs råd om at ikke alle i en enhet bør vaksineres samtidig.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Mange land har nå begynt å vaksinere helsepersonell og yngre aldersgrupper. Legemiddelverket skriver at eldre får ofte en mindre kraftig respons på vaksinene enn de yngre.

De svært vanlige, men ubehagelige bivirkningene, rapporteres fra hele Europa.

Legemiddelverket har en ukentlig rapport om bivirkninger av covid-19-vaksinene. Per 23. februar er det meldt om 2215 mistenkte bivirkninger, 1204 er behandlet og 208 er klassifisert som alvorlige og 996 som lite alvorlige.

Allergiske reaksjoner

Det er melt om seks alvorlige allergiske reaksjoner etter Pfizervaksinen (Comirnaty). Sjansen for anafylaktisk reaksjon ser ut til å være noe høyere for mRNA-vaksiner enn for andre vaksiner.

Meldingene gir ikke grunnlag for å endre gjeldende anbefalinger om bruk av koronavaksiner i Norge, skriver Legemiddelverket på sine hjemmesider.

Flertallet av meldingene gjelder svært vanlige og forventede bivirkninger, slik som smerter på stikkstedet, hodepine, generell uvelhetsfølelse med feber, tretthet, kvalme og smerter i kroppen.

Forskjellige bivirkninger av ulike vaksiner

Disse bivirkningene er kjent fra godkjenningsstudiene og kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent i 2–3 døgn. Slike bivirkninger er meldt for både mRNA-vaksinene (Comirnaty, Moderna) og virusvektorvaksinen til AstraZeneca.

Det er vanlig at reaksjonene er kraftigere etter den andre dosen for mRNA-vaksinene, mens for Astrazeneca-vaksinen ser det ut til at mange får kraftige bivirkninger etter første dose, men opplever mindre reaksjoner etter andre dose.

308 145 personer er vaksinert med første dose av koronavaksinen i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 125 150 personer har fått andre dose.

Foreløpig har FHI registrert at 8727 personer fikk første dose onsdag, og 20 530 personer fikk andre dose.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble den første dosen av Moderna-vaksinen satt.

NB! Det kan være noe forsinkelser i registrering av vaksinasjon til Folkehelsas vaksinasjonsbase Sysvak. Tallene kan derfor endre seg noe over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

VAKSINEKALENDER: FHIs optimistiske vaksinekalender, kalenderen er foreløpig og vil bli endret jevnlig. KILDE: FHI