fbpx FHI: Ikke gi koronavaksine til hele avdelingen samtidig Hopp til hovedinnhold

FHI: Ikke gi koronavaksine til hele avdelingen samtidig

Bildet viser apotektekniker som trekker opp koronavaksine.
VAKSINERER ANSATTE: Her trekker apotektekniker Janet Larsen opp koronavaksine da de første ansatte på Haukeland universitetssjukehus skulle vaksineres. Foto: Bjørn Erik Larsen/Bergens Tidende/NTB

Det er for å unngå at mange må være hjemme samtidig, med kortvarige symptomer.

Fra koronavaksinering av helsepersonell startet, har Folkehelseinstituttet anbefalt at ikke alle i samme enhet vaksineres til samme tid.

Det er fordi alle de godkjente koronavaksinene er vist å gi forbigående bivirkninger hos ganske mange.

– Derfor har vi i Norge anbefalt at ikke alle helsearbeidere i samme avdeling vaksineres samtidig, slik at man unngår at flere må være hjemme med kortvarige symptomer. Dette gjelder for alle koronavaksiner vi har i Norge per nå, sier overlege Sara Viksmoen Watle ifølge Folkehelseinstituttets nettsider.

Ikke bekymring

I Sverige meldte 100 av 400 som fikk vaksine ved to sykehus om bivirkninger etter å ha fått første dose på jobb. Flere måtte holde seg hjemme på grunn av dette. Følgen ble at vaksineringen noen steder i Sverige ble satt på vent.

– Men ut fra den informasjonen vi har fått, er denne beslutningen gjort for å håndtere personalmangel, presiserer Watle.

– Ikke av bekymring for nye eller ukjente bivirkninger etter vaksinasjon.

Det som har skjedd i Sverige, fører ikke til endringer i anbefalingene for vaksinasjon av helsearbeidere i Norge.

Frem til 7. februar hadde nesten 12 000 helsearbeidere i pasientnært arbeid fått to doser med koronavaksine, ifølge FHIs situasjonsrapport.

Vanlig med milde bivirkninger

Etter vaksinering med alle de tre koronavaksinene som er godkjent i Norge, Pfizer/Biontech, Moderna og Astrazeneca, er det vanlig å få milde bivirkninger. I studier som er gjort, får halvparten vondt på injeksjonsstedet, hodepine og tretthet.

Ledd- og muskelsmerter og frysninger er også vanlig. Noen kan få forbigående feber. Disse symptomene har oppstått etter en til to dager, med rundt to dagers varighet.

Ifølge Sara Viksmoen Watle er disse bivirkningene også vanlige ved andre typer vaksiner, men andelen som får dem, ser ut til å være litt høyere ved koronavaksiner.

Overlege Sigurd Hortemo sier på Legemiddelverkets nettsider at mange får kraftigere reaksjoner enn det de er vant med fra for eksempel influensavaksinering. Men dette er kjent fra godkjenningsstudiene og gjenspeiles i bivirkningene som meldes i Norge, både fra allmennhet og helsepersonell.

Alle kan melde

Norske helsemyndigheter følger nøye med på bivirkninger etter vaksinasjoner. Folkehelseinstituttet opplyser at både helsepersonell og privatpersoner kan melde mistenkte bivirkninger elektronisk.

Helsepersonell skal melde her: Bivirkningsmelding fra helsepersonell

Privatpersoner skal melde her: Bivirkningsmelding for pasienter

Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om nye, uventede og alvorlige bivirkninger.

Privatpersoner oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell dersom de mistenker alvorlige eller uventede bivirkninger etter å ha tatt vaksine.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Mange land har nå begynt å vaksinere helsepersonell og yngre aldersgrupper. Legemiddelverket skriver at eldre får ofte en mindre kraftig respons på vaksinene enn de yngre.

De svært vanlige, men ubehagelige bivirkningene, rapporteres fra hele Europa.

Legemiddelverket har en ukentlig rapport om bivirkninger av covid-19-vaksinene. Per 23. februar er det meldt om 2215 mistenkte bivirkninger, 1204 er behandlet og 208 er klassifisert som alvorlige og 996 som lite alvorlige.

Allergiske reaksjoner

Det er melt om seks alvorlige allergiske reaksjoner etter Pfizervaksinen (Comirnaty). Sjansen for anafylaktisk reaksjon ser ut til å være noe høyere for mRNA-vaksiner enn for andre vaksiner.

Meldingene gir ikke grunnlag for å endre gjeldende anbefalinger om bruk av koronavaksiner i Norge, skriver Legemiddelverket på sine hjemmesider.

Flertallet av meldingene gjelder svært vanlige og forventede bivirkninger, slik som smerter på stikkstedet, hodepine, generell uvelhetsfølelse med feber, tretthet, kvalme og smerter i kroppen.

Forskjellige bivirkninger av ulike vaksiner

Disse bivirkningene er kjent fra godkjenningsstudiene og kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent i 2–3 døgn. Slike bivirkninger er meldt for både mRNA-vaksinene (Comirnaty, Moderna) og virusvektorvaksinen til AstraZeneca.

Det er vanlig at reaksjonene er kraftigere etter den andre dosen for mRNA-vaksinene, mens for Astrazeneca-vaksinen ser det ut til at mange får kraftige bivirkninger etter første dose, men opplever mindre reaksjoner etter andre dose.

308 145 personer er vaksinert med første dose av koronavaksinen i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 125 150 personer har fått andre dose.

Foreløpig har FHI registrert at 8727 personer fikk første dose onsdag, og 20 530 personer fikk andre dose.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble den første dosen av Moderna-vaksinen satt.

NB! Det kan være noe forsinkelser i registrering av vaksinasjon til Folkehelsas vaksinasjonsbase Sysvak. Tallene kan derfor endre seg noe over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

VAKSINEKALENDER: FHIs optimistiske vaksinekalender, kalenderen er foreløpig og vil bli endret jevnlig. KILDE: FHI