fbpx 36 000 ekstra vaksinedoser til helsepersonell i spesialisthelsetjenesten Hopp til hovedinnhold

36 000 ekstra vaksinedoser til helsepersonell i spesialisthelsetjenesten

Sykepleier Anne Nilsen (til høyre)  og Rita Monroe forbereder medisiner  på Moss sykehus.
HELSEPERSONELL FÅR VAKSINE: Beslutningen om å øke koronavaksinetilgangen til spesialisthelsetjenesten er tatt på et grunnlag om å beskytte kapasiteten i helsetjenesten, melder Folkehelseinstituttet. Foto: Erik M. Sundt

Alle de 36 0000 vaksinedosene vil komme fra legemiddelselskapet Astrazeneca.

Onsdag denne uken varslet Folkehelseinstituttet (FHI) at de vil sende ut ytterligere 36 000 vaksinedoser for å vaksinere helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Fra før har de fått 30 000 doser for å kunne vaksinere 15 000 personer.

Vil beskytte helsepersonell

– Beslutningen om å øke koronavaksinetilgangen til spesialisthelsetjenesten et tatt på et grunnlag om å beskytte kapasiteten i helsetjenesten, sier smitteverndirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet.

Nå får de mulighet til starte vaksinasjon av ytterligere 36 000 personer, som skal få den første dosen.

Frem til nå har FHI distribuert om lag 197 800 doser med koronavaksine. 33 560 vaksinedoser er sendt til helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjeneste.

– Det innebærer at det til nå er fordelt 63 560 vaksinedoser til helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sier Bukholm i en pressemelding.

Ikke for de under 65 år

Direktør ved FHI, Camilla Stoltenberg, opplyser til Dagens Medisin at alle de 36 000 vaksinedosene vil komme fra legemiddelselskapet Astrazeneca.

Folkehelseinstituttet har bestemt at vaksinen ikke skal anbefales for eldre over 65 år. Doseringsintervallet, tiden fra første til andre dose, er satt til 9 til 12 uker.

Dette er betydelig lengre enn for de to andre godkjente koronavaksiner som har doseringsintervaller på tre og fire uker, skriver Dagens Medisin.

– Det betyr at det ikke er så kritisk hvis det skulle vise seg at de ikke leverer som de nå har forespeilet. Man vil med ganske stor sannsynlighet få tilstrekkelig mange doser over uker til å sette andre dose, sier Stoltenberg til Dagens Medisin.

Sjekk vaksinestatus i din kommune her

926 meldinger om mulige bivirkninger av koronavaksiner

VAKSINEVAKT: Bydelene i Oslo har satt opp egne vaksinestasjoner for koronavaksine. Bildet er fra vaksinesenteret i Nordre Aker bydel. Foto: NTB

Legemiddelverket har til nå mottatt 926 meldinger om mistenkte bivirkninger ved koronavaksiner, 501 av sakene er behandlet. Det er 318 kvinner og 120 menn som har opplevd ulike bivirkninger av vaksinen.

Bivirkningene som er registrert gir ikke grunnlag for å endre på vaksinepraksisen ifølge Statens legemiddelverk.

Forbigående bivirkninger

De fleste meldingene gjelder forbigående bivirkninger som hodepine, utmattelse, uvelhetsfølelse, feber, kvalme og smerter i kroppen. Disse kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent 2-3 døgn. De aller fleste som er vaksinert ser ut til å tåle vaksinen godt.

180 000 vaksiner

Tallene er for perioden 27. desember til 9. februar. De omfatter 180 000 vaksiner med første dose og 22 000 med andre dose. Det er 0,4 prosent av de vaksinerte som har opplevd bivirkninger, hvis man tar med alle vaksiner som er satt. Av de 282 tilfellene er 269 fra Pfizer-vaksinen og 13 fra Moderna, sistnevnte ble først tatt i bruk fra 15. januar.

I grafen under er tallene for samtlige 926 innrapporterte bivirkninger tatt med.

Lite alvorlige

Av de 501 tilfellene som er behandlet av Legemiddelverket regnes 362 som lite alvorlige. 57 av dem som alvorlige. Det er så langt behandlet 82 meldinger om dødsfall hos sykehjemsbeboere som er vaksinert. Flere av sykehjemsbeboerne som er vaksinert er svært skrøpelige eller terminalt syke pasienter. Normalt dør i snitt 45 personer hver dag på norske sykehjem eller tilsvarende institusjoner, ifølge Legemiddelverkets rapport.

Utreder dødsfallene

I flere av de meldte dødsfallene har melder oppgitt at de ikke mistenker sammenheng med vaksinasjon, men de meldes inn for sikkerhets skyld. Flere av pasientene var også alvorlig svekket i forkant av vaksinering, og hadde mange samtidige sykdommer og legemidler i bruk. 

Legemiddelverket arbeider nå med å opprette en ekstern gruppe geriatere som skal se nærmere på disse hendelsene slik at de får bedre innsikt i eventuelle årsakssammenhenger, ifølge Legemiddelverkets ukesrapport om bivirkninger.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.