fbpx Får hodepine etter jobb fordi hun må gå fire timer uten å drikke Hopp til hovedinnhold

Får hodepine etter jobb fordi hun må gå fire timer uten å drikke

Bildet viser Tonje Sagvolden
TO MUNNBIND PER DAG: Tonje Marie Wallin Sagvolden ved Lilleborg helsehus i Oslo får hodepine etter jobb når hun må gå fire timer uten å drikke fordi munnbindene rasjoneres. (Foto: privat)

Streng rasjonering på smittevernutstyr. Trange skyllerom. Pasienter med tilgang til felleskjøkken, oppvask og mat. Frykt for økt tvang ved smitte. Sykepleierne i kommunene er bekymret for dårlig smittevern.

En sykepleier i Bergen er bekymret for det dårlige smittevernet hun opplever ved et lite sykehjem som har plass til 60 pasienter: 30 somatiske og 30 demensplasser, pluss dagavdeling. Hun vil være anonym, men Sykepleien kjenner hennes identitet.

– Munnbind var låst inn på styrers kontor

– Da Bergen strammet inn smittevernrutinene tidligere i høst, hadde vi ikke nok utstyr. Vi hørte på nyhetene at ansatte i sykehjem skulle bruke munnbind. Fikk ikke informasjon fra jobb, verken e-post eller tekstmelding. Munnbind var låst inn på styrers kontor, sier hun.

De første vaktene fikk de beskjed om å bruke to munnbind per vakt. Tre personer på jobb fikk seks munnbind de skulle klare seg med gjennom vakten. Men dette ble siden ordnet opp i.

– I starten av pandemien hadde vi ikke hansker med lang mansjett. Vi må nå bruke billige vinyl- og plasthansker i stell og spare på blå nitrilhansker. Nitril er tryggest angående gjennomtrengning av uønskede stoffer og mikroorganismer, de er mer elastiske og mer allergivennlige.

A4-plastark som visir

I dag har de hjemmelaget 3d-printet hodebånd som de skal feste gjennomsiktige A4-plastark (overheadplast) på som ansiktsvern for dem som har egne briller, dersom de får covid-19 inn. De uten egne briller bruker vanlige vernebriller.

– Jeg har ikke sett fungerende ansiktsvern eller hårnett i bruk, sier hun.

Ifølge kommuneoverlegen i Tingvoll, Bjarne Storset, kan overheadplast gjøre nytten som visir, skriver Aura Avis.

– Pasienter virrer rundt

Pasientene er delt opp i seks grupper med ti pasienter i hver. Oppholdsrom for hver gruppe er en liten spisestue med kombinert kjøkken/anretning. 

– Demente pasienter virrer rundt uten at vi har mulighet til å hindre tilgang til kjøkkenbenk, mat og oppvask.

– Har dere mulighet til å isolere pasienter med fastvakt dersom de skulle bli smittet?

– Ved utbrudd av covid-19 vet jeg ikke om vi ville fått fastvakt. 

Etter koronapandemien har sykehjemmet fått kodelås på tre gruppedører. Ved smitte kan de låse og hindre vandring mellom de tre gruppene med ti pasienter på hver. 

– Men jeg er redd for at en smittesituasjon vil gi økt tvangsbruk, og at det kan bli brukt isolering og låsing av pasientrom uten nok bemanning. Jeg frykter vi vil få dilemma mellom etikk og smittevern, sier sykepleieren.

Lite skyllerom uten ordentlig ren sone

Skyllerommet er lite og har ikke plass til å dele forskriftsmessig inn i ren og uren sone. 

– Vi går inn og ut forbi søppel og tøysekker for å komme til håndvasken. Eneste rene sone blir da en bleiekladd oppå dekontaminatoren hvor vi legger fra oss reint som vi tar ut av maskinen.

– Hittil har vi unngått smitte, men jeg er bekymret.

bildet viser munnbind, hansker og håndsprit
RASJONERING: Tonje Marie Wallin Sagvolden forteller under her hvordan rasjoneringen av munnbind og hansker påvirker helsa og jobben hennes ved Lilleborg helsehus i Oslo. Foto: Svetlana Akityeva/Mostphotos

To munnbind per dag og hodepine etter vakt

Tonje Marie Wallin Sagvolden jobber på Lilleborg, et av de fire helsehusene i Oslo hvor de har korttids- og rehabiliteringsplasser.

– Vi har ikke nok utstyr. Vi får to munnbind per vakt. Men hva om munnbindet blir fuktig, da skal det jo byttes. Og drikke kan jeg bare gjøre den ene gangen jeg har et munnbind å bytte til. Det vil si at vi går fire timer uten å drikke, sier hun.

Hun er helt skutt når hun kommer hjem og har mer hodepine enn før.

– Jeg har blitt nødt å innføre en ettermiddagshvil for å komme meg gjennom dagen, sier hun.

Hun har opplevd å komme på vakt og se at de har vært tomme for munnbind.

Gaffa rundt armene og lite hansker

Smittefrakker er uten strikk rundt armene, så personalet har med sin egen private teip som er sterk nok til å lage ordentlige mansjetter av. Sagvolden bruker gaffa.

Hansker har de heller ikke nok av.

– Dette rasjoneres, det er ikke nok til å ha en pakke av hver størrelse på hvert rom. På min siste vakt hadde jeg uflaks. På «mine» rom denne dagen sto valget mellom størrelse small og extra large. Jeg bruker medium. Så da var det bare å jobbe med hansker som var enten altfor trange eller som datt av.

– Jeg kan ikke akkurat si at vi føler oss trygge.

To munnbind per vakt hos hjemmesykepleien i Enebakk

Også i Enebakk kommune får hjemmesykepleierne to munnbind per vakt. 

– Vi bruker et før lunsj, og et etterpå, forteller en anonym sykepleier til Sykepleien.

– Jeg synes ikke det er greit. Det burde vært nytt munnbind for hvert pasientbesøk. Vi har det på i cirka fire timer, fra første pasient, i bilen, og til siste pasient.

– Hva gjør dere ved mistenkt covid-19-smitte hos pasient?

– Da er det fullt smitteregime inntil eventuelt negativt svar foreligger.

Streng rasjonering i Melhus

I Melhus kommune får de beskjed om at leverandører er tomme for både munnbind, hansker og smittefrakker, skriver Sonja Heggvold Engan på Sykepleiens Facebook-side. Hun jobber i hjemmesykepleien.

– Vi har hatt streng rasjonering på alt forbruksmateriell siden pandemien kom. Tillitsvalgte og verneombud er godt informert om ståa, men det oppfattes som at det er lite å gjøre noe med, sier Engan og legger til:

– Vi har hatt lavt smittetrykk av covid-19 i vår kommune, men smittevernutstyr er høyst nødvendig i mange andre situasjoner i hjemmetjenesten. For eksempel ved bistand rundt personlig stell og pleie, sårstell, håndtering av urin og avføring, ulike aseptiske og antiseptiske prosedyrer. Det er i senere år økt forekomst av ulike multiresistente bakterier som vi også må beskytte både oss selv og omgivelsene for.

Rådmannen sier de har kontroll

Rådmann Katrine Lereggen sier til Sykepleien at situasjonen har vært betydelig mer krevende i tidligere fase av pandemien, men at de opplever å ha kontroll per i dag.

– Ansatte i hjemmetjenesten har gjennom perioden hatt tilgang til nødvendig smittevernutstyr. Leder for hjemmetjenesten har i denne perioden kun mottatt ett avvik som omhandler mangel på smittevernutstyr, sier hun.

Avviket gjaldt engangsstellefrakk og ble løst ved å anvende dusjforklær, tøyfrakker og hyppig bytte av uniform. Kommunen har senere fått tilsendt et større antall stellefrakker gjennom den nasjonale ordningen for fordeling av smittevernutstyr og lagerkapasiteten vurderes i dag å være god.

– Det ligger smittevernutstyr lett tilgjengelig i alle bilene som anvendes av hjemmetjenesten, og hver avdeling har ferdig istandgjort test-kit, som enkelt kan tas med ut til den enkelte tjenestemottaker.

Mangel i tidlig fase

Rådmannen medgir at enkelte avdelinger opplevde mangel på smittevernutstyr, herunder sprit og munnbind i den tidlige fasen.

– Dette var en utfordring som ble løst ved at avdelingsleder utarbeidet en oversikt over lokalt lager og sikret en fordeling ut ifra behov. Pandemien har gjort det nødvendig å planlegge organiseringen og fordelingen av smittevernutstyr, slik at vi ikke lenger tar med hele esker med hansker eller munnbind ut til den enkelte tjenestemottaker, sier hun.

Rådmannen vurderer at kommunens smittevernlager er tilstrekkelig per nå.

– Men ved et stort og langvarig smitteutbrudd i våre tjenester, vil vi ha behov for påfyll. Melhus kommune har gjennom covid-19-pandemien også erfart at det er behov for å ha et større lager av smittevernutstyr enn det som tidligere har vært praksis hos oss. Vi har derfor lagt inn bestilling for åtte måneder for 2021, slik vi er bedt om av nasjonale helsemyndigheter, sier Lereggen.

Tom for hansker i forrige uke

Sonja Heggvold Engan er enig i at de har utstyr på lager en stund hvis det skulle oppstå et større utbrudd i kommunen.

– Men vi har ikke nok til bruk etter føre-var-prinsippet rundt om i hjemmene til tjenestemottakerne, både for pasientenes, pårørendes og personalets sikkerhet.

Hun opplever rasjoneringen slik:

– Vi skal ikke bruke munnbind inne hos brukerne med mindre det strengt tatt er enten påvist smitte, eller når vi krysser sonegrensene. Om vi skal bruke munnbind hver gang vi holder kortere avstand enn en meter til våre brukere i stellsituasjoner, vil lageret gå tomt på kort tid. Vi har også fått beskjed om at leverandør er tom for hansker, seinest i forrige uke, og at det er uvisst når det kan skaffes nye, sier Engan.

Sykepleiernes koronahverdag Avverget smitteutbrudd: «Utrolig å se samholdet og innstillingen»

Hjemmetjenesten Hamar
GOD LEDELSE: Gode forberedelser og rask handling fra soneleder Hilde Lium er hovedgrunnen til at hjemmetjenesten på Hamar unngikk smitteutbrudd, ifølge plasstillitsvalgt Even Resell.

Det kunne blitt smitteutbrudd i hjemmetjenesten på Hamar. Det skjedde ikke. 

Onsdag ettermiddag, 21. oktober, banket det på kontordøren til soneleder i hjemmebaserte tjenester, Hilde Lium. En fortvilet ansatt fortalte at hennes samboer hadde testet positivt for covid-19.

– Hva gjorde du da?

– Vi hadde planene klare for nettopp en slik situasjon. Jeg ba henne vente på kontoret, mens jeg hentet alle tingene hennes, og ba henne dra til teststasjonen for å teste seg og være i 10 dagers karantene, sier Lium.

Avdelingslederen måtte selv pakke tingene sine og dra hjem i karantene.

– Jeg begynte så å kartlegge alle ansatte hun hadde vært i kontakt med de tre siste dagene, og alle brukerne hun hadde vært hjemme hos.

Halve arbeidsstokken i karantene

Torsdag morgen hadde Lium oversikt. 18 av 33 ansatt ble sendt i karantene – mer enn halve arbeidsstyrken. I tillegg måtte 22 av 100 brukere i karantene.

På grunn av god planlegging og organisering, gikk det forholdsvis greit å få rask oversikt.

– Vi er organisert i tre soner, som igjen er delt inn i faste ruter med primærlister. Det betyr at de ansatte har faste pasienter. I tillegg har hver rute egen bil. Denne organiseringen gjør at smittesporingen hos oss er forholdsvis oversiktlig. Det mest utfordrende var at halve arbeidsstokken var i karantene, forteller Lium.

Plasstillitsvalgt Even Resell, skryter av sin leder.

– I løpet av kort tid var alle planer iverksatt, og personell som ikke hadde vært i kontakt med den smittede, ble kalt inn på jobb. Det var utrolig å se samholdet og innstillingen fra kolleger og måten Hilde Lium håndterte situasjonen på, sier Resell.

Mye overtid

Hilde Lium laget umiddelbart en egen såkalt «gul» liste med alle de 22 pasientene som potensielt kunne være smittet. På torsdagen fikk Lium beskjed om at den ansatte hadde testet positivt. Dette er så langt det eneste smittetilfellet de har hatt i hjemmetjenesten.

– Den gule listen ble håndtert av et eget tema, med egen bil og egne kontorlokaler. Teamet brukte fullt smittevernutstyr på alle pasientene. så vi kjørte stramt regime fra dag én, sier Lium.

Med halve arbeidsstyrken i karantene ble det mye overtid på dem som var igjen. 

– Normalt har vi 100 pasienter med 550 vedtakstimer. Men ingen klaget, og alle sto på. De to andre sonelederne hjalp også til med å tilby noen av sine ansatte til å hjelpe oss.

De ansatte testet seg på en lokal smittestasjon, og Lium ordnet det slik at en av hennes ansatte fikk opplæring i testing.

– På den måten kunne vi mer effektivt teste brukerne, uten at ansatte på teststasjonen skulle dra hjem til 22 brukere, sier hun.

Null smitte

Even Resell var en av sykepleierne som ble satt i karantene.

– Hvordan var det?

– Det var litt skummelt mens jeg gikk og ventet på resultatet av testen. Men vi har opprettet en egen Snapchat-kanal, så jeg holdt kontakt med de andre. Vi støttet hverandre. Samholdet her er helt fantastisk, sier han.

Etter ti dagers karantene, og gjenførte tester av både ansatte og pasienter, kunne Hilde Lium konstatere at det var null smitte.

– Det var en veldig god beskjed å få. Ikke minst når vi ser på det som skjer i kommuner rundt oss, ikke minst i Eidsvoll akkurat nå hvor alle beboere på et sykehjem er smittet, sier hun og legger til:

– At vi klarte å stoppe smitte viser at det er en veldig god idé å organisere hjemmetjenesten med primærlister med faste pasienter og bilder, sier hun.

Hjemmetjenesten på Hamar

Den ansatte

Den ansatte som var smittet, var veldig fortvilet.

– Men hun må ha gjort en god jobb med hygiene, siden ingen av pasientene var smittet. Det tyder på at hun har vært veldig flink til å følge smittevernprosedyrene, sier Resell.

Den tillitsvalgte er stolt av sin leder, og roser måten hun håndterte situasjonen på.

– Jeg tror ikke hun hadde mange timer fri mens dette sto på, sier Resell.

– Det stemmer, bekrefter Lium.

– Det var jobbing nesten 24 timer i døgnet. Møter ble holdt over hagegjerdet, på pc og telefon. Bekymrede pårørende var på tråden kontinuerlig. Samtidig skulle også den smittede ivaretas på en god måte. Det var en surralistisk situasjon når jeg tenker tilbake på det, sier hun.

Sykepleien ønsker å formidle historier fra sykepleiernes hverdag under pandemien. Tips oss om du har en historie du vil dele: kari.anne.dolonen@sykepleien.no

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.