fbpx Vil hindre medisinfeil med ny digital løsning Hopp til hovedinnhold

Vil hindre medisinfeil med ny digital løsning

Anne Moen
PROFESSOR: Anne Moen er professor i sykepleie ved UiO og skal nå lede et EU-finansiert prosjekt der 16 land er med. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Sykepleieprofessor Anne Moen skal lede et europeisk prosjekt med et budsjett på 200 millioner kroner. Målet blir å redusere feil bruk av medisiner.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at på verdensbasis blir 50 prosent av alle medisiner skrevet ut, håndtert eller solgt på en feilaktig måte.

Feilene skjer særlig ved at folk slutter å ta medisinene for tidlig eller ikke tar medisinene riktig, fordi de ikke forstår informasjonen som følger med.

For Europa har OECD beregnet at dette årlig fører til rundt 200 000 for tidlige dødsfall og 125 milliarder euro i sykehusutgifter, akutte utrykninger og hjemmebesøk som kunne vært unngått, i tillegg til personlige belastninger.

Tilpasset informasjon

Prosjektet som nå startes, skal utvikle en digital plattform der informasjonen om medisiner skal kunne tilpasses den enkelte. Det kan for eksempel være informasjon som er viktig når man har brukt en medisin over lengre tid, om kombinasjon med andre medisiner man bruker eller hensynet til andre helseproblemer man måtte ha.

Den digitale løsningen er tenkt brukt av alle som bruker medisiner, av pårørende, helsepersonell og apoteker, forklarer professor Anne Moen ved Universitetet i Oslo.

– Informasjon om medisinene gis i stor grad muntlig, og de som skal bruke medisinen, får kanskje ikke alt med seg. Det tas ikke nok hensyn til alder eller andre forutsetninger pasientene har for å få med seg informasjonen. Det er få som leser pakningsvedleggene.

Hun påpeker at de fleste medisinbrukerne håndterer medisinbruken selv, når de ikke er pasienter på sykehus eller institusjon.

– Med de nye løsningene vi nå skal utvikle, kan informasjonen gis mer visuell og tilrettelagt. Mengden informasjon kan fokuseres på det som er relevant for den enkelte. Har man tatt en medisin i flere år, trenger man ikke like mye informasjon som ved første gangs bruk, for eksempel, sier Moen.

Uleselige pakningsvedlegg

Det første prosjektet skal ta for seg, er pakningsvedleggene som følger legemidlene, forteller Moen. Det er strenge regler for hva de skal inneholde av informasjon, og medisinprodusentene bruker mye tid og ressurser på dette. Men informasjonen når ikke nødvendigvis frem til brukeren, og derfor tok produsentene initiativet til prosjektet.

– Pakningsvedleggene er for mange uforståelige, og også uleselige, på grunn av liten skrift. De tar ikke nok hensyn til at brukeren kan være eldre eller svekket av kroniske sykdommer. Vedleggene bør være bedre tilrettelagt for dem som bruker medisinene, og digitale, så de raskere kan oppdateres, sier Moen.

Senere vil prosjektet også jobbe med informasjon om bruk av medisinsk utstyr som for eksempel inhalatorer.

En av Norges første sykepleieprofessorer

Moen er professor i sykepleie. Hun forsvarte sin doktorgrad i 2002. Temaet var sykepleieledelse ved innføring av elektroniske pasientjournaler. Etter dette har hun vært involvert i en rekke it-prosjekter knyttet til helsevesenet, og spesielt digitale innbyggertjenester.

Til kjernen i sykepleie

– Sykepleiere er genuint opptatt av å jobbe tverrfaglig, og det å gi pasientene riktig og god informasjon om behandlingen og kunne følge opp behandlingen, går rett til kjernen av det sykepleiere driver med, sier hun.

Prosjektet hun nå skal lede, mener hun går rett på noe som opptar sykepleiere.

Samarbeid mellom offentlige og private

Nå starter fem år med prøving og testing av digitale løsninger. Det er 40 aktører og over 160 personer involvert. Prosjektet har fått 100 millioner kroner fra EU og like mye fra de private industripartnerne.

Moen og Universitetet i Oslo skal lede prosjektet sammen med dr. Giovanna Ferrari i legemiddelfirmaet Pfizer, som skal koordinere de industrielle aktørene. Ni av de store legemiddelfirmaene er med i prosjektet, pluss en rekke it-firmaer, fem sykehus og flere universiteter og institutter fra 15 europeiske land og USA.

– Vi må også passe på at informasjon ikke blir tatt ut av sin sammenheng og dermed ikke blir nok faglig forsvarlig. All nøkkelinformasjon om medisiner må være tilgjengelig i systemet, sier hun.

Prosjekter, som har navnet «Gravitate-Health», blir presentert 16. november.

Les også:

Hvorfor går det så ofte galt med legemiddel­håndteringen?

Pål Iden
ÉN KOMMUNE: For å få et godt bilde av hvorfor det skjer såpass mange feil rundt legemiddelhåndteringen, har Ukom plukket ut én kommune som de skal undersøke. Direktør i Ukom, Pål Iden, vil imidlertid ikke fortelle hvilken kommune de har valgt ut. Foto: Kari Anne Dolonen

Det skal Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) finne ut av.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) er i full gang med å undersøke hvorfor det skjer så mange feil rundt legemiddelhåndteringen i kommunehelsetjenesten.

Det er godt dokumentert gjennom forskning og den tidligere meldeordningen, som nå er nedlagt, at legemiddelhåndtering er et område hvor det ofte går galt. I 2017 fikk meldeordningen inn 1676 meldinger om feil knyttet til legemiddelhåndtering.

Betydelig pasientskade var registrert i 83 hendelser. I 14 hendelser ble det meldt at pasienten døde. 1146 hendelser omhandlet feil ved utdeling av legemidler på post. Pasienter fikk legemiddel i feil dose, styrke eller frekvens i 620 hendelser. I 327 hendelser ble forordnet legemiddel ikke gitt til pasienten, mens feil legemiddel ble gitt i 246 hendelser.

Lege og nevrokirurg Hans Nielsen Hauge har også gått igjennom tilgjengelig statistikk i boka «Den digitale helsetjenesten». Han skriver at ti prosent av innleggelsene ved medisinske avdelinger i norske sykehus skyldes legemiddelfeil. I de eldste aldersgruppene er tallet på hele 40 prosent. Dette gir 490 000 ekstra liggedøgn på norske sykehus og rundt 1000 dødsfall årlig.

Ukom har fått mange meldinger

Direktør i Ukom, Pål Iden, forteller at de skal finne ut hvilke områder som innebærer risiko for pasient- og brukersikkerheten.

– I tillegg ønsker vi å finne ut hvordan helsepersonell kan sikre trygghet og kvalitet i håndteringen av legemidler, sier han.

Legemiddelsikkerhet er noe myndighetene har arbeidet lenge med. Likevel oppstår det stadig feil. Bakgrunnen for at Ukom nå skal undersøke akkurat dette temaet, er at de har fått inn flere titalls varsler om alvorlige hendelser knyttet til håndtering av legemidler.

 Hva dreier varslene seg om?

– Alvorlige hendelser vi får meldinger om i forbindelse med legemiddelutdeling, dreier seg hovedsakelig om at feil legemiddel er gitt, feil dose, styrke eller frekvens, sier Iden og gir følgende eksempel:

– En ufaglært i hjemmesykepleien ga pasienten en annen pasients multidosepakke som inneholdt et antipsykotikum. Feilen ble raskt oppdaget, og pasienten ble innlagt på intensivavdeling i sykehus for observasjon.

Pål Iden forteller at de også får varsler om alvorlige hendelser når pasienter flyttes mellom ulike behandlingsnivåer.

– Et eksempel på dette kan være en utskrivelse fra rehabiliteringsopphold i sykehjem. Vi fikk melding om en pasient som ikke fikk resept på livsviktig medisin da han ble utskrevet på en fredag. På grunn av en datafeil, oppsøkte ikke hjemmesykepleien pasienten før påfølgende mandag. Pasienten ble da funnet livløs, og han ble innlagt på sykehus.

Dypdykk i én kommune

For å få et godt bilde av hvorfor det skjer såpass mange feil rundt legemiddelhåndteringen, har Ukom plukket ut én kommune som skal undersøkes. Iden vil imidlertid ikke fortelle hvilken kommune de har valgt ut.

– Vi oppgir vanligvis ikke hvilket sted vi gjennomfører våre undersøkelser. Vårt oppdrag er å stimulere til læring i hele helse- og omsorgstjenesten – ikke å vurdere hvordan praksisen er i en bestemt virksomhet eller en bestemt kommune, sier han og legger til:

– Denne undersøkelsen gjelder kritiske pasientsikkerhetsforhold som angår hele landets kommunale helse- og omsorgstjeneste, og ikke bare den undersøkte kommunen.

– Hvilke kriterier har dere lagt til grunn for at akkurat denne kommunen er valgt?

– Kommunen ble valgt som representativ med tanke på innbyggertall i det aktuelle geografiske området. For oss var det også viktig at det var en kommune som hadde sykehjem og hjemmesykepleie med felles virksomhetsleder av praktiske hensyn – men også for å gjøre det lettere å kunne skille ut de eventuelle særegne risikoforholdene ved disse ulike tjenestene.

Oppdaterte lister er en utfordring

Legemiddelhåndtering er en oppgave som sykepleiere i stor grad har ansvaret for.

– Kommer dere til å se på noen spesielle områder når det gjelder dem?

– Vi har kartlagt hvilke oppgaver sykepleiere har et særskilt ansvar for i det daglige. Vi ser blant annet at det er særlige utfordrende å sikre at utdeling av legemidler skjer i samsvar med pasientens legemiddelliste, sier Iden.

Ifølge ham har sykepleierne tillit til at fastlegen eller tilsynslegen har oversikt og et bevisst forhold til pasientens legemiddelbehandling.

– Det er vanligvis først ved uttalte bivirkninger, eller når nye medisiner blir tilført, at sykepleiere ber om at pasientens legemiddelliste blir gjennomgått. Dette er noen av de områdene vi kommer til å se nærmere på, sier Iden.

Dårlig tid øker faren for feil

Ukom har allerede snakket med ulike aktører i kommunen, som for eksempel virksomhetsledere og klinikere, for å danne et bilde av hvor det er størst risiko for at det svikter.

– Vi ser at tidsknapphet fører til prioriteringer som øker faren for feil og svekker kvaliteten på oppgaver knyttet til legemiddelbehandling. Det er også utfordringer knyttet til samhandling på tvers av ledd i tjenesten, særlig i forbindelse med innleggelse og utskrivelse fra sykehus og sykehjem og i samhandlingen med hjemmesykepleien, sier Iden.

– Dersom det for eksempel er for dårlig kunnskap om legemidler som er problemet, hvordan skal dere finne det ut?

– Vår arbeidsmetode er basert på samtaler med dem som står ute i tjenesten til daglig. Vi intervjuer klinisk helsepersonell i sykehjem og hjemmesykepleie om hva de erfarer som særlige risikoområder. Hvis det viser seg at dårlig kunnskap om legemidler er en viktig utfordring for helsepersonell, vil vi se på hva som årsaker til dette og hvordan kommunene kan styrke denne kunnskapen, sier han.

Ukom kan da peke på hvordan helseinstitusjonen eller hjemmesykepleien bedre kan trygge legemiddelhåndteringen. Ukom kan også komme med forslag til hvordan sykepleiernes arbeidssituasjon bedre kan organiseres, for å øke tryggheten for pasientene.

Kan se på innholdet i sykepleierutdanningen

Dersom det skulle vise seg at det er kunnskapen til sykepleieres legemiddelhåndtering som er en stor del av problemet, kan Ukom også vurdere om utdanningenes undervisningsopplegg rundt legemiddelhåndtering er god nok.

– Vårt oppdrag er å undersøke bakenforliggende årsaker til at noe kan svikte ute i helse- og omsorgstjenesten. Solide helsefaglige utdanninger er en viktig rammebetingelse for trygge tjenester, sier Iden og utdyper:

– Det ligger innenfor vårt mandat å gi råd til overordnet myndighet dersom vi i en undersøkelse for eksempel skulle finne at grunnopplæringen innenfor en gitt helsefaglig utdannelse er mangelfull. Spesielt om det fører til at nyutdannet helsepersonell ikke er godt nok opplært til at de tilfredsstiller alminnelige krav og forventninger til å kunne gi trygge helsetjenester.

– Når tenker dere kartleggingen er ferdig?

– I første omgang kartlegger vi hva som er risikoforhold i sykehjem og hjemmesykepleie knyttet til legemiddelbehandling. Rapporten etter denne undersøkelsen, planlegger vi å publisere i desember, sier Iden.

Etter dette skal Ukom lage en oppfølgingsundersøkelse der de skal intervjue helsepersonell, kommuneledelse, samt å gå igjennom mer dokumentasjon.

– Intervjuene vil starte opp i november. Risikoforhold omtalt i den første rapporten vil da bli grundigere undersøkt. Vi tar sikte på å publisere denne oppfølgingsrapporten på nyåret, sier Iden.