fbpx Skabb på frammarsj: Vil ha all behandling på blå resept Hopp til hovedinnhold

Skabb på frammarsj: Vil ha all behandling på blå resept

KLØR: Skabb er en hudsykdom som skyldes skabbmidd, Sarcoptes scabiei. Den lever i det øverste lag av huden og forårsaker kløe og utslett. Foto: Mostphotos

Skabb er blitt et stort problem. – All behandling av skabb bør på blå resept, mener Inge Bønkel Birkeland og Kristine Bjørkhaug, begge dermatologiske sykepleiere.

Spesialsykepleierne jobber ved hudavdelingen på Haukeland universitetssykehus og forteller om sterk økning av pasienter til avdelingen med sykdommen. De har kontakt med kolleger over hele landet som møter fortvilte pasienter med skabb.

Økningen forekommer ikke bare i Norge, men i hele Europa. På Haukeland har de tall på skabbkonsultasjoner.

Ved hudpoliklinikken:
2018: 105 konsultasjoner
2019: 279 konsultasjoner
pr. 06.11.20: 326 konsultasjoner

På sengeposten: 
2018: 2 innleggelser 
2019: 23 innleggelser 
pr. 06.11.20: 44 innleggelser

Smitter ved hudkontakt

Skabb kan smitte ved all direkte hudkontakt. Den er ikke definert som en seksuelt overførbar sykdom, men smitter ved intim kontakt, nærkontakt og i enkelte tilfelle via tekstiler.

Midden trives best i et varmt miljø, som for eksempel i sengen eller sofaen, men den er også funnet på mobildeksler, headset og liknende.

Skabb har et dårlig rykte. Mange tror at sykdommen kommer av urenslighet og dårlig hygiene, som ikke er tilfelle. Sykdommen opptrer i alle sosiale lag og aldersgrupper, både i småbarnsfamilier, hos besteforeldre, i studentkollektiv og på sykehjem. 

Jeg opplever økningen som et folkehelseproblem, på grunn av alle konsultasjoner og telefonhenvendelser vi får.

Inge Bønkel Birkeland, dermatologisk sykepleier

 

Registrere sykdommen

Tidligere ble antall skabbsmittede meldt inn i meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Skabb overvåkes ikke i Norge i dag, forteller Inge Bønkel Birkeland og Kristine Bjørkhaug – som også er nestleder i NSFs faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi.

Jeg opplever økningen som et folkehelseproblem, på grunn av alle konsultasjoner og telefonhenvendelser vi får. Våre egne tall støtter dette, og jeg mener derfor skabb igjen bør bli meldepliktig i MSIS, sier Birkeland.

Årsaken til skabb

– Hva kan grunnen være til at så mange får sykdommen nå?

– Det finnes ikke noe entydig svar, sier Bjørkhaug.

En teori er at det er naturlige svingninger i forekomsten av skabb. Hudavdelingen, og kollegaer de har kontakt med, opplever at mangelfull informasjon om behandling og sanering har medført at mange pasienter ikke får en optimal behandling, slik at de blir kvitt skabben.


Hudavdelingen erfarer også at behandlingsmengden som oppgis av produsentene, ikke samsvarer med det reelle behovet for å kunne dekke hele kroppsoverflaten med krem eller liniment til en voksen person. De har fått innrapporteringer om at skabb ser ut til å tåle behandlingen bedre enn før. Det har medført at Haukeland har anbefalt å øke behandlingstiden til 24 timer i sin pasientinformasjon.

Blå resept

Skabb forsvinner ikke av seg selv, og sanering og behandling må gjennomføres. Førstevalget for behandling av skabb i Norge er permetrinkrem eller benzylbenzoat, som er et liniment. Dersom man ikke blir kvitt skabben, kan det bli aktuelt å behandle på ny med krem/liniment og supplere med ivermektintabletter.

Å kjøpe nok krem eller liniment til å gjennomføre en riktig behandling er dyrt for mange, mener de dermatologiske sykepleiere. De sier det blir enda dyrere hvis pasientene må gjenta behandlingen.

Nylig er ivermektintabletter kommet på blå resept. Dette hjelper, men siden tablettene ikke er førstevalget, mener begge at krem og liniment også bør komme inn under samme ordning. 

For å få ivermektintabletter på blå resept må lege søke Helfo om refusjon på bestemte vilkår. 

Birkeland forteller om pasienter som ikke har råd til å behandle seg før neste lønning, og derfor mener hun at ved å gi krem og liniment på blå resept vil man unngå at noen stopper på grunn av økonomi. 

Foruten den økonomiske belastningen opplever mange pasienter skam knyttet til diagnosen. Å fortelle om sykdommen til nærkontakter, arbeidsplass og barnas institusjoner kan være vanskelig.

Vi mener de nasjonale helsemyndigheter bør lage en opplysningskampanje om skabb for å øke oppmerksomheten på problemet.

Kristine Bjørkhaug, nestleder i NSF's faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi


Bedre informasjon

Uavhengig av hvilken behandling som foreskrives, skal pasientens hjem saneres. Det er et omfattende arbeid, som må planlegges.

Da skabb ikke kan forebygges, er det viktig å hindre resmitte. Det kan gjøres ved at alle nærkontakter behandler seg samtidig, og sanering gjennomføres riktig. Skabb dør etter 6 døgn uten kroppskontakt. Hovedregel blir derfor å sette vekk klær og liknende i 7 døgn. Midden overlever ikke høye temperaturer, så vask på 60 grader er også en mulighet. Frysing er et tredje alternativ, men da må man følge FHIs anbefalinger, og det krever en kraftig og stor fryser.

– Vi mener de nasjonale helsemyndighetene bør lage en opplysningskampanje om skabb for å øke oppmerksomheten på problemet, sier Bjørkhaug.

Hun har støtte i NSF faggruppe i dermatologi og venerologi og mener dette bør skje i samarbeid med helsepersonell innen dermatologi, legemiddelprodusenter og apoteksforeningen. Slik vil pasienter unngå og få feilinformasjon om av skabb, mener Bjørkhaug.

– En positiv nyhet er at apotekforeningen allerede er i gang med å informere bedre etter at vi henvendte oss til dem, sier Birkeland.

Veiledning til helsepersonell er også viktig. Derfor har overlege Emilia Hugdahl på hudavdelingen jobbet tett sammen med Folkehelseinstituttet for å utarbeide felles prosedyrer og pasientinformasjon. Veilederen ligger her.

Ingen fasit om årsak

Årsaken til skabbutbredelsen er sammensatt, mener seniorrådgiver Horst Bentele, avdeling for smittevern og beredskap i Folkehelseinstituttet.

– Sykdommen har blitt vanskeligere å behandle, men skabb er ikke blitt resistent for preparatene, sier Bentele.

I en studie Amato et.al. har gjennomført i Norge fra 2006–2018, er det påvist en stigning av smittede, hovedsakelig hos unge mennesker i alderen 1529 år. Dette kan tyde på at det er mye seksuell overføring. I noen europeiske land som også har en stigning av tilfeller, forklares det med mye reising og innvandring.

– Man kan også tenke seg at det i de siste årene har vært mer medieoppmerksomhet rund skabb i Norge, og derfor har det blitt flere utbrudd meldt til oss, sier han.

Til spørsmålet om skabb bør tilbake som meldepliktig sykdom i MSIS, sier Bentele at det ikke er hensiktsmessig når det er mulig med selvbehandling uten reseptpliktige medikamenter. I tillegg kommer mange tilfeller av usikre diagnoser. Derfor er det ingen planer om dette, selv om man da ville få en bedre oversikt over tilfellene. Han forteller at i årene 1975 til 1994, da det var en meldepliktig sykdom, ble det rapportert om 15002000 tilfeller årlig – og dette var sannsynligvis en underrapportering.

Sarcoptes scabiei

Skabb er en hudsykdom som skyldes skabbmidd, Sarcoptes scabiei. Den lever i det øverste lag av huden og forårsaker kløe og utslett. Husmidden graver ganger i overhudens hornlag, legger to til tre egg om dagen og lever i omtrent en måned. Det er gjerne mellom 10 til 50 hunnmidd på en person som er smittet av skabb. Kløe oppstår på grunn av en allergisk reaksjon mot død skabbmidd. Typiske symptom er kløe og små nupper eller blemmer i huden, ofte først på hender, deretter på større deler av kroppen.
Kilde: Store medisinske leksikon

Les også: