fbpx 450 ekstra studieplasser i sykepleie Hopp til hovedinnhold

450 ekstra studieplasser i sykepleie

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen
GOD BEGYNNELSE: Lill Sverresdatter Larsen skulle gjerne sett at regjeringen opprettet et enda høyere antall studieplasser til videreutdanning i sykepleie. Foto: Yngve Olsen

Regjeringen oppretter 250 nye studieplasser i sykepleie, og 200 studieplasser til videreutdanning for sykepleiere, fra høsten.

Denne uken offentliggjorde regjeringen hvordan 4000 ekstra studieplasser skal fordeles. Tallene viser at det skal opprettes 250 nye studieplasser for sykepleierstudenter, og 250 nye studieplasser forbeholdt videreutdanning i sykepleie.

Det spesifiseres imidlertid ikke hvilke videreutdanninger det er snakk om.

Sykepleien har stilt spørsmål til Kunnskapsdepartementet om fordelingen av plasser for videreutdanning i sykepleie.

– For de 200 nye studieplassene til videreutdanning sykepleie er det ikke satt noen begrensninger for hvilke videreutdanninger det tildeles til. Det betyr at institusjonene som har mottatt midler til studieplasser i videreutdanning sykepleie, kan selv prioritere hvilke videreutdanninger som skal få en kapasitetsøkning, svarer departementet i en e-post.

1100 plasser innen helse

I en pressemelding sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) at de har valgt å prioritere studieplasser innen yrker arbeidslivet har ekstra stort behov for.

Av de 4000 studieplassene regjeringen har bevilget penger til, er 1100 innen helse. Av disse er altså 450 forbeholdt sykepleierutdanning og videreutdanninger i sykepleie (se tabell under).

Forutsetningen for å få nye studieplasser er at de blir opprettet allerede høsten 2020, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Må ikke være et engangstilfelle

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen tar godt imot regjeringens tiltak om å opprette 200 ekstra studieplasser for sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg.

– Dette er et godt tiltak, men jeg skulle gjerne ha sett et høyere antall, sier Larsen.

Hun påpeker at mangelen på spesialsykepleiere var godt kjent før koronakrisen.

– Koronakrisen har vist enda tydeligere hvor kritisk denne kompetansen er for pasienten, helsetjenesten og samfunnet.

Forbundslederen viser også til tall fra Navs bedriftsundersøkelse fra 2019.

– I 2018 manglet vi 1350 spesialsykepleiere. Dette må derfor ikke være et engangstiltak, slik det er foreslått fra regjeringen. Langsiktige løsninger er avgjørende for å møte behovet for spesialsykepleiere og jordmødre i årene fremover, sier hun.

Larsen vil ha på plass en nasjonal opptrappingsplan for å øke studiekapasiteten og få en nasjonal fordelingsnøkkel mellom ulike spesialiteter. Hun ønsker også at myndighetene lager en plan som sikrer rekrutteringen av utdannings- og forskningspersonell, og en plan for utvikling av praksisstudiene.

– Og det er masterutdanninger som skal være normen, la det være klart, sier hun.

Frafallet i grunnutdanningen må reduseres

Larsen er ikke like positiv til at det skal opprettes 250 studieplasser i sykepleie.

– Dette er også et bra tiltak, isolert sett. Men her må vi ha en mer forsiktig opptrapping. Jeg er vel så opptatt av at vi sørger for å redusere frafallet i løpet av utdanningen. Det er allerede et overopptak som bør reduseres. De nye studieplassene kan ikke legges på toppen av overopptaket, sier hun og legger til:

– Kvalitet og kapasitet må henge i sammen.

– Vil 250 nye studieplasser gjøre noen forskjell?

– Ja, det vil det jo. Men i dag utdanner vi to sykepleiere og får én igjen. Det må derfor tas i bruk flere verktøy enn studieplasser. Vi snakker fortsatt om helsetjenestens evne til å beholde sykepleiere i jobb frem til pensjon. Fagmiljø, arbeidsmiljø, gode arbeidstidsordninger og lønn er slike verktøy, svarer Larsen.

Praksis – en flaskehals

– Hva med praksisplasser?

– Praksisstudiene i sykepleieutdanningene omtales som en flaskehals – kapasiteten er for liten, og kvalitet og relevans er ikke god nok. Flere studieplasser, både på bachelor- og masternivå, krever også flere praksisplasser av høy kvalitet, sier hun.

Larsen mener en forutsetning for å få det til er å sette inn nødvendige ressurser i alle deler av helsetjenesten.

– Behovet for sykepleierkompetanse i kommunehelsetjenesten er stort, og kommunehelsetjenesten må få lovfestet plikt og finansiering til praksisstudier på lik linje med spesialisthelsetjenesten, sier hun.

NSF er også opptatt av at veiledere har nødvendig kompetanse for å sikre kvalitet i praksisstudiene.

– Veiledningskompetansen må økes i alle deler av hele tjenestene, krever Larsen.

– Hvordan skal det gjøres?

– Det er behov for å tenke nytt – vi trenger en dreining vekk fra tradisjonelle én-til-én-veiledningsmodeller over på mindre ressurskrevende måter å organisere praksisveiledningen på. Vi ønsker derfor at det avsettes midler til utvikling, utprøving og evaluering av nye praksismodeller i helsetjenestene, sier hun.

Flere vil bli sykepleiere: Økning på nesten 6 prosent

Bildet viser studenter som sitter foran PC-er på lesesalen.
NEDGANG I FJOR, ØKNING I ÅR: Det er registrert 13 593 førstevalgssøkere til 4 954 studieplasser til sykepleiestudiene. Foto: Wavebreakmedia/Mostphotos

Nesten hver tiende søker har sykepleierutdanning som førstevalg. Hvert år utdannes det nå flere sykepleiere enn året før.

Aldri før har så mange søkt seg til universiteter og høyskoler. I år har over 150 000 personer søkt studieplass via Samordna opptak.

Det er rundt 12 000 flere enn i 2019 og en økning på 8,7 prosent. I tillegg har over 9400 søkt seg til fagskolene.

Tallene ble lagt frem i dag, 24. april.

5,8 prosent økning i førstevalg på sykepleie

Hver fjerde søker har helsefag som førstevalg.

Sykepleierutdanningen har en økning i førstevalgsøkere på 5,8 prosent etter nedgangen i fjor på -18,7 prosent. (Se flere tall nede i saken.)

Profesjonsstudiet i medisin øker med hele 16,7 prosent.

Nesten hver tiende søker har sykepleierutdanning som førstevalg. Hvert år utdannes det nå flere sykepleiere enn året før.

Se hvordan søkertallene for sykepleiestudiet fordeler seg på de enkelte læresteder nederst i saken.

På Oslomet er sykepleiestudiet mest populært 

Ved Oslomet har sykepleierutdanningene nesten 16 prosent flere søkere enn i 2019. I studiestedet Pilestredet er økningen på 23 prosent. Sykepleie er det mest populære studiet ved Oslomet.

− Vi vet at behovet for sykepleiere er stort, og kommer til å øke i årene framover. Vi gleder oss over at søkerne strømmer til denne utdanningen, og dermed tar et utdanningsvalg som både er viktig og vil gi sikker jobb, sier prorektor Nina Waaler i en pressemelding.

– Helsevesenet står i frontlinjen

– Helsevesenet står i frontlinjen i møte med den internasjonale pandemien. Det gleder meg å se at det viktige arbeidet alle ansatte i helse- og omsorgssektoren vår inspirerer så mange til å søke en helsefaglig utdanning. Vi trenger hver eneste en av dem, både nå og i tiårene som kommer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Nå som vi står midt i denne pandemien, så er førstelinja de som jobber i helse- og omsorgssektoren. De gjør, som vi alle vet, en utrolig viktig jobb, og det gleder meg derfor at det har inspirert mange til å bidra i den samme sektoren i fremtiden.

Nedgang i søkning I fjor på sykepleiestudiet  

– Nesten hver tiende søker har sykepleierutdanning som sitt førstevalg. I fjor var det altså en nedgang på 18,7 prosent, mens det i år er en økning på 5,8, sier Asheim.

Les om fjoråret: Færre vil bli sykepleiere: 18 prosent nedgang i søkning

Utdanningsministeren peker på at fjorårets nedgang antakelig skyldes hevingen av karakterkravene i norsk og matematikk. Han forsvarer likevel denne skjerpingen av kravene:

– I møte med pasienter er det viktig med god kommunikasjon, både skriftlig og muntlig. Sammen med kravet i matematikk vil dette gi enda bedre sykepleiere, med trygghet for hvordan de skal behandle pasientene. Årets tall viser det samme som vi tidligere har sett, blant annet for søkerne i lærerutdanningen, at søkerne tilpasser seg de kravene som settes, sier Asheim.

Rekordmange søkere til høyere utdanning

– Erfaringer fra tidligere kriser viser at flere ønske å utdanne seg når tidene er dårlige. Koronakrisen er intet unntak. I år er det rekordmange søkere til høyere utdanning. Det er gode nyheter fordi Norge trenger godt utdannede folk i alle sektorer i årene som kommer, sier Asheim.

Historiefag, IKT og sykepleier øker

Det er en markant økning i søkere til flere studier. Den største økningen har studieområdene historiefag, mediefag, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag, som alle opplever en oppgang på over 20 prosent sammenliknet med 2019. Økningen er også markant for landbruksstudier, realfag og IKT.

I tillegg er det altså økning i sykepleierstudiet, og ellers på helsefag.

Færre vil bli lærere

Antallet førstevalgssøkere til de skole- og barnehagerettede lærerutdanningene faller samlet sett med 6,9 prosent. Med alle søkere, er nedgangen på 1,3 prosent fra 2019: Fra 30.560 til 30.176 søkere.

Etter historisk høye søkertall i 2018 og 2019, er det i år en nedgang i søkertall til grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og barnehagelærerutdanning.

– Ingen god forklaring

– Jeg har ingen god forklaring på hvorfor søknadstallene går ned, men jeg skal ikke legge skjul på at det gjør meg urolig. Vi vet at vi har behov for flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, så jeg håper søkertallene tar seg opp til neste år, sier utdanningsminister Asheim.

– En god skole er det viktigste tiltaket vi har for å gi alle barn og unge et godt grunnlag for å leve gode og selvstendige liv. Koronakrisen har virkelig vist frem læreryrket. Klasserommet har blitt flyttet fra skolen til hjemmet og jeg er vanvittig imponert. I fremtiden trenger vi flere dyktige lærere, og jeg skulle selvfølgelig ønske at det var flere som søkte seg til disse utdanningene i år, sier Asheim.

Fagskoler med for første gang

I år tar 30 fagskoler del i det samordnede opptaket. De tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger som ofte er mulig å kombinere med jobb. I år er det over 9400 søkere fordelt på 353 studier.

– Dette gjør det enklere for folk å finne tilbud ved fagskolene, noe som forhåpentligvis fører til flere søkere i årene fremover, sier Asheim.

– Vi vet fra både Arbeidsgiverundersøkelsen og NHOs kompetansebarometer at fagskoleutdannede er etterspurt. Regjeringen vil derfor fortsette å satse på høyere yrkesfaglig utdanning, slik at Norge får de fagfolkene vi trenger i fremtiden.

Kan bli flere forelesninger på nett

Det kan bli flere forelesninger på nett, hjemmeundervisning eller samlingsbasert opplæring, men studiene på høyere utdanning starter som normalt til høsten.

Det bekrefter forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Til høsten må vi rett og slett se an smittesituasjonen. Men studiene starter opp. Noen forelesninger vil kanskje foregå på nett, noe vil foregå hjemme og noe samlingsbasert. Men det starter opp som normalt, sa Asheim under myndighetenes daglige pressekonferanse om koronasituasjonen onsdag 22. april.

– Takk ja til studieplassen

Utdanningsministeren ber alle studenter som har planlagt å studere etter sommeren, om å holde fast ved den planen.

– Takk ja til den studieplassen du blir tilbudt, søk studentbolig eller finn et bokollektiv. Rett og slett planlegg for at livet skal gå som normalt til høsten, oppfordrer Asheim.

13 593 førstevalgssøkere

Dette skriver Samordna opptak (SO) om søkning til utdanningstypen «sykepleie» som omfatter alle sykepleiestudiene:

• Utdanningstypen «sykepleie» er den største utdanningstypen innen utdanningsområdet «helsefag», både når det gjelder antall studier, studieplasser og søkere. Hele 34,6 % av alle søkere til helsefag, har et sykepleiestudium som sitt førstevalg.

• Det er registrert 13 593 førstevalgssøkere til 4954 studieplasser til sykepleiestudiene. Det utgjør 9,0 prosent av alle søkere gjennom SO. 2,7 førstevalgssøkere konkurrer om hver studieplass ved årets opptak til sykepleie. I fjor var det 12 843 førstevalgssøkere til 4 941 plasser, dvs. 2,6 førstevalgssøkere per plass.

• Vi så i fjor en kraftig nedgang i søkertall til sykepleiestudiene på -18,7 prosent etter åtte år med kontinuerlig økning i antall søkere. I år ser vi igjen en økning i søkertall på 5,8 prosent søkere fra 2019.