Overvåker alvorlig syke barn på ny enhet

– Dette har fagmiljøene lenge varslet om: At vi trenger et bedre overvåkningstilbud til de sykeste barna.

Det sier Jenny Dalseg, barne- og intensivsykepleier og prosjektleder for den nye barneovervåkningsenheten på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Hun står utenfor tosengsrommet som nå kan huse alvorlig syke barn etter kriteriene i den nye standarden for barneovervåkning.

1 av 10 trenger overvåkning

Tidligere har det ikke vært noen klare retningslinjer for enheter som overvåker barn, til tross for at det antas at ett av ti barn vil ha behov for overvåkning i løpet av et sykehusopphold.

Med behov for overvåkning menes høyere nivå av overvåkning og behandling enn på vanlig sengepost, men ikke så avansert som på intensiv.

– Konsekvensen har vært at sengeposten har hatt barn som egentlig har vært for syke, og intensivavdelingen har fått barn som egentlig har vært for friske, sier Dalseg.

Ahus, som flere andre sykehus, har forsøkt å løse utfordringen med å ha intermediærstuer på sengepost. Men i den nye standarden for barneovervåkning har man gått vekk fra begrepet intermediær, fordi det ikke er allment forståelig og heller ikke dekkende for virksomheten. Utstyret og kompetansen har heller ikke vært å tråd med kravene som nå stilles til barneovervåkning.

– Tilbudet varierer

Hilde Silkoset, nestleder i Barnesykepleierforbundet, sier det har vært et stort savn etter tydelige krav til kompetanse og utstyr for barn som krever overvåkning.

– Tilbudet disse barna får, varierer veldig, sier Silkoset, som har vært med i faggruppen som står bak den nye standarden.

– Jeg er bekymret for at de ikke blir godt nok ivaretatt i dag.

Så behovet allerede første dag

Ahus er først ute med en barneovervåkningsenhet utstyrt og bemannet etter ny standard. Det har krevd masse kursing, nytt utstyr og flere sykepleiere.

Jenny Dalseg forteller at de allerede på kvelden åpningsdagen fikk demonstrert behovet for en slik enhet.

– Da kom det inn en pasient som ofte er så dårlig at han må flyttes til intensiv. Denne gangen kunne vi beholde ham i avdelingen. Det var først og fremst en seier for ham og hans familie. De fikk være med på hele forløpet på én avdeling som er tilpasset barn, og som har spesifikk kunnskap om barn, sier hun.

På barneovervåkningen kan de håndtere barn med svikt i ett organsystem. Respirasjonssvikt utgjør den store majoriteten, fulgt av barn med kramper og ketoacidose. Barn som har svikt i to vitale organer, og barn som må ha respirator, må på intensiv. På Ahus er det da snakk om voksenintensiv. Kun få sykehus i Norge har rene barneintensivavdelinger.

Kartla kompetanse

Ifølge den nye standarden bør det på en overvåkningsenhet med to senger være én barnesykepleier på vakt til enhver tid, men Ahus har strevd med å rekruttere barnesykepleiere. Løsningen ble å ansette vanlige sykepleiere og å rekruttere internt. 

Det ble gjort en kompetansekartlegging av alle sykepleierne på barneavdelingen, og de fikk ønske seg til sengeposten, barnemottaket eller barneovervåkningsenheten. 18 ønsket seg til overvåkningen. De har fått opplæring og kurs, og alt er gjort i arbeidstiden.

Dalseg omtaler kompetansehevingen som omfattende. Gjennom kompetansekartleggingen kom det frem hva sykepleierne var usikre på og manglet mengdetrening i, som for eksempel å legge inn urinkateter. Sykepleierne har trent på nytt utstyr, trent på praktiske ferdigheter som å stelle arteriekateter og hatt egne simuleringsdager sammen med legene.

Anestesi går visitt

Enheten har inngått et formelt samarbeid med anestesiavdelingen, og anestesien kommer til overvåkningen to ganger i døgnet til felles visitt med barnelegene.

– Det er utrolig positivt at flere øyne med ulike perspektiv ser på barnet, sier Dalseg.

– Vi hadde nylig en akuttsituasjon, og da kom anestesien raskt. Anestesilegen hadde nylig vært her og sett pasienten, og så raskt situasjonen. Å samarbeide tettere gjør det også lettere for oss å ringe dem.

Så langt er to senger i full drift, hele døgnet, året gjennom. To sykepleiere skal alltid være på barneovervåkningsenheten når begge sengene er i bruk. Målet er å ha seks senger av samme standard i løpet av 2020.

For Jenny Dalseg har arbeidet med enheten vært en ny type erfaring:

– Jeg har jobbet nesten 20 år som sykepleier. I alle disse årene har det bare vært snakk om å nedbemanne, nå fikk jeg mulighet til å bygge noe opp. Jeg er glad for å kunne bidra til å gi barna et bedre tilbud, sier hun.

– Bruk standarden

Hilde Silkoset i Barnesykepleierforbundet håper fagmiljøene kan bruke den nye standarden når de skal argumentere for hva barnepasientene trenger. Hun peker på at barn på sykehus er sykere enn før, blant annet fordi den medisinske utviklingen gjør at vi i dag redder mange som før ville dødd.

– Noen av dem får følgesykdommer som i perioder kan kreve overvåkning på sykehus, sier hun.

– Disse pasientene finnes på alle sykehus, men det betyr ikke at alle sykehus må følge den nye standarden slavisk. Det er rom for lokale løsninger, og det er klart behovet er et annet på et stort universitetssykehus enn på et lite lokalsykehus. Men jeg håper alle som jobber med barn, kan bruke standarden for å synliggjøre manglene som er der i dag.