fbpx Ønsker mer satsing på desentralisert sykepleierutdanning Hopp til hovedinnhold

Ønsker mer satsing på desentralisert sykepleierutdanning

André N. Skjelstad
SYKEPLEIERMANGEL: Stortingsrepresentant for Venstre, André N. Skjelstad, mener økt satsing på desentralisert utdanning kan bidra til å avhjelpe sykepleiermangelen Norge står overfor. Foto: Stortinget

– Vi er nødt til å sikre oss dem som allerede er i helse- og omsorgsstillinger i dag, og andre grupper som allerede er i jobb, mener venstrepolitiker André N. Skjelstad.

Stortingsrepresentant for Venstre, André N. Skjelstad tar til orde for en økt satsing på desentralisert sykepleierutdanning.

– Det vi står oppi i dag, viser at det trengs et betydelig løft, påpeker han i et intervju med Trønder-Avisa [krever betaling].

Politikeren fra Trøndelag argumenterer for at det i neste års statsbudsjett må settes av mer penger til desentralisert etter- og videreutdanning for å komme sykepleiermangelen i møte.

Det er snakk om samlingsbasert undervisning som går over fire år, og som lettere skal kunne kombineres med jobb.

Det er viktig for oss at regjeringen får gjennom de studentene som allerede har kommet inn

Kent Hanssen, nestleder i NSF Student

– Vi er nødt til å sikre oss dem som allerede er i helse- og omsorgsstillinger i dag, og andre grupper som allerede er i jobb, sier politikeren, som også vil utfordre KS til å få på plass flere praksisplasser i kommunene.

Kvalitet foran kvantitet

Nestleder i Norsk Sykepleierforbund Student, Kent Hanssen, sier til avisa at de er opptatt av at det settes kvalitet foran kvantitet i sykepleierutdanningen.

– Det er viktig for oss at regjeringen får gjennom de studentene som allerede har kommet inn. Vi ser at det i dag mangler kvalitet i både teori og praksis, sier Hanssen.

30 år siden oppstart

I år er det 30 år siden den første desentraliserte sykepleierutdanningen ble etablert her i landet.

Det var det som da ble kalt Sykepleierhøyskolen i Tromsø som var først ute, og siden har liknende tilbud blitt etablert en andre rekke steder.

I 2019 var det rundt én av 15 sykepleierstudenter som fikk sin utdannelse gjennom nettbasert eller desentralisert undervisning.

Les også:

Forsker: Tror årets lønnsoppgjør kan bli en nedtur for sykepleiere

Beredskapssykepleier Madelen Foss Smedholen på et aktuelt isolat ved Ullevål Universitetsykehus.
LITE Å HENTE: Årets forsinkede lønnsforhandlinger starter opp 3. august, og flere aktører heller kaldt vann i blodet på optimistiske sykepleiere. Illustrasjonsbildet viser beredskapssykepleier Madelen Foss Smedholen ved Ullevål Universitetssykehus. Foto: NTB Scanpix, Hallgeir Vågenes

Det er mye spenning knyttet til hvordan koronakrisen vil påvirke årets lønnsoppgjør, ikke minst for sykepleiere. Mandag 3. august braket omsider forhandlingene løs igjen.

Koronakrisen har synliggjort sykepleieres innsats og samfunnsmessige betydning denne våren, og flere har tatt til orde for at dette bør få konsekvenser i årets lønnsoppgjør.

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, har understreket at et nulloppgjør for sykepleiere ikke vil være aktuelt denne gangen.

– Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, uttalte hun for eksempel til NRK allerede i mai.

Les også: Unio moderer lønns­kravene – «for tidlig», sier NSF

Les også: Norsk Industri-general avviser sykepleiernes lønnskrav

15. juli skrev forbundsstyremedlem i NSF, Torbjørn Solberg, et innlegg på Sykepleien.no der han tok til orde for at lønnsoppgjøret «bør sette ordentlig pris på dem som har gjort helsevesenet til vårt felles kunnskapsfort».

I mai kommenterte omdømmeekspert Trond Blindheim overfor Sykepleien at all oppmerksomheten og innsatsen «bør gi sykepleiere en solid flying start på neste runde med lønnsforhandlinger».

Høstens vakreste eventyr?

Lønnsforhandlingene mellom partene i arbeidslivet kalles gjerne «vårens vakreste eventyr», men i år blir altså «eventyret» lagt til sensommer og høst.

Etter noen måneders utsettelse er det nå omsider klart for start.

I første omgang er det de såkalte frontfagene det skal forhandles om, med Norsk Industri, Fellesforbundet og Parat som parter. Resultatet de kommer frem til, setter standarden for andre oppgjør utover høsten (se en faktaboks med viktige datoer).

I år har vi ingenting å gi

Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri

Aktørene i disse forhandlingene heller fra starten av iskaldt vann i blodet til dem som måtte ha høye forventninger.

– I år har vi ingenting å gi. Egentlig skulle vi heller ha redusert lønningene Norge for å opparbeide en bedre kompetansekraft.

Det uttalte leder av arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, til NRK 3. august.

Samtidig lovet leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, at de på sin side skulle vise moderasjon.

Satsing på sykepleiere

I slutten av juli sa leder av Fagforbundet, Mette Nord, at sykepleiere ikke fortjener mer enn andre i årets oppgjør, tross deres innsats under koronakrisen.

– Det er laget og ikke enkeltpersoner eller enkeltgrupper som gjør at vi lykkes – i helsevesenet som i samfunnet. Det forventer jeg at lønnsoppgjøret vil gjenspeile, sa Nord til nettavisen Børsen.

Også ovennevnte leder av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen har avvist at sykepleiere kan vente seg et spesielt lønnshopp i årets forhandlinger.

– Jeg er enig i at sykepleierne har jobbet hardt og gjort en kjempejobb, men det regner jeg med at de har fått overtidsbetalt for. Det at du har jobbet hardt ett år, betyr jo ikke at du skal ha en spesiell lønnsutvikling for all fremtid, kommenterte han overfor Sykepleien i juni.

Jeg tror årets lønnsoppgjør blir en nedtur for sykepleiere

Kristine Nergaard, forsker i Fafo

Lill Sverresdatter Larsen mente da at Lier-Hansen hadde misforstått hennes budskap, og understreket at det ikke er den ekstraordinære innsatsen under en krise som skal belønnes:

– Mangelen på kvalifisert personale gjør hele samfunnet mer sårbart i en slik situasjon, og en satsing på sykepleierne ville gjort oss i stand til å møte en slik situasjon bedre neste gang.

Forventer nedtur

Forsker i Fafo og ekspert på lønnsoppgjør, Kristine Nergaard, ser for seg et svært moderat forhandlingsresultat i år, også for sykepleiere.

– Jeg tror årets lønnsoppgjør blir en nedtur for sykepleiere, sier hun til Sykepleien.

Fafo-forskeren påpeker at det er svært lite penger å fordele i årets sentrale oppgjør, ikke minst i kommunesektoren. Nergaard mener derimot vi kan komme til å se mer lokale variasjoner i hva som tilbys sykepleiere rundt om i kommunene, og også at sykehus som sliter med rekrutteringen, kan satse på lokale tillegg.

– Koronakrisen har jo vist betydningen av hele sykepleierstillinger og ikke altfor mange vikarer ut og inn, sier Nergaard.

Hun har registrert at NSF-leder Larsen ikke argumenterer for «koronalønn» – at sykepleiere skal belønnes for sin ekstra kriseinnsats – men med at krisen har vist hvor viktig yrkesgruppen er for samfunnet som sådan.

– Slike argumenter kan muligens få betydning på sikt, men ikke i år, mener Nergaard.

– Med krise både her og der, er ikke dette året for å bryte frontfagsrammen.

Frontfagsrammen er et anslag for hele årslønnsveksten i den konkurranseutsatte industrisektoren – de såkalte frontfagene – uttrykt i prosent av fjorårets lønnsnivå.

– Om sykepleiere skal få mer i år, er det andre som må få mindre, og det er få som står i den køen og sier at det er greit for dem, sier Nergaard.

Dette skjer fremover

Årets lønnsoppgjør ble satt på pause da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.

Oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som for eksempel arbeidstid, velferdspermisjoner, tillegg og så videre.

Her er noen viktige datoer for årets oppgjør:

  • 3. august: Oppgjøret starter igjen med partene i konkurranseutsatt industri i det såkalte frontfagsoppgjøret. Fellesforbundet i LO, Parat i YS og Norsk Industri i NHO er parter.
  • 21. august: Forhandlingsfrist i frontfagsoppgjøret. Hvis forhandlingene ikke når frem, vil oppgjøret gå til mekling ledet av riksmekler Mats Wilhelm Ruland.
  • 25. august: Oppgjøret i Spekter-området i staten starter (med reservedato 26. august).
  • 1. september: Oppgjøret i staten starter. Her forhandler hovedsammenslutningene med arbeidsgiverne i staten representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • 3. september: Kommuneoppgjøret starter.
  • 15. september: Forhandlingsfrist i stat- og kommuneoppgjørene.