Psykisk helsevern: Pasientene mener god sykepleie er helse­fremmende under innleggelse

Nina Helen Mjøsund har intervjuet tidligere pasienter som har vært innlagt på døgnavdeling i psykisk helsevern med en alvorlig psykisk lidelse.

– Jeg ønsket å finne ut hva de opplevde at fremmet deres helse mens de var innlagt, sier Mjøsund.

Funnene burde ifølge henne gjøre sykepleierne stolte av jobben de gjør.

Erfaringer fra over hundre innleggelser

Sammen med sykepleiere fra døgnavdelinger i klinikken plukket Mjøsund ut tolv deltakere til studien. Alle hadde vært innlagt minst 14 dager de siste to årene, og hadde ifølge dem selv opplevd å få hjelp av helsetjenesten i sin bedringsprosess.

Sju av deltakerne var kvinner og fem var menn i alderen 23 til 80 år. To deltakere hadde psykoselidelser, fem hadde bipolare lidelser, to hadde alvorlige depresjoner, og tre hadde dobbeltdiagnosen rus og psykisk lidelse.

Informantenes sykehistorie varierte fra ett til 24 år. Til sammen hadde de over hundre innleggelser, både på åpne og lukkede enheter. Antallet innleggelser per person varierte fra én til over femti ganger.

Satt med informasjon om pasienters opplevelser

Mjøsund er forsker ved Vestre Vikens avdeling for forskning og fagutvikling ved Klinikk for psykisk helse og rus.

– Litt enkelt kan jeg si at forskningen jeg gjør, handler om å få kunnskap om tjenestene helseforetaket yter, og at forskningen skal komme pasientene til gode, sier hun.

Forskningsartikkelen, «Helsefremmende sykepleie i psykisk helsevern – pasienters drømmesykehus», er et biprodukt av data hun satt igjen med etter å ha levert sin doktorgrad.

– Jeg satt igjen med mye informasjon om hva pasientene opplevde som helsefremmende da de var innlagt. Dette er kunnskap som jeg gjerne ville dele med norske sykepleiere på norsk, sier hun.

Helt basalt, men viktig påminnelse

– Hva fant du ut?

–  For oss sykepleiere kan funnene kanskje virke litt selvfølgelige, men mine informanter trakk alle frem trekk ved basal sykepleie som viktig, sier hun og utdyper:

– Å få struktur på døgnet – å få måltider til faste tider, å ta medisiner til faste tider, at det skal være ro på avdelingen 22.30, og at avtaler og møter foregår på faste tidspunkter – dette var noe de fleste trakk frem som viktig.

For det er ofte de faste rammene som ifølge Mjøsund går i ball når personer med alvorlige psykiske lidelser blir mer preget av lidelsen og har behov for døgnbehandling.

– De snur døgnet, spiser uregelmessig eller usunt. Døgnstrukturen går i ball, sier hun.

Dette fortalte en av informantene: 

«Rutiner er avgjørende for å forholde meg til en fast ukeplan, så det at det skjer, klokka ti så er det gruppe, uansett. Det er en av grunnene til at jeg blir lagt inn – det er å få faste rutiner, fordi det er jo ofte det som skjer at jeg skjener ut og sover lenge og sovner sent og spiser lite, spiser usunt. Så å få igjen døgnrytmen – i hovedsak er det søvn, faste medisiner eller medisiner til fast tid, og mat, som er viktigst når jeg er innlagt.»

Den viktige omsorgen

Intervjuobjektene til Mjøsund trekker også frem omsorgen sykepleierne utviser i handlinger, som helsefremmende.

– For alle, også for disse pasientene, føles det godt at noen vil oss vel og bryr seg om oss. Det å ha blikk for hverdagslige og grunnleggende behov for helse og velvære er viktig. Det å bli anmodet om å ta en dusj og få pusset tennene før en legger seg i en ren og oppredd seng, setter de fleste pris på, sier hun.

Mjøsund påpeker at samvær og samhandling gir sykepleiere mulighet for å gjøre viktige observasjoner av pasientenes fysiske og mentale tilstand.

– Å ha blikk for pasientenes tilstand og hva de trenger av kyndig omsorg og pleie, er livsviktig for noen av pasientene som er innlagt i døgnavdeling, sier hun.

Å bygge gode relasjoner er også en del av dette.

– Å ta en samtale over for eksempel et fotbad kan oppleves fint. Det handler om velvære. Å riste dynen eller gjøre andre ting som du vet gjør andre vel, betyr mye – både for den som gir, og den som mottar handlingen, sier Mjøsund.

Hun mener dette er helt i kjernen av hva sykepleie er.

– Når vi ser hvor viktig pasientene mener dette er for at de skal ha det bedre, burde vi bli flinkere til å fremsnakke dette, selv om det kan høres selvfølgelig ut. Den jobben sykepleierne gjør, er et unikt bidrag for at pasientene skal få bedre helse, vi må bare bli flinkere til å si det høyt, sier hun.

Slik beskriver en informant hverdagen: 

«Så det var starthjelpen da, for liksom å få det til å bli en vane, en struktur i livet, det har vært veldig viktig for at jeg skal komme meg. Det blir en sånn startkabel [ler]. Ja, bare for å komme i gang igjen, lite granne hjelp bare på de enkleste småtingene kan gjøre at du klarer den dørstokkmila helt selv til slutt, ikke sant? Mange forstår ikke hele den greia, hvorfor det kan være så vanskelig å gå over dørstokken. Da er det veldig deilig når du kommer på et sted hvor de forstår og skjønner.»

– Sykepleiere er gode på å se hvordan pasientenes sykdommer og lidelser påvirker hverdagslivet. Vi forsøker å gi dem en verktøykasse som gjør at det å takle hverdagen blir enklere, sier Mjøsund.

Hun understreker at det i denne prosessen er viktig å lytte til det pasienten selv beskriver som vanskelig.

– Det er de som er eksperten på egen helse, men vi er deres nærmeste allierte. Sykepleiere anvender kunnskap om helse og sykdom og benytter erfaring fra samhandling med mange pasienter, sier hun.

Frustrert over medisineringen

Flere av informantene i Mjøsunds studie var frustrert over for mye oppmerksomhet på medikamenter.

– Medisinering må gjøres med omhu, og sykepleiere har en viktig funksjon når det gjelder observasjon av virkninger og tiltak for å motvirke bivirkninger. Men medisiner må kompletteres med annen behandling. I en stresset hverdag kan nok pasientene oppleve at av den tiden de har sammen med helsepersonell, går mye til å justere eller bytte medisiner, sier hun.

Dette er en av informantenes erfaring: 

«I mitt ideelle sykehus, så er det mindre medisinbruk og mer annen behandling. Fordi hvis du starter på medisiner og går på medisiner noen år, og jo eldre du blir – det må tenkes mer på langtidseffekten av medisin enn bare å fjerne den depresjonen som er nå. Så det faktisk provoserer meg hver gang de skal ha meg på nye medisiner fordi jeg er deprimert. Nei, da vil jeg heller jobbe meg ut av det og se på hva som faktisk har vært grunnen til at man er deprimert. Da vil jeg heller bli lagt inn tre ganger ekstra enn å drive med det medisinstyret.»

– Vær stolte

– Hva håper du sykepleiere som leser forskningsartikkelen, får ut av den?

–  Jeg håper de kjenner seg igjen, og at de er stolte av å være sykepleiere når de ser hvor viktige de er for å bedre helsen til alvorlig psykisk syke pasienter, sier Mjøsund.

Hun er begeistret for NSFs slagord: Tydelig, modig, stolt.

– Vi har all grunn til å være nettopp dette. Vi må fremsnakke jobben vi gjør på vegne av pasientene. Vi må bli flinkere til å kreve at våre pasienter får god sykepleie.

– Hadde jeg gjort liknende undersøkelser blant pasienter med langvarige eller kroniske sykdommer i somatikken, tror jeg at jeg ville fått liknende historier, sier hun.

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet på tverrfaglighet i psykisk helsevern.

– Det er viktig at alle profesjonene jobber godt sammen. Men … det er også viktig at vi sykepleiere i dialogen med andre er flinke til å argumentere for hva som er unikt for den kompetansen vi sykepleiere har.