Sykepleierstudentene her gjorde det best på anatomieksamenen igjen. – Vi begynner å bli vant til det

Tirsdag 21. januar falt sensuren på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Resultatene viser til dels store forskjeller på karakterene mellom de ulike utdanningsstedene.

Omregnet fra bokstavskala til tallverdier, fikk sykepleierstudentene ved NTNU i Trondheim det høyeste karaktersnittet med 3,5.

– Vi begynner å bli vant til det, sier Siri Forsmo, leder på Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Fire år på topp

Sykepleierstudentene ved NTNU Trondheim har endt opp med høyest gjennomsnittskarakter de fire årene de har deltatt i de nasjonale deleksamenene.

– Hvordan forklarer du det?

– Vi har veldig flinke studenter. Det er utgangspunktet.

– Hvorfor er de hos dere?

– Fordi vi er i Trondheim, vi har er høyt inntakssnitt fra videregående. Det hjelper jo alltid, men det er det jo mange steder, sier Forsmo, som er professor i samfunnsmedisin.

Dedikerte lærere

Hun trekker frem at de har et spesielt undervisningsopplegg.

– Vi har dyktige, engasjerte og dedikerte lærere, som går inn for oppgavene. De vet å ivareta engasjementet hos studentene, sier hun.

– Dette er jo et fagområde mange syns er vanskelig. Lærerne forbereder studentene godt, og har repetisjon av naturvitenskapelige fag fra videregående. Det må være i bunn, som en forberedelse til hva som kommer. Sykepleierstudentene må ha grunnleggende kunnskap om anatomien, mikroanatomien og organenes fysiologi.

Hun legger til:

– Så er det et pedagogisk grep som må til, for å holde studentenes engasjement oppe. Lærerne formidler at dette er noe de trenger i den fremtidige utøvelsen av yrket.

Mens Trondheim-studentene hadde den høyeste snittkarakteren, hadde Stord den laveste med 1,3.

– Har du et råd til utdanningen på Stord?

– Skap faglig nysgjerrighet, sier instituttlederen fra NTNU.

– Dette er et skrekk og gru-fag for mange. Sett det i relevans, pek på hvorfor de trenger å vite dette. Hvorfor må de vite noe om tarmfunksjoner og hvordan hjertet slår? Det er noe med å forstå sykepleiernes oppgaver. De skal jo jobbe med mennesker, sier Siri Forsmo.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.

– Sterkt beklagelig

– Det er sterkt beklagelig at strykprosenten er så høy på Stord, sier Georg Førland, leder på Institutt for helse- og omsorgsvitenskap på Høgskulen på Vestlandet.

– Nå må vi sette inn ressursene for å ivareta dem som har strøket. Vi må legge til rette så de klarer det neste gang.

I tillegg til å ha landets høyeste strykprosent og laveste snittkarakter, er Stord også den sykepleierutdanningen der snittkarakteren har sunket mest sammenliknet med året før.

– Hva skyldes det dårlige resultatet, tror du?

– Det har jeg ikke hatt tid til å sette meg inn i ennå.

Lys i tunnelen

Førland viser til at høyskolen har fire campus. Det vil si Bergen, Haugesund og Førde i tillegg til Stord. Strykprosenten er henholdsvis 10, 17, 22 og 41.

Når det gjelder gjennomsnittskarakter, er utdanningen i Bergen (og i Kristiansand) med 3 nest etter «vinneren» i Trondheim, som har 3,5.

Instituttlederen ser lys i tunnelen for Stord.

– Til høsten skal vi starte med et felles studieprogram. Da kan vi bruke ressurser på kryss og tvers av studiestedene, sier han.

– Vi må gjøre noen grep, men det er vanskelig for meg nå å si hvilke. Men vi har ambisjoner om å forbedre resultatet, sier Georg Førland.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.

På landsbasis strøk 19,7 prosent av studentene i 2019. Det er en liten nedgang fra 21,9 prosent i 2018 og 21,5 prosent i 2017. Gjennomsnittskarakteren nasjonalt ligger på en god D.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) er ansvarlig for gjennomføringen av Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Hva tenker de om resultatene?

– Det er bra at resultatene går riktig vei, og at det er færre som stryker på eksamen, sier Nokut-direktør, Terje Mørland.

– Samtidig er antallet fortsatt for høyt, og vi skulle gjerne sett at færre strøk på eksamen.

Store forskjeller

Mørland har lagt merke til at det er store forskjeller mellom institusjonene.

– Noen institusjoner bør kanskje se ekstra nøye på årets resultater og bruke dem i arbeidet med å utvikle undervisningen videre, råder Mørland, men legger til:

– Når det er sagt, det er godt å se at pila peker i riktig retning.

– Noe som overrasker?

– Det er ikke overraskende, men gledelig at det er flere som gjør det stadig bedre, det er godt å se. Ved NTNU i Trondheim har seks av ti karakteren B eller bedre, det er veldig bra, sier Mørland.

For vanskelig?

– Er eksamenen for vanskelige siden strykprosenten er så høy?

– Det er ikke grunnlag for å kunne si det nå, men vi evaluerer selvsagt hele prosessen i etterkant. Vanskelighetsgraden på eksamen er da en av tingene vi ser på.

Nokut skal nå gå igjennom og analysere resultatene.

– Målet er at de kan brukes av både Kunnskapsdepartementet, institusjonene selv og Nokut i det videre arbeidet med å utvikle kvaliteten i norsk utdanning, sier Mørland.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) mener det er flott at det er færre som strøk på nasjonal deleksamen i fjor sammenliknet med årene før.

– Fortsatt er strykprosenten for høy, men denne eksamenen er et viktig verktøy for universitetene og høyskolene til å forbedre undervisningen, slik at færre stryker i fremtiden, sier Nybø i en pressemelding.