fbpx Nesten én av to sykehusansatte mener arbeidsmiljøet er for dårlig Hopp til hovedinnhold

Helseministeren i sykehustalen 2020: Nesten én av to sykehusansatte mener arbeidsmiljøet er for dårlig

– HAR FORSTÅTT, MEN …: Gode intensjoner, svake virkemidler, mener NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om helseminister Bent Høies sykehustale. Hun rakk å veksle noen ord med ministeren før talen på Rikshospitalet tirsdag.  Foto: Ann-Kristin B. Helmers
I den sjuende sykehustalen trakk helseminister Bent Høie frem fysisk arbeidsmiljø og høy arbeidsbelastning i sykehus. – Vi må ha flere fagfolk i arbeid umiddelbart, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

I en undersøkelse sier 46 prosent av sykehusansatte at de ikke har et godt fysisk arbeidsmiljø, mens én av tre melder om for høy arbeidsbelastning.

Helseminister Bent Høie (H) viste til arbeidsmiljøundersøkelsen ForBedring i sin sykehustale tirsdag, hans sjuende i rekken.

Nye sykehusbygg

I alt skal det investeres 20 milliarder kroner årlig i nye sykehusbygg landet over, ifølge helseministeren.

– Sykehusene er i gang med 15 svære prosjekter, i tillegg til en rekke mindre prosjekter, sier han. 

I undersøkelsen svarer bare 54 prosent positivt på spørsmålet om de har et godt arbeidsmiljø, mens 31 prosent melder om for høy arbeidsbelastning. 

Høie: – Grunn til bekymring

– 20 prosent har det så travelt at dere ikke rekker å ta pauser i løpet av arbeidsdagen, sa Høie under den årlige talen, som ble holdt i Rikshospitalets store auditorium. 

Helseministeren sa han tok tilbakemeldingene på alvor, og at de gir grunn til bekymring. For å øke sykepleierbemanningen og utvikle kompetansen, viste ministeren til flere grep som tas samtidig:

– Vi øker utdanningskapasiteten, karakterkravene er satt høyere for å sikre motiverte studenter som fullfører studiene, flere får tilbud om heltidsstillinger, vi utvikler videreutdanninger ytterligere og vi gjør endringer i utdanningene slik at det skal passe bedre med nye arbeidsmåter og med pasientenes sykdomsbilde, sa han.

– Dere kan forvente av meg at dere får flere kompetente kolleger å dele jobben med, at sykehuset har en plan for faglige utviklingsmuligheter for deg og tilbyr 100 prosent stilling.

Samme styringsmål

Sykehustalen kommer i forkant av et felles foretaksmøte for de fire helseregionene, hvor de får presentert ministerens forventninger og krav for året som kommer. 

Helseministeren avsluttet med hovedoppdragene til sykehusene for 2020:

  • Redusere unødvendig venting og variasjon. 
  • prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
  • Bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Styringsmålene er de samme som før, og de er like viktige som før. Dette er noe vi skal og må jobbe med kontinuerlig, sa Bent Høie.

NSF-lederen: Sykepleiere må være med i beslutningsprosessene

Lill Sverresdatter Larsen hadde møtt opp på Rikshospitalet for å få med seg årets sykehustale.

I forkant hadde hun forventninger om at bemanningsutfordringene i sykehusene – som også Riksrevisjonen har påpekt – ble et tema.

– Talen viser at helseministeren har forstått sykepleiernes utforfordringer med arbeidspress og en travel hverdag i sykehusene, sa hun etterpå.

– Høie sa at bemanningsutfordringen skal løses med mer heltid, økt utdanningskapasitet og smartere måter å jobbe på. Til det siste vil jeg si at sykepleierne må være med i prosessene – også beslutningsprosessene. Nye arbeidsmåter skal ikke tres nedover hodet på sykepleierne. Det kan føre til økt i stedet for redusert arbeidsbelastning, sier hun.

– Ikke tydelig nok

NSF-lederen mener virkemidlene for å øke kompetansen og minke arbeidspresset ikke var tydelige nok:

– I talen var det gode intensjoner, men svake virkemidler, konkluderer NSF-lederen, og legger til:

– Det holder ikke at helseministeren forstår problemet. Helseforetakene må gjøre noe med det. Så lenge finansieringsordningene er slik de er i dag, så vil nybygg konkurrere med å redusere arbeidsbelastning. Heltid er bra, men sykehusene må også ha et arbeidsmiljø som gjør at sykepleierne klarer å stå i stillingene sine, sier hun og pekte på at det haster:

– Vi må ha flere fagfolk i arbeid umiddelbart. Vi vet at lønn er et virkemiddel. Å satse på lederne våre er et annet viktig virkemiddel på kort sikt, mener hun.

Les også:

Riksrevisjonen: Mangel på sykehuspersonell kan få alvorlige konsekvenser

Portrett av riksrevisor Per-Kristian Foss
Foto: Stian Lysberg Solum, NTB Scanpix
Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen.

– Mangel på bemanning kan få alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er avgjørende at helseforetakene skaper en heltidskultur og sørger for å beholde ansatte, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da Riksrevisjonens rapport om bemanningsutfordringer i helseforetakene ble lagt frem tirsdag.

I rapporten går det frem at helseforetakene har store problemer med både å beholde og rekruttere nøkkelpersonell som sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Blant annet har 40 prosent av de kliniske enhetene forsøkt å rekruttere nye medarbeidere de siste tre månedene – uten hell.

I tillegg er hver er sjette spesialsykepleier og jordmor over 60 år og kommer til å måtte erstattes om få år.

– Denne rapporten bekrefter det NSF har påpekt i årevis. Det er en bemanningsutfordring, men det er først og fremst en utfordring for pasientsikkerhet og sykehusets evne til å opprettholde forsvarlig drift, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Lill Sverresdatter Larsen til NTB.

Mangler oversikt og planer

Samtidig har mange av helseforetakene verken oversikt over bemanningsbehovet eller planer for hvordan utfordringene skal møtes framover.

– Dette er kritikkverdige mangler, sier Foss, som peker på at en aldrende befolkning vil legge økt press på sykehusene framover.

De siste årene er det dessuten blitt utdannet færre jordmødre og spesialsykepleiere enn det som er målsettingen, noe som kan føre til at det ikke blir utdannet nok personell til å dekke det fremtidige behovet.

Det er hinsides fornuft at verken helseforetakene eller helseministeren har hatt bedre kontroll på dette.

Lill Sverresdatter Larsen, leder NSF

I rapporten får helseforetakene også kritikk for ikke å sikre nok praksisplasser og utdanningsstillinger, noe som er en forutsetning for å sikre kritisk kompetanse på sikt.

– Det er hinsides fornuft at verken helseforetakene eller helseministeren har hatt bedre kontroll på dette. Det vitner om en systematisk usynliggjøring av sykepleierkompetansen gjennom flere år, slår Larsen fast.

– Varslet krise

Rapporten viser også at to av tre sykepleiere og jordmødre jobber deltid, mens mange ønsker å jobbe mer. Helseforetakene er for dårlige til å skape en heltidskultur som gjør det lettere å både beholde ansatte og rekruttere nye, mener Riksrevisjonen.

Underbemanning er en varslet krise i helsevesenet.

Kirsti Bergstø, nestleder SV

Det er på høy tid at problemet tas opp, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø.

– Underbemanning er en varslet krise i helsevesenet. Det skal ikke være umulig å stå i full jobb, og det er på tide at dette står øverst på agendaen til både helseforetakene og folkevalgte. Vi må få flere hele og faste stillinger, sier hun til NTB.

Riksrevisjonen peker på sin side på at mange sykehus ikke jobber systematisk med kompetanseutvikling.

– Men der dette gjøres, er utviklingen positiv. Dette er noe andre sykehus kan lære av, sier Foss.

Ulikt tilbud

I rapporten kommer det også frem at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen. Like helsetilstander vurderes ulikt, slår Riksrevisjonen fast.

Helseforetakene har ikke jobbet systematisk nok med å redusere uønsket variasjon, som har økt siden 2015, mener Foss.

– Det som forundrer meg, er at ikke helseforetakene har grepet fatt i forskjellene mellom dem. Vi hadde en forventning om at forskjellene ville minske, men dette har utviklet seg i motsatt retning. Her syndes det en hel del, sier han.

Dette bør være en vekker for helseminister Bent Høie (H), mener Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.

– Han må gi tydeligere signaler til sykehusene. Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet. Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB.