Nesten én av to sykehusansatte mener arbeidsmiljøet er for dårlig

I en undersøkelse sier 46 prosent av sykehusansatte at de ikke har et godt fysisk arbeidsmiljø, mens én av tre melder om for høy arbeidsbelastning.

Helseminister Bent Høie (H) viste til arbeidsmiljøundersøkelsen ForBedring i sin sykehustale tirsdag, hans sjuende i rekken.

Nye sykehusbygg

I alt skal det investeres 20 milliarder kroner årlig i nye sykehusbygg landet over, ifølge helseministeren.

– Sykehusene er i gang med 15 svære prosjekter, i tillegg til en rekke mindre prosjekter, sier han. 

I undersøkelsen svarer bare 54 prosent positivt på spørsmålet om de har et godt arbeidsmiljø, mens 31 prosent melder om for høy arbeidsbelastning. 

Høie: – Grunn til bekymring

– 20 prosent har det så travelt at dere ikke rekker å ta pauser i løpet av arbeidsdagen, sa Høie under den årlige talen, som ble holdt i Rikshospitalets store auditorium. 

Helseministeren sa han tok tilbakemeldingene på alvor, og at de gir grunn til bekymring. For å øke sykepleierbemanningen og utvikle kompetansen, viste ministeren til flere grep som tas samtidig:

– Vi øker utdanningskapasiteten, karakterkravene er satt høyere for å sikre motiverte studenter som fullfører studiene, flere får tilbud om heltidsstillinger, vi utvikler videreutdanninger ytterligere og vi gjør endringer i utdanningene slik at det skal passe bedre med nye arbeidsmåter og med pasientenes sykdomsbilde, sa han.

– Dere kan forvente av meg at dere får flere kompetente kolleger å dele jobben med, at sykehuset har en plan for faglige utviklingsmuligheter for deg og tilbyr 100 prosent stilling.

Samme styringsmål

Sykehustalen kommer i forkant av et felles foretaksmøte for de fire helseregionene, hvor de får presentert ministerens forventninger og krav for året som kommer. 

Helseministeren avsluttet med hovedoppdragene til sykehusene for 2020:

• Redusere unødvendig venting og variasjon. 
• prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
• Bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Styringsmålene er de samme som før, og de er like viktige som før. Dette er noe vi skal og må jobbe med kontinuerlig, sa Bent Høie.

NSF-lederen: Sykepleiere må være med i beslutningsprosessene

Lill Sverresdatter Larsen hadde møtt opp på Rikshospitalet for å få med seg årets sykehustale.

I forkant hadde hun forventninger om at bemanningsutfordringene i sykehusene – som også Riksrevisjonen har påpekt – ble et tema.

– Talen viser at helseministeren har forstått sykepleiernes utforfordringer med arbeidspress og en travel hverdag i sykehusene, sa hun etterpå.

– Høie sa at bemanningsutfordringen skal løses med mer heltid, økt utdanningskapasitet og smartere måter å jobbe på. Til det siste vil jeg si at sykepleierne må være med i prosessene – også beslutningsprosessene. Nye arbeidsmåter skal ikke tres nedover hodet på sykepleierne. Det kan føre til økt i stedet for redusert arbeidsbelastning, sier hun.

– Ikke tydelig nok

NSF-lederen mener virkemidlene for å øke kompetansen og minke arbeidspresset ikke var tydelige nok:

– I talen var det gode intensjoner, men svake virkemidler, konkluderer NSF-lederen, og legger til:

– Det holder ikke at helseministeren forstår problemet. Helseforetakene må gjøre noe med det. Så lenge finansieringsordningene er slik de er i dag, så vil nybygg konkurrere med å redusere arbeidsbelastning. Heltid er bra, men sykehusene må også ha et arbeidsmiljø som gjør at sykepleierne klarer å stå i stillingene sine, sier hun og pekte på at det haster:

– Vi må ha flere fagfolk i arbeid umiddelbart. Vi vet at lønn er et virkemiddel. Å satse på lederne våre er et annet viktig virkemiddel på kort sikt, mener hun.