Riksrevisjonen: Mangel på sykehuspersonell kan få alvorlige konsekvenser

Portrett av riksrevisor Per-Kristian Foss
MER HELTID: Riksrevisor Per-Kristian Foss mener det må skapes en heltidskultur i helseforetakene.

Mange helseforetak mangler både nøkkelpersonell og planer for hvordan de skal møte bemanningsproblemene framover. Alvorlig, mener Riksrevisjonen.

– Mangel på bemanning kan få alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er avgjørende at helseforetakene skaper en heltidskultur og sørger for å beholde ansatte, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da Riksrevisjonens rapport om bemanningsutfordringer i helseforetakene ble lagt frem tirsdag.

I rapporten går det frem at helseforetakene har store problemer med både å beholde og rekruttere nøkkelpersonell som sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Blant annet har 40 prosent av de kliniske enhetene forsøkt å rekruttere nye medarbeidere de siste tre månedene – uten hell.

I tillegg er hver er sjette spesialsykepleier og jordmor over 60 år og kommer til å måtte erstattes om få år.

– Denne rapporten bekrefter det NSF har påpekt i årevis. Det er en bemanningsutfordring, men det er først og fremst en utfordring for pasientsikkerhet og sykehusets evne til å opprettholde forsvarlig drift, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Lill Sverresdatter Larsen til NTB.

Mangler oversikt og planer

Samtidig har mange av helseforetakene verken oversikt over bemanningsbehovet eller planer for hvordan utfordringene skal møtes framover.

– Dette er kritikkverdige mangler, sier Foss, som peker på at en aldrende befolkning vil legge økt press på sykehusene framover.

De siste årene er det dessuten blitt utdannet færre jordmødre og spesialsykepleiere enn det som er målsettingen, noe som kan føre til at det ikke blir utdannet nok personell til å dekke det fremtidige behovet.

I rapporten får helseforetakene også kritikk for ikke å sikre nok praksisplasser og utdanningsstillinger, noe som er en forutsetning for å sikre kritisk kompetanse på sikt.

– Det er hinsides fornuft at verken helseforetakene eller helseministeren har hatt bedre kontroll på dette. Det vitner om en systematisk usynliggjøring av sykepleierkompetansen gjennom flere år, slår Larsen fast.

– Varslet krise

Rapporten viser også at to av tre sykepleiere og jordmødre jobber deltid, mens mange ønsker å jobbe mer. Helseforetakene er for dårlige til å skape en heltidskultur som gjør det lettere å både beholde ansatte og rekruttere nye, mener Riksrevisjonen.

Det er på høy tid at problemet tas opp, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø.

– Underbemanning er en varslet krise i helsevesenet. Det skal ikke være umulig å stå i full jobb, og det er på tide at dette står øverst på agendaen til både helseforetakene og folkevalgte. Vi må få flere hele og faste stillinger, sier hun til NTB.

Riksrevisjonen peker på sin side på at mange sykehus ikke jobber systematisk med kompetanseutvikling.

– Men der dette gjøres, er utviklingen positiv. Dette er noe andre sykehus kan lære av, sier Foss.

Ulikt tilbud

I rapporten kommer det også frem at det er til dels store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder behandlingstilbudet til befolkningen. Like helsetilstander vurderes ulikt, slår Riksrevisjonen fast.

Helseforetakene har ikke jobbet systematisk nok med å redusere uønsket variasjon, som har økt siden 2015, mener Foss.

– Det som forundrer meg, er at ikke helseforetakene har grepet fatt i forskjellene mellom dem. Vi hadde en forventning om at forskjellene ville minske, men dette har utviklet seg i motsatt retning. Her syndes det en hel del, sier han.

Dette bør være en vekker for helseminister Bent Høie (H), mener Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.

– Han må gi tydeligere signaler til sykehusene. Vi skal ha en likeverdig helsetjeneste i hele landet. Ditt bosted skal ikke bestemme om du får et godt eller dårlig tilbud, sier hun til NTB.

Les også:

Vil ha nasjonal plan for å forebygge sepsis

SEPSIS PÅ DAGSORDEN: Ingvild Kjerkhol (Ap) mener sepsis må høyere opp på den politiske dagsorden.

Stortingspolitiker Ingvild Kjerkhol mener det er mye å spare på økt innsats mot sepsis.

I en interpellasjon spør Kjerkhol om helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil sørge for å utarbeide en nasjonal strategi mot sepsis.

Kan være fatalt

«Sepsis, eller ‘blodforgiftning’, er en av de vanligste dødsårsakene på norske sykehus og utgjør 4 prosent av alle sykehusopphold. Konsekvensene kan være fatale om man ikke får behandling raskt,» skriver Kjerkhol, og viser til at det på verdensbasis dør seks til ti millioner mennesker hvert år av sepsis.

Kjerkhol sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Les også: Sepsis: Fortsatt svikt i over halvparten av akuttmottakene

Gjenkjenne tegn

Til Klassekampen sier Kjerkhol at sepsis må høyere opp på den politiske dagsorden.

– Tidlig diagnostisering og behandling kan være avgjørende. Hvis folk lærer seg å gjenkjenne tegn på at man kan ha sepsis, vil det være en viktig start, sier Kjerkhol til avisen.

Les også: