fbpx 49 sykepleiere mistet autorisasjonen i 2019 Hopp til hovedinnhold

49 sykepleiere mistet autorisasjonen i 2019

Bildet viser Heidi Marie Rudi
LEGGER FREM TALL FOR TAP AV AUTORISASJON: Heidi Merete Rudi er assisterende direktør i Statens helsetilsyn. Foto: Statens helsetilsyn

Bruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen er, som tidligere, de vanligste årsakene til at sykepleiere mister autorisasjonen.

49 sykepleiere, 40 leger og 33 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere fikk tilbakekalt sin autorisasjon i 2019.

Til sammen mistet 136 helsepersonell 145 autorisasjoner. Det viser tall fra Statens helsetilsyn.

Færre saker i 2019

Det er en nedgang fra de siste årene. I 2017 var det 70, og i 2018 59 sykepleiere som mistet sin autorisasjon. Nedgangen forklarer assisterende direktør i Helsetilsynet, Heidi Merete Rudi, med at Helsetilsynet sentralt har behandlet færre saker. Hun sier det kommer av naturlige variasjoner, og at flere saker er avsluttet hos Fylkesmennene. Det mener hun er bra.

– Når fylkesmennene behandler sakene, går det kortere tid, og vi tror at tid er en faktor for at tilsynssaker skal føre til læring.

Hun sier færre saker også kan tyde på at Helsetilsynet i tilsynssaker i større grad ser på kontekst og system, enn det enkelte helsepersonell.

Rus og atferd

Det er to forhold som oftest fører til tap av autorisasjon: Bruk av rusmidler og atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen.

Dette er i tråd med tidligere år.

Heidi Merete Rudi sier at tilsynsmyndighetene, og samfunnet, ikke har toleranse for bruk av rusmidler hos helsepersonell.

– Det er også enklere å ha objektive bevis for bruk av rusmidler, påpeker hun.

Hun viser til at det norske lovverket er svært strengt når det gjelder helsepersonell og bruk av rusmidler, og at slik bruk også er til fare for pasientsikkerheten.

Rudi sier at den andre typen forhold som hyppigst fører til tap av autorisasjon, atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen, er mer krevende å vurdere, fordi skjønnsrommet er mye større. Eksempler på slike saker kan være rollesammenblanding, tyveri fra pasient eller underslag.

Faglig svikt

10 helsepersonell fikk tilbakekalt autorisasjonen der uforsvarlig virksomhet i form av svikt i medisinske eller pleiefaglige ferdigheter eller kunnskaper var grunnlag alene. To av disse var sykepleiere.

– Hva slags saker er dette?

– Det er så spesielle saker at det er vanskelig å komme med eksempler. Men det skal veldig mye til for å miste autorisasjonen med en sånn begrunnelse, sier Heidi Merete Rudi.

– Det vil være av typen gjentatte handlinger uten at man viser innsikt i det man har gjort eller vilje til å forbedre eller utvikle seg. Det kan være snakk om enkelthendelser, men da veldig grovt uaktsomme. Dette er ikke en type reaksjon man får etter én enkelt feilmedisinering. Alle gjør vi feil, og det skal være rom for å gjøre feil. Dette er snakk om alvorlige tilfeller.

Totalt 269 reaksjoner

Totalt ga Helsetilsynet 269 reaksjoner i 2019, mot 302 i 2018. En reaksjon overfor et helsepersonell kan være:

  • skriftlig advarsel
  • suspensjon eller tilbakekalling av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning
  • begrensning av autorisasjon
  • suspensjon eller tilbakekalling av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B

112 av reaksjonene i 2019 ble gitt til leger, 74 til sykepleiere og 43 til hjelpepleiere/omsorgsarbeidere.

To eksempler på tap av autorisasjon

Atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen

En sykepleier ble venn med en pasient. Pasienten, som led av alkoholavhengighet og depresjon, trodde de var kjærester og utviklet sterke følelser for sykepleieren. Statens helsetilsyn tilbakekalte sykepleierens autorisasjon blant annet med begrunnelsen at sykepleieren var uegnet til å utøve sitt yrke på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjonen ble tilbakekalt i 2018.

Les: Sykepleier ble venn med pasient, mistet autorisasjonen

Bruk av rusmidler

En sykepleier mistet autorisasjonen som sykepleier, blant annet med begrunnelse at hun brukte rusmidler, men klarte å få den tilbake. Hun har åpent fortalt om erfaringen og hvor viktig det var at arbeidsgiver tok vare på henne. Autorisasjonen ble tilbakekalt i 2012, og gitt tilbake fire år etter.

Les: Stjal piller på jobben – er tilbake som sykepleier

Les også: 

Hva gjør du når du kan miste autorisasjonen?

Dette er reaksjonene Helsetilsynet kan gi ved regelbrudd

Nå er det en plikt å varsle om alvorlige hendelser

Bildet viser aktivitet i en operasjonsstue.
PLIKT TIL Å VARSLE: Spesialisthelsetjenesten har hatt det, nå får flere det. Foto: Mostphotos

Plikten gjelder ikke lenger bare spesialisthelsetjenesten, men kommunehelsetjeneste, tannhelsetjeneste og private aktører.

Fra 1. juli 2019 har alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, plikt til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser.

Dette opplyser  Statens helsetilsyn på sine nettsider.

Helseminister Bent Høie har tidligere begrunnet utvidelsen av varslingsplikten med at det å følge opp feil og lære av feil er helt avgjørende for å gjøre tjenestene bedre og pasientene tryggere.

Utfallet må være uventet ut fra påregnelig risiko

Plikten til å varsle utløses ut fra disse kriteriene:

  • dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker
  • som følge av ytelse av helse- og omsorgstjeneste eller ved at pasient eller bruker skader en annen
  • utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko

Ved dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker plikter virksomheten i tillegg å følge opp og informere pasient og pårørende, gå gjennom hendelsen og å identifisere og følge opp tiltak som kan redusere risiko.

Hvordan varsle?

Varselet skal sendes så raskt som mulig, og senest neste dag. Varselet sendes til varsel@helsetilsynet.no.

Det skal oppgis kontaktperson, telefonnummer til denne og gjerne hvilket fagområde eller hvilken avdeling det gjelder.

For kommunale helse- og omsorgstjenester og private virksomheter, pluss pasienter, brukere og pårørende, er det laget et eget skjema – https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/varsel-om-alvorlige-hendelser/skjema-varsel-om-alvorlig-hendelse/ – dette for å sikre at ikke det legges in personsensitiv informasjon ved varsling.

Helsetilsynet følger opp

Hensikten med varslingsplikten er å raskere identifisere uforsvarlige forhold, slik at de kan rettes opp og pasientsikkerheten bli bedre.

Statens helsetilsyn vil følge opp varslene. Hvordan vil avhenge av hvor alvorlige de er, hvor komplekse de er, og hvor stor risiko det antas å være for at liknende hendelser kan skje igjen.

Rett til å varsle

Pasienter og pårørende har allerede mulighet til å henvende seg direkte til virksomheten eller be Fylkesmannen vurdere hendelser. Nå får de også rett til å varsle Statens helsetilsyn ved alvorlige hendelser.

Les også: Helsetilsynet fant lovbrudd i 17 av 18 tilsynssaker