Virkelighetens Jordmor-Matja hjalp over 2000 barn til verden

I en liten husmannsstue på Rudshøgda i Ringsaker ble det 23. juli 1914 klokken halv fem om ettermiddagen født en guttebaby.

Jordmor var – som så mange ganger før på disse trakter – Helga Johansen.

Johansen hadde kommet over åsen i karjol med hesten Blakken spent for og alt hun trengte i den brune jordmorkista si. Fødselen gikk som den skulle. Helga klippet rutinert navlestrengen og ga ungen en dask på stumpen.

Mange år senere skulle denne gutten komme til å skrive Helga Johansen dypt inn i den norske julesjela. Babyen vokste nemlig opp til å bli dikteren og visesangeren Alf Prøysen.

Når moren til Alf skulle gjenfortelle juleevangeliet, fritt etter hukommelsen, pleide hun å be ungene sette seg bort til vinduet i den vesle husmannsstua i Præstvægen og kikke ut.

Hun pekte opp på himmelen, mot en klar og stor stjerne, den blankeste av alle. Den som hang over åsen der a' Jordmor-Helga holdt til.

Fra Helga til Matja

I biografien « Helga Johansen var Alf Prøysens Jordmor-Matja » gir forfatter Arvid Møller en forklaring på hvordan «Jordmor-Helga» ble til «Jordmor-Matja» i Alf Prøysens «Julekveldsvisa».

For det første brukte Prøysen aldri virkelige navn på personene som inspirerte ham i diktningen. Navnet «Matja» skal han ha lånt fra kallenavnet sin egen «bæssmor», mormoren Mathea Kristiansdatter Gulbrandsen.

Refrenget fra «Julekveldsvisa» kan ifølge Møller leses som en hyllest til begge disse kvinnene fra Prøysens liv.

Dikteren skal dessuten flere ganger selv ha fortalt at det var Helga som var Matja.

«Sædefødsler» og «udtrækning»

Yrket til Helga hadde gått i arv. Både hennes mor Helene og grandtanten, som også het Helene, var jordmødre.

Helga fikk sin utdannelse ved jordmorskolen i Christiania, der hun noterte seg viktig lærdom om blant annet «issefødsler», «sædefødsler» «udtrækning» og «bækkenets maal».

23 år gammel, etter et halvt års studium, fikk hun sitt vitnemål datert 23. april 1888 med karakteren «Meget Godt».

2000 babyer

Totalt i løpet av sitt yrkesaktive liv mellom 1888 og 1931 skal «Jordmor-Helga» ha vært med på forløsningen til over 2000 barn på Hedmarken.

Hennes innsats gjorde henne til en kjent og respektert person i Prøysens oppvekst, høyt verdsatt for sin ekspertise og svært viktige jobb.

Risikoen for at mor, barn eller begge døde i forbindelse med fødsel, var langt større den gang enn i dag. I 1909 hadde for eksempel Jordmor-Helga, ifølge protokollene, hatt ansvaret for 144 fødsler, og fire av barna var dødfødte.

Håndhygiene og hjemmefødsler

Dødeligheten hadde riktignok sunket betraktelig i kjølvannet av funnene til den ungarsk-østerrikske legen Ignaz Semmelweis (1818–1865), som påviste sammenheng mellom håndhygiene på fødestuer og spredning av smitte.

Det hadde også mye å si at jordmoryrket på Johansens tid fikk fullt rettsvern. Virksomheten til såkalte hjelpekoner, som kunne ha svært mangelfull utdanning og kompetanse, ble forbudt. På Helgas tid skjedde likevel fødsler så godt som utelukkende hjemme hos den fødende.

Den Norske Jordmorforening hadde blitt stiftet i 1810, og landets første formelle jordmorutdanning kom på plass i Christiania i 1818. Distriktsjordmorvesenet ble innført i Norge i 1810 og var blitt landsdekkende rundt 1860.

Kompetansen til dem som hjalp til under fødsler, var dermed blitt mye bedre i løpet av 1800-tallet, og fra rundt 1880 hadde jordmødre også begynt å sy igjen fødselsrifter.

Fremdeles var det likevel mye som kunne gå galt før, under og etter en forløsning.

Telefon og bil ble ikke vanlig før godt utpå 1900-tallet, og å sende bud etter lege dersom det ble komplikasjoner var ikke alltid en realistisk mulighet på den norske landsbygda.

Til hest og til fots

De første 15 årene etter fullført utdanning praktiserte Helga Johansen som «hjelpejordmor» for sin egen mor Helene. I 1902 overtok så Helga formelt vervet som jordmor for «Ringsaker Søndre Distrikt».

Hun tok seg frem ved hjelp av hesteskyss eller til fots. Arbeidet var hardt, ansvarsfullt og dårlig betalt. En jordmor var dessuten på vakt døgnet rundt og året rundt.

I tillegg til jordmorpliktene hadde Helga etter hvert seks egne barn å ta seg av. Det å selv være fødeklar var derimot ingen unnskyldning for at en distriktsjordmor kunne skulke pliktene. Ifølge Arvid Møllers bok forløste for eksempel Johansen et annet barn bare to dager før hun selv fødte sønnen Karl i 1904.

Johansen stelte også dyr og jord på husmannsplassen der familien bodde, men om det kom bud om en fødekvinne i distriktet, var det bare å slippe alt og komme seg av gårde.

Jordmor-Helga hadde rykte på seg for å være trygg og bestemt. Engstelige fødekvinner skal ha blitt beroliget av hennes nærvær og kompetanse. Hun holdt taushetsplikten høyt og fortalte aldri utad om hva hun hadde opplevd av tragedier, gleder og overraskelser i sitt virke.

I senere frigitte fødselsprotokoller kan man derimot lese hennes nøkterne notater om alt hun hadde vært vitne til gjennom sitt lange jordmorliv. Om de mange jentene som var havnet «i uløkka», om komplikasjoner og død, men aller mest om vellykkede fødsler med friske gutte- og jentebabyer.

«En ta dom likeste»

Helga Johansen pensjonerte seg i en alder av 67 år. 16 år senere, tidlig på morgenen 25. september 1947, sovnet hun stille inn.

Fire år etter det igjen sto en tekst med tittelen «Julkvelds-visa» på trykk i julenummeret av Magasinet for alle. Alf Prøysen, nå 35 år gammel, hadde skrevet teksten på oppfordring av bladets redaktør Nils Johan Rud, som også hadde kommet med innspill til små justeringer underveis.

Den kjente melodien som i disse dager fyller de tusen juledekorerte hjem, ble komponert av Arnljot Høyland, og var opprinnelig skrevet til Prøysens « Lærlingvise » fra 1944.

I oktober 1952 spilte Alf Prøysen «Julekveldsvisa» inn på plate akkompagnert av den kjente jazzgitaristen Robert Normann. Resten er, som det heter, historie.

Da Alf Prøysen fylte 50 år i 1964, mottok han et telegram fra Helgas Johansens barnebarn Knut J. Tallhaug.

Knut skrev: «Ta aille dom unga a bessmor tok imot, var du en ta dom likeste.»

Prøysen svarte raskt tilbake: «Å ja, hu Jordmor-Helga visste nok åkke hu dro ut og åkke hu putte innatt.»

Kilder: « Helga Johansen var Alf Prøysens Jordmor-Matja » av Arvid Møller, Wikipedia, Lokalhistoriewiki.no, Kildenett.no, Forskning.no