fbpx Ber regjeringen heve kontrakten med Babcock | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Ber regjeringen heve kontrakten med Babcock

Bildet viser et av Babcocks ambulansefly.
BER OM INNLEIE: Både Sp og Ap ber regjeringen i første omgang sikre beredskapen ved innleie fra andre operatører og bistand fra Forsvaret. Bildet viser et av Babcocks Beech B250 ambulansefly.  Foto: BSAA / NTB Scanpix

Sp ber staten overta driften av luftambulansen etter at flere av de nye ambulanseflyene til Babcock er satt på bakken etter tekniske problemer.

Både Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet (Ap) legger frem forslag i Stortinget mandag i forbindelse med luftambulansekrisen i nord. Begge mener staten må ta over ambulanseflytjenesten etter fem måneder med problemer for luftambulanseselskapet Babcock som overtok driften 1. juli i år.

Sp ber i forslaget om «kontrakten mellom Luftambulansetjenesten HF og Babcock Scandinavian AirAmbulance heves som følge av at selskapet ikke evner å levere luftambulanseberedskap i henhold til kontrakten.»

Krever gransking

Partiet ber også om at det gjennomføres en ekstern uavhengig gransking av hele prosessen med luftambulanseflyanbudet og operatørbyttet.

– Spesielt må det granskes risikoen for at Babcock Scandinavian AirAmbulance ikke ville kunne levere nødvendig beredskap i henhold til kontrakt, heter det i forslaget.

Også Ap fremmer mandag et forslag i Stortinget om at staten må ta over driften på sikt, og at regjeringen må trygge beredskapen i nord inntil det skjer.

– Når staten nå i realiteten må inn og overta jobben til en privat aktør, så er det fallitt for Babcock. Arbeiderpartiet er for at staten på sikt tar over luftambulansen permanent, sier helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

– Fem måneder etter at Babcock tok over beredskapen, leverer de fortsatt ikke på lovet nivå. Det har aldri tidligere vært tilsvarende langvarig beredskapssvikt i ambulanseflytjenesten enn det Finnmark og Nord-Norge opplever nå. Det hjelper ikke å vise til god beredskap i anbudsdokumenter hvis den reelle tjenesten ikke leverer, sier Kjerkol.

Fire av elleve fly på bakken

Både Sp og Ap ber regjeringen i første omgang sikre beredskapen ved innleie fra andre operatører og bistand fra Forsvaret. Sp mener det kan bli nødvendig å sette inn de fem helikoptrene fra forrige operatør.

Sent søndag var fire av elleve fly i luftambulansefly-flåten fremdeles satt på bakken etter at pilotene har opplevd en vridning på flyene. Babcock vet ikke når feilen vil være løst.

– Vi beklager det faktum at vi står her i dag og har satt tjenesten i en ny og vanskelig situasjon, sa driftsleder Hilde Sjurelv i Babcock på en pressekonferanse søndag ettermiddag.

Babcock opplyste søndag at selskapet vil sette inn to ekstra ambulansefly fra Sverige i tjenesten i Norge fra mandag formiddag, i tillegg til to andre fly fra Sverige som ble kalt inn i helgen. Det ene kan lande på kortbaner uten restriksjoner. Det andre tar oppdrag på langbane og vil dermed kunne avlaste de øvrige kortbaneflyene for slike oppdrag.

Helseminister Bent Høie (H) sa til NTB søndag at situasjonen som har oppstått, er uønsket, og at det er viktig at det settes inn nødvendige ekstratiltak slik at pasientene i minst mulig grad blir påvirket.

SV mener utviklingen er «alarmerende» og har sendt brev til helseministeren der de ber om en redegjørelse for situasjonen. Partiet vil i tillegg kalle Høie inn på teppet ved møteslutt i Stortinget mandag.

UNN: Åtte uønskede hendelser på ett døgn

I løpet av ett døgn har Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø loggført åtte uønskede hendelser som følge av at det for tiden mangler ambulansefly.

Ifølge  Nordlys  [for abonnenter], som gjengir en oversikt over alle hendelsene, ønsker ikke Helse Nord å kommentere situasjonen. Det eneste fagdirektør Geir Tollåli vil si, er at alle pasienttransporter har blitt utført på alternativt vis.

Han vil ikke kommentere hvilke ressurser som er brukt eller de medisinske konsekvensene den alternative transporten har fått.

Et spørsmål om tid

Klinikkoverlege Mats Gilbert ved UNN sier til  VG  at det er svært alvorlig å bruke mye ekstra tid, når tid kan være helt avgjørende for utfallet for pasienten. I det ene tilfellet tok det 28 timer og 49 minutter fra AMK ble varslet til pasienten kom til sykehuset i Tromsø. Det betegner Gilbert som «helt uakseptabelt og uansvarlig».

Han sier også at listen kun inneholder akutte pasienter.

– Beredskapen til den samlede nasjonale luftambulansetjenesten er ikke til å kjenne igjen. Kapasiteten er kritisk svekket. Vi merker det hver eneste time, sier han.

Klinikkoverlegen påpeker at det med dagens situasjon er umulig å gi omsorgsfull og ansvarlig behandling til alle pasienter, fordi man må velge noen bort.

– Slik vi erfarer situasjonen nå, er det dessverre et tidsspørsmål før liv går tapt, sier han.

– Pasienter med kreft og kronikere som trenger lufttransport til sykehusbehandling, skyves bak i køene som dannes. Sykehusene vil etter hvert ikke få sendt hjem pasienter. Hele dynamikken ødelegges. Vi kan ikke ha det slik, sier Gilbert.

Les også:

Hjemmevakt eller bakvakt skal avtales skriftlig

bildet viser Arild Berland
ANBEFALER DET IKKE: Arild Berland er rådgiver ved Norsk Sykepleierforbund sitt fylkeskontor i Rogaland. Han ville selv hatt store betenkeligheter med å si ja til hjemmevakt. Foto: NSF Rogaland

Snart jul. Snart fri. Og dermed noen vakter som står uten sykepleiere. Hvis sjefen spør om du kan ta en beredskapsvakt, må du huske at den må avtales skriftlig med tillitsvalgte. Og kun hvis det er faglig forsvarlig.

Når rådgiver Arild Berland holder arbeidstidskurs for tillitsvalgte for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Rogaland, får han tilbakemeldinger som tyder på at flere steder mangler skriftlige avtaler om hjemmevakt eller bakvakt, som vi kaller det. Med korrekt juridisk terminologi heter det «beredskapsvakter utenfor arbeidssted».

Det betyr kort og godt at du er i beredskap på fritiden din, og så kan de som er på jobb ringe deg og be deg komme dersom de mener de trenger sykepleierkompetanse.

– Mørketall

I sitt nettverk med rådgivere fra NSF som jobber med arbeidstid, har Berland fått forståelsen av at manglende skriftlige avtaler med tillitsvalgte for beredskapsvakter er et problem som gjelder hele landet.

– Det er nok en del mørketall når det gjelder praksis her. Jeg tror ikke det er fordi arbeidsgiver prøver å lure til seg noe, det er nok mer at det er en kunnskapsbrist på området, sier han.

Derfor skrev Berland nylig om hjemmevakter  på NSF Rogalands nettsider, hvor han gikk gjennom lovverket på området.

To typer beredskapsvakter

Det finnes to typer beredskapsvakter utenfor arbeidssted. Den ene, og etter Berlands syn minst problematiske, er den der arbeidstiden er en del av sykepleiers arbeidstid i turnus og beregnes etter forholdstall avtalt i tariffavtalene. Ved utrykning betales da i henhold til tariffavtalens bestemmelser.

Den andre typen er den som arbeidsmiljølovens § 10–4 (3) åpner for. Der kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte inngå en skriftlig avtale der beredskapsvakten kommer i tillegg til arbeidstiden sykepleier har i sin turnus. Her er det sykepleiers fritid som selges.

– Det er denne typen avtale vi ser ikke alltid praktiseres slik den skal. De mangler ofte en skriftlig avtale. En slik praksis er i strid med arbeidsmiljøloven, sier Berland.

Faglig forsvarlig

Det enkelte helsepersonell har alltid en individuell plikt til å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes (§4 i helsepersonelloven). Det innebærer at sier du som sykepleier ja til beredskapsvakt, anser du det samtidig som faglig forsvarlig at ansatte uten sykepleierkompetanse er de som skal vurdere når du skal tilkalles.

Det er ikke nødvendigvis slik at det er andre enn sykepleiere som skal vurdere når hjemmevakten skal tilkalles.

– Ved noen sykehusavdelinger vil man for eksempel kunne få flere innleggelser av akutt art som krever flere sykepleiere enn hva driften er planlagt for – og da er det sykepleiere som tilkaller sykepleiere som har beredskapsvakt, presiserer Berland.

Selv ville han hatt store betenkeligheter med å takke ja til beredskapsvakt som eneste sykepleier.

– Jeg ville funnet det svært utfordrende å ha det sykepleiefaglige ansvaret for enheten hvis jeg samtidig var avhengig av at andre med annen kompetanse, eventuelt ufaglærte, var dem som skulle vurdere når de anså det som nødvendig å tilkalle meg som sykepleier.

Han ville heller ikke vært den helsefagarbeideren som skulle være ansvarlig for denne vurderingen.

– Jeg er usikker på i hvilken grad det øvrige personalet, som i mange tilfeller får et ansvar de vanligvis ikke har og heller ikke har bedt om, involveres når det forhandles med NSFs tillitsvalgte om bruk av beredskapsvakter, forklarer Berland.

Anbefaler ikke slike avtaler

– Betyr det at NSF fraråder å si ja til slike avtaler?

– Vi anbefaler dem ikke, for vi ønsker jo at medlemmene skal ha forutsigbarhet i arbeidstiden sin. Men ønsker tillitsvalgte og medlemmene å si ja til slike vakter, ber vi dem være veldig varsomme. De må vite hva de gjør. Er det for eksempel et oppdrag eller prosedyrer i løpet av vakten som forutsetter sykepleierkompetanse, er det ikke adgang til å bruke beredskapsvakt.

NSF er også opptatt av signaleffekten slike avtaler fører med seg.

– Det er mer enn et tankekors når de tillitsvalgte den ene dagen står på barrikadene for høyere grunnbemanning og mer sykepleierkompetanse fordi det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser, for så å inngå en avtale der de aksepterer at det ikke er sykepleier til stede i det hele tatt, sier Berland.

En frivillig nødløsning

Avtalen kan kun brukes som en nødløsning dersom ekstravakt, forskyvning eller pålegging ikke er et alternativ.

Arbeidsgiver kan heller ikke pålegge deg å jobbe beredskapsvakt, og tillitsvalgte kan ikke forplikte medlemmene til å arbeide på fritiden sin. Det må være frivillig.

Slik gjør du det

– Hvis man likevel vurderer praksisen med bakvakt som faglig forsvarlig, hvordan går man frem for å lage en lovlig avtale?

– Arbeidsgiver kontakter tillitsvalgte, redegjør for behovet og forhandler om en avtale. Partene avtaler da vilkår for bruk av avtalen. For eksempel at den kun skal brukes ved en avdeling i spesielle uker av året. Videre avtales godtgjøring for de ulike vakttypene, altså prisen for å ha hjemmevakt dag, aften, natt og helg, samt godtgjøring for aktiv tjeneste som telefonsamtaler og utrykning, sier Berland.

Han påpeker at partene også bør avtale hviletid i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Kompenserende hvile skal ivaretas uten trekk i lønn.

– Hva er normale satser for dette?

– Her ser vi store lokale variasjoner. Det er sykepleiernes fritid som selges, og det er en fritid våre medlemmer vil verne mest mulig om. I Rogaland har vi eksempler som spenner fra 1000 til over 2000 kroner for en vakt. Satsene kan variere alt etter vakttype, dag, aften eller natt, og hvorvidt vaktene tas på hverdager, helg eller høytid.

Uavhengig av satsene for å ha vaktene avtales det også tillegg ved eventuell telefonrådgivning eller utrykning.