fbpx Hjemmevakt eller bakvakt skal avtales skriftlig Hopp til hovedinnhold

Hjemmevakt eller bakvakt skal avtales skriftlig

bildet viser Arild Berland
ANBEFALER DET IKKE: Arild Berland er rådgiver ved Norsk Sykepleierforbund sitt fylkeskontor i Rogaland. Han ville selv hatt store betenkeligheter med å si ja til hjemmevakt. Foto: NSF Rogaland

Snart jul. Snart fri. Og dermed noen vakter som står uten sykepleiere. Hvis sjefen spør om du kan ta en beredskapsvakt, må du huske at den må avtales skriftlig med tillitsvalgte. Og kun hvis det er faglig forsvarlig.

Når rådgiver Arild Berland holder arbeidstidskurs for tillitsvalgte for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Rogaland, får han tilbakemeldinger som tyder på at flere steder mangler skriftlige avtaler om hjemmevakt eller bakvakt, som vi kaller det. Med korrekt juridisk terminologi heter det «beredskapsvakter utenfor arbeidssted».

Det betyr kort og godt at du er i beredskap på fritiden din, og så kan de som er på jobb ringe deg og be deg komme dersom de mener de trenger sykepleierkompetanse.

– Mørketall

I sitt nettverk med rådgivere fra NSF som jobber med arbeidstid, har Berland fått forståelsen av at manglende skriftlige avtaler med tillitsvalgte for beredskapsvakter er et problem som gjelder hele landet.

– Det er nok en del mørketall når det gjelder praksis her. Jeg tror ikke det er fordi arbeidsgiver prøver å lure til seg noe, det er nok mer at det er en kunnskapsbrist på området, sier han.

Derfor skrev Berland nylig om hjemmevakter på NSF Rogalands nettsider, hvor han gikk gjennom lovverket på området.

To typer beredskapsvakter

Det finnes to typer beredskapsvakter utenfor arbeidssted. Den ene, og etter Berlands syn minst problematiske, er den der arbeidstiden er en del av sykepleiers arbeidstid i turnus og beregnes etter forholdstall avtalt i tariffavtalene. Ved utrykning betales da i henhold til tariffavtalens bestemmelser.

Den andre typen er den som arbeidsmiljølovens § 10–4 (3) åpner for. Der kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte inngå en skriftlig avtale der beredskapsvakten kommer i tillegg til arbeidstiden sykepleier har i sin turnus. Her er det sykepleiers fritid som selges.

– Det er denne typen avtale vi ser ikke alltid praktiseres slik den skal. De mangler ofte en skriftlig avtale. En slik praksis er i strid med arbeidsmiljøloven, sier Berland.

Faglig forsvarlig

Det enkelte helsepersonell har alltid en individuell plikt til å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes (§4 i helsepersonelloven). Det innebærer at sier du som sykepleier ja til beredskapsvakt, anser du det samtidig som faglig forsvarlig at ansatte uten sykepleierkompetanse er de som skal vurdere når du skal tilkalles.

Det er ikke nødvendigvis slik at det er andre enn sykepleiere som skal vurdere når hjemmevakten skal tilkalles.

– Ved noen sykehusavdelinger vil man for eksempel kunne få flere innleggelser av akutt art som krever flere sykepleiere enn hva driften er planlagt for – og da er det sykepleiere som tilkaller sykepleiere som har beredskapsvakt, presiserer Berland.

Selv ville han hatt store betenkeligheter med å takke ja til beredskapsvakt som eneste sykepleier.

– Jeg ville funnet det svært utfordrende å ha det sykepleiefaglige ansvaret for enheten hvis jeg samtidig var avhengig av at andre med annen kompetanse, eventuelt ufaglærte, var dem som skulle vurdere når de anså det som nødvendig å tilkalle meg som sykepleier.

Han ville heller ikke vært den helsefagarbeideren som skulle være ansvarlig for denne vurderingen.

– Jeg er usikker på i hvilken grad det øvrige personalet, som i mange tilfeller får et ansvar de vanligvis ikke har og heller ikke har bedt om, involveres når det forhandles med NSFs tillitsvalgte om bruk av beredskapsvakter, forklarer Berland.

Anbefaler ikke slike avtaler

– Betyr det at NSF fraråder å si ja til slike avtaler?

– Vi anbefaler dem ikke, for vi ønsker jo at medlemmene skal ha forutsigbarhet i arbeidstiden sin. Men ønsker tillitsvalgte og medlemmene å si ja til slike vakter, ber vi dem være veldig varsomme. De må vite hva de gjør. Er det for eksempel et oppdrag eller prosedyrer i løpet av vakten som forutsetter sykepleierkompetanse, er det ikke adgang til å bruke beredskapsvakt.

NSF er også opptatt av signaleffekten slike avtaler fører med seg.

– Det er mer enn et tankekors når de tillitsvalgte den ene dagen står på barrikadene for høyere grunnbemanning og mer sykepleierkompetanse fordi det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser, for så å inngå en avtale der de aksepterer at det ikke er sykepleier til stede i det hele tatt, sier Berland.

En frivillig nødløsning

Avtalen kan kun brukes som en nødløsning dersom ekstravakt, forskyvning eller pålegging ikke er et alternativ.

Arbeidsgiver kan heller ikke pålegge deg å jobbe beredskapsvakt, og tillitsvalgte kan ikke forplikte medlemmene til å arbeide på fritiden sin. Det må være frivillig.

Slik gjør du det

– Hvis man likevel vurderer praksisen med bakvakt som faglig forsvarlig, hvordan går man frem for å lage en lovlig avtale?

– Arbeidsgiver kontakter tillitsvalgte, redegjør for behovet og forhandler om en avtale. Partene avtaler da vilkår for bruk av avtalen. For eksempel at den kun skal brukes ved en avdeling i spesielle uker av året. Videre avtales godtgjøring for de ulike vakttypene, altså prisen for å ha hjemmevakt dag, aften, natt og helg, samt godtgjøring for aktiv tjeneste som telefonsamtaler og utrykning, sier Berland.

Han påpeker at partene også bør avtale hviletid i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Kompenserende hvile skal ivaretas uten trekk i lønn.

– Hva er normale satser for dette?

– Her ser vi store lokale variasjoner. Det er sykepleiernes fritid som selges, og det er en fritid våre medlemmer vil verne mest mulig om. I Rogaland har vi eksempler som spenner fra 1000 til over 2000 kroner for en vakt. Satsene kan variere alt etter vakttype, dag, aften eller natt, og hvorvidt vaktene tas på hverdager, helg eller høytid.

Uavhengig av satsene for å ha vaktene avtales det også tillegg ved eventuell telefonrådgivning eller utrykning.

Les også:

NSF vil forhindre kortvakter

bildet viser landsmøtedeltakere fra Trøndelag
KORTVAKTKRIGERE: Sølvi Sæther, Gro Lillebø og Isak Kjerpeseth Strugstad var blant dem som sørget for at landsmøtet vedtok at NSF skal jobbe for å forhindre kortvakter. Foto: Eivor Hofstad

Et kvarter mindre her og en time mindre der, er det så farlig? Ja, mener landsmøtet til NSF. Nå skal forbundet jobbe for å forhindre kortvakter.

Gro Lillebø er hovedtillitsvalgt ved St. Olavs hospital og nyvalgt forbundsstyremedlem i NSF. Hun er mektig lei av arbeidsgivere som de siste par årene har stått i kø for å fortelle sykepleiere at hvis de bare jobber oftere helg, så får de til heltidskultur.

– Det er, om ikke tull og tøys, så helt feil medisin. Det hjelper ikke å flytte ansatte fra ukedager til helg når ingen sykepleiere går og snubler i hverandres bein midt i uka, som en av våre ledere har uttalt, sier hun og forklarer:

– Det er vel heller slik at bemanningen mange steder er så skrapet til beinet at det mangler folk både på helg og hverdager.

– Kortvakter forutsetter deltidsansatte

En viktig årsak til ufrivillig deltid, er bruken av kortvakter.

– Kortvakter forutsetter en stor andel deltidsansatte. Og det holder ansatte i deltidsstillinger, enten de vil eller ikke, skrev fylkesleder i NSF Østfold, Karen Brasetvik, i dette innspillet i Sykepleien.

Hun sørget for at landsmøtet til NSF i forrige uke vedtok en politisk uttalelse om kortvakter, med tittelen: «Korte vakter – kortsiktig og kvinnefiendtlig arbeidsgiverpolitikk». Av totalt rundt 12 forslag til politiske uttalelser, var det bare uttalelsene om Syria-barna, konkurranseutsetting og kvalitet på praksisplasser som fikk fler stemmer.

– Nå er det opp til forbundsstyret å avgjøre hva de vil gjøre med uttalelsene. Jeg kommer til å bruke uttalelsen om kortvakter og tilpasse den utfordringer vi har i Østfold, sier Brasetvik til Sykepleien.

Kortvakter brer om seg

Ved siden av bunnskrapte turnuser har også korte vakter bredt om seg på mange arbeidsplasser de siste årene. Med kortvakter menes vakter med færre timer enn normalarbeidsdagen, som er på sju og en halv time. Det handler om for eksempel å fjerne betalt spisepause, eller å la folk gå i en turnus med kortvakter som ikke går opp med femdagers uke.

– Vi ser at korte vakter på fem–seks timer er til hinder for dem som ønsker seg hele stillinger. Omfanget av kortvakter er usikkert, men at det er økende, er vårt bestemte inntrykk, sier Sølvi Sæther, fylkesleder i Nord-Trøndelag.

Det er cirka åtte–ni år siden hun opplevde at en arbeidsplass i en kommune bevisst innførte korte vakter.

– Siden har det spredt seg, sier Sæther.

– Blir utslitt av mange oppmøter

– Det er mulig jeg er litt enkel, men jeg sliter med å forstå hvordan de på den måten sparer penger, fordi det fører til at mange ikke klarer å få til en hel stilling, og ansatte har så mange oppmøter at de blir helt utslitte av det, sier Lillebø.

Hun påpeker at forskning viser at det er mer slitsomt å jobbe deltid enn heltid. Utslitte ansatte blir syke, og når de blir syke, må det leies inn vikarer. Det kan bli dyrt.

– Å ikke jobbe heltid har konsekvenser for fremtidig pensjon, for sykepengerettigheter og for økonomisk selvstendighet, sier Lillebø.

– En hån

Fra talerstolen på NSFs landsmøte var Gro Lillebø klar og tydelig:

– Det er en hån mot høyt utdannet personell å lage turnuser med vakter på fire, fem og seks timer. En hån når oppmøtedagene blir så mange at hvis de skal ha 100 prosent stilling, er det faktisk ikke mulig med mindre man innfører seksdagers arbeidsuke, slik Norge hadde det før 1960-tallet, sa hun.

Arbeidsmiljøloven mangler vern mot kortvakter

– Vi har ikke noe regelverk i bunnen mot kortvakter, sier Isak Kjerpeseth Strugstad, hovedtillitsvalgt i Grong kommune.

I arbeidsmiljøloven har arbeidstakere et vern mot å jobbe for mange timer.

– Det skulle også ha vært et vern nedover mot å måtte gå for korte vakter, sier han.

Strugstad forteller at i hans kommune var de nære på å få normalarbeidsdagen forkortet, ved at ledelsen ønsket å innføre ubetalt spisepause. Det ville medført 14,5 timer økt arbeidstid på seks uker, altså to hele dager ekstra, for dem med 100 prosent stilling.

– Våre argumenter om turnusarbeidernes arbeidsbelastning ble ikke hørt, men en uoverensstemmelse blant ansatte i kommuneadministrasjonen stoppet til slutt prosessen. Dermed ble det hele skrinlagt for å unngå forskjellsbehandling innad på kommunehuset, sier Strugstad og legger til:

– Det handler om at kommunene har for få ressurser. De velger å kutte i utgiftspostene for å dekke inn store inntektstap. Da vi fikk et lønnsløft på 0,9 prosent i forrige tariffoppgjør, kostet det Grong kommune 4 millioner kroner i økte lønnsutgifter. Det er mye penger for en liten kommune som ble kompensert for bare 400 000 kroner i økte overføringer.

Løsninger

– Hva kan gjøres for å få ned bruken av kortvakter?

– Man kan jo starte med å øke grunnbemanningen, foreslår Gro Lillebø.

– Vi har en hel milliard kroner til rådighet. En milliard som norsk helsevesen hvert år bruker på innleie, fordi turnuser ikke tar høyde for fravær, sier hun.

– Kommunene må jo bare øke vaktlengden. Det vil være en kostnadsøkning på kort sikt, men på lang sikt vil de få ansatte som blir mer fornøyde og føler seg mer inkludert. De ansatte vil sannsynligvis bli mindre slitne og syke også, sier Sølvi Sæther.

Ønsker en kartlegging av omfanget

Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag gikk sammen om å foreslå for landsmøtet at NSF skal jobbe mot kortvakter, slik at sykepleiere kan jobbe i 100 prosent stilling med inntil fem dagers arbeidsuke. Det ble vedtatt.

– Sør-Trøndelags intensjon med å støtte saken fra Nord-Trøndelag, er å få gjort en kartlegging av omfanget av kortvakter. Da har vi bedre forutsetninger for å få gjort noe med problemet, sier Gro Lillebø.