fbpx Denne kommunen betaler for å la døende bli på sykehus Hopp til hovedinnhold

Bærum kommune betaler for å la døende bli på sykehus

Portrett av kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum kommune, Morten Svarverud.
BETALER: Kommunalsjef for pleie og omsorg i Bærum, Morten Svarverud, sier til VG at kommunen ikke flytter døende pasienter sykehuset vurderer som utskrivingsklare, til sykehjem om ikke pasientene selv eller pårørende ber om det. Foto: Frode Hansen, VG, NTB Scanpix

Hvert år budsjetterer Bærum kommune med å betale millionbeløp i «bøter» til helseforetak for å la utskrivningsklare pasienter bli liggende lenger på sykehus.

Siden 2012 har norske kommuner måttet betale helseforetakene fra dag én dersom de ikke tar imot utskrivningsklare pasienter med krav på et tilbud fra kommunen. I år er prisen per såkalte overliggerdøgn 4885 kroner.

Mange av disse pasientene er døende eller i livets siste livsfase.

Morten Svarverud, kommunalsjef

Av etiske årsaker, blant annet, budsjetterer Bærum kommune med å la alvorlig syke innbyggere bli liggende på sykehus, melder VG.

I siste livsfase

– Mange av disse pasientene er døende eller i livets siste livsfase, sier Morten Svarverud, kommunalsjef for pleie- og omsorg, til avisa.

– Hvis sykehuset mener at de kan dø i morgen eller i ambulansen fra sykehuset til sykehjemmet, da flytter vi dem ikke med mindre de selv eller pårørende ønsker det. Vi lar dem bli på sykehuset og betaler for det.

Samhandlingssjef Christine Furuholmen i Vestre Viken HF skriver på sin side i en epost til VG at de «har ingen indikasjoner på at utreise dagen etter at pasienten er meldt utskrivningsklar, har sammenheng med at kommunen mener pasientene er for syke».

Kommunalsjef Svarverud forteller også at dersom pasienter blir meldt utskrivningsklare, og det ikke er ledig ambulanse før langt på kveld, sier kommunen at de skal ligge til neste dag og betaler for det.

56 000 døgn ekstra

I høst gjorde Sykepleien en kartlegging av omfanget av overliggerdøgn rundt om i norske kommuner, og fant da at pasienter i fjor lå mer enn 56 000 døgn ekstra på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.

Bærum kommune betalte i fjor i overkant av to millioner kroner for overliggerdøgn. I år ligger summen an til å bli oppunder 1,8 millioner, ifølge VGs beregninger.

Etikk og økonomi

– Jeg tror på at Bærum legger etiske vurderinger til grunn, men økonomiske argumenter vil trekke i samme retning, sier Terje P. Hagen til Sykepleien.

Han er professor og leder ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

De sykeste er også dem som vil kreve mest ressurser fra kommunen

Terje P. Tvedt, professor

Hagen har studert ulike konsekvenser av samhandlingsreformen og blant annet skrevet en rapport om liggetider og reinnleggelser.

– Jeg tror mange kommuner vurderer den helsemessige tilstanden til pasienter ved utskriving fra sykehus. De sykeste er også dem som vil kreve mest ressurser fra kommunen, dersom de velger å ta dem imot, påpeker Hagen.

Les også:

Ny rapport: Sykepleiere har overtatt noen av legens oppgaver i primærhelseteam

PILOTPROSJEKT: Sykepleier Janicke Hoff Fraser har jobbet i primærhelseteam ved Gransdalen legesenter i bydel Alna siden pilotprosjektet startet våren 2018. Foto: Ann-Kristin B. Helmers

I en rapport kommer det frem at sykepleiere og helsesekretærer mener at primærhelseteamene har frigjort tid for fastlegene. Fastlegene mener også det, men ikke i like stor grad.

Primærhelseteam ble lansert av helse- og omsorgsminister Bent Høie våren 2018. Ved å ansette sykepleiere på fastlegekontorene var målet både å avlaste fastlegen, samarbeide tverrfaglig og å gi pasientene bedre oppfølging. Har de lykkes?

Torsdag kom en evalueringsrapport.

Tatt tid å finne struktur

På oppdrag av Helsedirektoratet har UiO, Oslo Economics og UiT undersøkt hvilke erfaringer sykepleierne, fastlegene og helsesekretærene i primærhelseteamene sitter med. Pasienterfaringer blir evaluert senere.

Flertallet av sykepleiere og helsesekretærer mener primærhelseteamene frigjør tid for fastlegene.

58 prosent av sykepleierne og 67 prosent av helsesekretærene mente fastlegene fikk frigjort tid.

Legene er ikke like enige: 41 prosent av fastlegene mener teamene frigjør tid for dem. 32 prosent av fastlegene svarte at teamene ikke frigjør tid.

68 fastleger, 36 sykepleiere og 34 helsesekretærer svarte på spørsmålet.

Ifølge rapporten har noen leger kommentert at de bruker tid på å sette seg inn i de pasientene som sykepleieren følger opp, og at det har tatt tid å finne en god struktur på prosjektet. Flere mener at primærhelseteam kan frigjøre tid på sikt, men at det i første omgang handler om å heve kvaliteten på tjenestene, oppsummeres det i rapporten.

Hvilke pasientgrupper følges opp i primærhelseteamene?

Antall legekontor

Diagnoser

12–13 legekontorer

  • Diabetes
  • Kols
  • Eldre
  • Rus og psykiske lidelser

 

6–8 legekontorer

  • Astma
  • PU/utviklingsforstyrrelse
  • Fedme-/kostholdsveiledning

 

4–5 legekontorer

  • Blodtrykkspasienter
  • Hjertesvikt/hjertesykdom
  • Sår og kreft

 

1–2 legekontorer

  • Førstegangs svangerskapskontroll
  • Fravær videregående skole
  • Kartlegge hjemmemiljø
  • Legemiddelgjennomgang
  • Pasienter som skrives ut fra sykehus
  • Svangerskapsdiabetes

 

Kilde: Intervjuer med ansatte på legekontorene i forsøket, våren 2019. Rapport fra UiO, Oslo Economics og UiT

Overtar legens oppgaver

Videre kommer det frem at sykepleierne i teamene utfører noen oppgaver i stedet for legen, og noen oppgaver som kommer i tillegg til legens oppgaver.

De oppgavene fastlegene i størst grad oppgir å ha delegert, er direkte pasientarbeid hjemme hos pasienten, e-konsultasjon, direkte pasientarbeid på legekontoret med pasient til stede, samt kommunikasjon med helsepersonell i andre deler av helsetjenesten.

Oppstart av insulinbehandling ble konkret trukket frem som noe sykepleier gjør i stedet for fastlegen:

«Riktig opptrapping krever hyppige kontroller i starten og tid til trygging av pasienten. Dette har ofte ikke blitt gjort godt nok tidligere, fordi det er tidkrevende,» heter det i evalueringen. 

Sykepleierne avdekket feil

Oppgaver som kommer i tillegg til legens oppgaver, er blant annet oppfølging av diabetes, kols og astma.

I rapporten heter det: «En del av PHT-sykepleierne har spesialkompetanse på diabetes og bidrar til å avdekke og justere utdaterte behandlingsmetoder, manglende opplæring og feil bruk av insulin. Flere pekte også på kols og astma som underbehandlede sykdommer. Dette har legene vært klar over, men ikke hatt kapasitet til å ta tak i tidligere.»

Videre kommer det frem at sykepleierne i primærhelseteam har avdekket feilmedisinering, feil bruk av medisiner og i noen tilfeller feildiagnostisering av kols.

Utvider neste år

– Evalueringen gir oss viktig informasjon om teamarbeid og gjør det mulig å utvikle det som fungerer bra og justere på det som fungerer mindre bra, sier Høie i en pressemelding.

I dag finnes det 13 primærhelseteam, som består av fastlege, sykepleier og helsesekretær.

Forsøket med primærhelseteam skal utvides med tre til fem legekontor neste år. Planlagt oppstart for de nye legekontorene er 1. april 2020. Det er bevilget 55 millioner kroner til forsøkene.

Sykepleier: – Legene må se hva jeg kan bidra med

Janicke Hoff Fraser er sykepleier i primærhelseteamet ved Gransdalen legesenter i Oslo.

Legesenteret hun jobber ved, har valgt det som er kalt honorarmodellen for å finansiere pilotprosjektet. 

Det innebærer at Fraser skulle tjene inn 50 prosent av sykepleierkostnadene gjennom sykepleiertakster, mens resten kommer som et rundsumtilskudd.

I rapporten kommer det frem at per 1. juli 2019 hadde ingen av teamene som hadde valgt honorarmodellen, klart inntjeningsmålet på 50 prosent.

Heller ikke Fraser:

– Nei, og det henger sammen med at jeg også må ha nok å gjøre. Legene må bruke meg og se hva jeg kan bidra med. Jeg har fått flere oppgaver etter hvert som både legene og helsesekretærene har blitt kjent med meg og hva jeg kan, sier hun. 

– Gagner pasienten

– Ett problem har vært å vite akkurat hva jeg skal gjøre. Det er litt uforutsigbart, men den veien blir til mens vi går. 

Fraser er alt i alt svært fornøyd med denne måten å jobbe på:

– Jeg opplever at mye av det vi gjør er veldig bra, og det gagner pasienten. Jeg får mange tilbakemeldinger på at pasientene føler at jeg har tid til dem, sier hun.

Dette er noen av arbeidsoppgavene til Janicke Hoff Fraser i primærhelseteamet:

  • Kostholdsveiledning
  • Diabetesoppfølging
  • Såroppfølging
  • Koordinere mellom hjemmesykepleie/spesialisthelsetjenesten
  • Reisevaksiner
  • Opplæring i riktig inhalasjonsteknikk
  • Blodprøvetaking og influensavaksiner på hjemmebesøk
  • Samarbeidsmøter med hjemmesykepleie og psykisk helsevern
  • Førerkortutredning
  • Psykiatriutredning
Finansieringen

I det opprinnelige pilotprosjektet prøves det ut to ulike finansieringsmodeller:

Honorarmodellen

  • Tar utgangspunkt i dagens finansieringsmodell for fastlegeordningen.
  • Fastlegens og helsesekretærs aktivitet finansieres som i dag gjennom per capitatilskudd, takster og egenandeler.
  • I tillegg innføres egne takster som er beregnet å dekke 50 prosent av kostnadene til sykepleier, men den resterende 50 prosenten tilføres som et rundsumtilskudd.

Driftstilskuddsmodellen

  • Inneholder et listeinnbyggertilskudd basert på egenskaper ved og antall listeinnbyggere, kvalitetsbasert tilskudd og egenandeler fra pasienter.
  • Takster som representerer den offentlige stønaden til pasienten ved bruk av fastlege, vil her opphøre.

Kilde: Helsedirektoratet