Hopp til hovedinnhold

Håper god praksiserfaring vil friste flere sykepleiere ut i kommunene

Portrett av Ellen Dahl Gundersen, førstelektor ved Universitetet i Agder
Hva må til for at ferske sykepleiere skal drømme om en jobb i kommunal omsorgstjeneste? Et testprosjekt i Agder har muligens funnet en god løsning.

Kun to av ti nyutdannede sykepleiere har sykehjem eller hjemmesykepleie som sitt førstevalg når de skal ut i jobb, ifølge en spørreundersøkelse utført av Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjoni fjor.

Kan god praksiserfaring gjøre noe med studentenes syn på hva som er en fremtidig drømmejobb?

– Foreløpig ser det positivt ut, sier Ellen Dahl Gundersen.

Førstelektoren på Institutt for helse- og sykepleievitenskapved Universitetet i Agder (UIA) leder for tiden et prosjekt der en kombinasjon av fire tiltak blir testet ut i Kristiansand og Arendal.

Vil påvirke holdninger

– Vi prøver å påvirke erfaringer og holdninger slik at studentene vil vurdere den kommunale omsorgssektoren som en mer aktuell arbeidsplass, forteller Gundersen.

De fire tiltakene som testes ut er:

  • Praksis i tospann – praksisveileder jobber med to studenter samtidig
  • Veiledergrupper – praksisveileder og praksislærer har regelmessige møter
  • Fag- og fordypningstid – to timer i uken settes av til dette med studentene og koordinerende praksisveileder
  • Teknologisk og digital støtte – testing av programvare

Trygghet og utfordringer

Å la studentene være to og to sammen i praksisperioden, skal bidra til å gi en trygg start, men også en ramme for at hver enkelt utfordrer seg mer.

Trygghet og utfordringer er sentrale nøkkelbegreper i prosjektet.

– Vi er veldig bevisste på at studentene skal få faglige utfordringer i hele perioden. Dette kan være krevende å få til på institusjoner der pasientgruppen er relativt stabil. Studenter opplever at det fort kan bli mye gjentakelser og rutiner.

Samlet effekt

Gundersen påpeker at de ikke finner opp kruttet. Flere av tiltakene er testet ut i tidligere prosjekter andre steder, alene eller i ulike kombinasjoner. Hun håper og tror likevel helheten vil kunne gi en god samlet effekt.

– Vi har innhentet kunnskap om hva forskningen på feltet sier og gjort grundig forarbeid, forteller hun.

Det er blant annet foretatt evaluering av nåværende praksistilbud for å finne ut hvor skoen trykker. Et spørreskjema ble utfylt av 180 studenter, 21 lærere og 65 praksisveiledere.

– Studentene oppga at de savnet mer faglig fokus i praksisperioden. Dette er tatt hensyn til gjennom faste, ukentlige økter med fag og fordypningstid.

Viktig å videreføre

Parallelt med at hun leder prosjektet, forsker Gundersen på det. Hun forteller at det etter hvert vil komme vitenskapelige publikasjoner på prosjektet og er opptatt av at det som viser seg å virke, implementeres også etter at prosjekttiden er avsluttet.

– Det er det jobbet veldig bevisst med helt fra prosjektstart, og det er viktig at tiltakene skal kunne anvendes uten at det tilføres en haug friske midler.

Modellen forutsetter riktignok at institusjonene som vil benytte den, frikjøper en sykepleier i 20 prosent i forbindelse med praksisperioden, for å fungere som koordinerende praksisveileder. Gundersen tror likevel at gevinsten ved å gi studentene en god praksiserfaring, vil være langt større enn kostnadene for på sikt.

Stor interesse

Det toårige prosjektet er en del av den nasjonale rekrutteringssatsingen Jobbvinner, som har som mål å øke rekrutteringen av sykepleiere og helsefagarbeidere til helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Det er KS som har prosjektansvaret her, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

I år har 40 studenter fra to institusjoner deltatt på praksisprosjektet i Kristiansand og Arendal. Neste år vil praksismodellen utprøves på seks institusjoner.

– Interessen for å delta er større, og flere studenter som meldte seg, fikk ikke plass, forteller Gundersen.

Erfaringer fra prosjektet vil fremlegges på en nasjonal Jobbvinner-konferansei Oslo 18. mars 2020.

Les også:

Jeg vil slutte som sykepleier hvis jeg ikke blir mer verdsatt

Umotivert og lei sykepleier holder hendene foran ansiktet.
Turnusplanen kan gå ut over tid med familie og venner. Hvis ikke sykepleiere får bedre lønn og blir mer verdsatt for innsatsen vi gjør, kommer jeg til å slutte i jobben om noen år, skriver Malin Jensen.

Etter bare fire måneder som sykepleier er jeg lei – ikke av pleie og pasienter, men av turnus, helligdager og dårlig lønn. Jeg er lei av å måtte jobbe kvelder, netter, helger og helligdager når andre koser seg med familie og venner.

Jeg har visst at jeg skulle bli sykepleier siden jeg gikk i åttende klasse på ungdomsskolen. Jeg ville bli det fordi jeg visste at det ville være rett for meg. Likevel har jeg fått andre tanker.

Fikk drømmejobben

Jeg har jobbet på sykehjem og i hjemmesykepleien siden jeg var 17 år. Nå er jeg 22. Min mor jobber som hjelpepleier, så jeg har alltid visst at det å være sykepleier innebærer å jobbe slike dager. Jeg har vært forberedt.

Jeg har flyttet langt hjemmefra for å jobbe på et av de største sykehusene i Norge. Jeg gledet meg veldig til å starte i jobben på avdelingen, og jeg trives godt både med arbeidsoppgavene og med mine kollegaer og pasientene.

Noe skjedde da jeg fikk se turnusplanen. Jeg skulle jobbe julaften og første juledag. Jeg skulle sitte alene i leiligheten min på julaften etter jobb. Det var først da jeg fikk se det svart på hvitt, at jeg virkelig forsto det. Da satt jeg i sengen og gråt. Jeg fikk byttet julen med nyttår, men jeg har allerede fått beskjed om at jeg må jobbe i julen neste år.

For stort ansvar og for lite lønn

Jeg skjønner veldig godt at pasientene trenger pleie og medisiner om kvelden, om natten og på helligdager. Det jeg ikke skjønner, er at de som bestemmer hvor mye lønn sykepleiere skal få, ikke får øynene opp for den enorme sykepleiermangelen, som kommer til å bli enda større i årene som kommer.

Ifølge SSBvil vi mangle 28 000 sykepleiere i 2035. Det er varslet en krise.  Én av fem sykepleiere slutter i yrket i løpet av sine første ti år i jobb. Det er altfor mange hvis vi skal klare å håndtere eldrebølgen.

Alt går i en ond sirkel. Sykepleiere blir slitne og utbrente fordi det er for lite kompetanse på jobb. Dermed blir de sykemeldt, og mange slutter i yrket fordi presset og ansvaret blir for stort.

Jeg mener at det må en betydelig lønnsøkning til for at Helse-Norge skal kunne klare å yte gode helsetjenester til befolkningen. Det er nødvendig med flere fulle stillinger, og det må være flere sykepleiere på jobb. 

Alternative jobber

Jeg, som aldri har villet bli noe annet enn sykepleier, har allerede etter fire måneder begynt å vurdere alternative jobber. Det vil nok ta noen år før jeg forlater yrket, men turnusen gjør at det kan bli vanskelig å fortsette som sykepleier resten av min yrkeskarriere dersom det ikke skjer noen endringer.

Jeg kan studere pedagogikk eller bli lærer på helse- og oppvekstfag på videregående skole, og jeg kan jobbe i en hudpleieklinikk eller starte min egen. Det er så mye annet jeg kan gjøre.

Jeg har til og med sjekket om det finnes en ny bachelorgrad som er interessant for meg. Da kan jeg få vanlig arbeidstid på dagtid og ha fri alle helligdager og helger. Jeg vil faktisk også få bedre betalt. Hvorfor gjør jeg ikke det?

Brenner for pasientene

Mest av alt vil jeg være sykepleier som jobber med pasienter. Jeg brenner virkelig for pasientene mine, og det beste jeg vet er å yte omsorg til mennesker i ulike sårbare situasjoner.

Jeg vil kjenne at jeg kan gjøre en forskjell, men jeg vet ikke om jeg orker det. Politikerne må etter min mening få opp øynene og gi sykepleierne en betydelig lønnsøkning, slik at vi føler at jobben vi gjør, blir verdsatt.

Jeg skal klare å jobbe helligdager, helger og kvelder fordi det kreves hvis jeg vil jobbe med det jeg liker aller best, men jeg må føle at det er verdt å gå glipp av tid med familie og venner. Det føler jeg ikke at det er med ansvaret og lønnen jeg har i dag.

Det er så mye annet jeg kan gjøre.

Jeg skulle sitte alene i leiligheten min på julaften etter jobb.

Mange slutter i yrket fordi presset og ansvaret blir for stort.