Vil ha mer system for kollegastøtte

Sliten kvinnelig lege  med hette over håret hviler mot veggen i sykehuskorridor
HVA NÅ? Mens politi, forsvar og flyselskap har etablert kollegastøtte for sine ansatte, er det varierende hjelp å få for helsepersonell med dårlige opplevelser.

Når noe går galt, må man kunne hjelpe hverandre. Det bør helsevesenet ha et bedre system for, mener Benedikte Dyrhaug Stoknes.

Tilbudet til helsepersonell som har vært med på hendelser med alvorlig utfall, varierer sterkt etter hvor man jobber. Det forteller Benedikte Dyhaug Stoknes, kvalitetsleder ved Kirurgisk klinikk ved Nordlandssykehuset.

Da hun begynte som sykepleier, ble hun overrasket over hvor lite systematisert kollegastøtten i helsevenesent var. Selv hadde hun bakgrunn som offiser i forsvaret og var vant til grundig debriefing etter tøffe hendelser. 

Nå har hun bidratt til å etablere en støtteordning med og for kolleger på Nordlandssykehuset. Arbeidet er ledet av Nora Miller som er avdelingsleder og overlege i psykiatri.

Personavhengig

– I utgangspunktet tror jeg helsevesenet er veldig bra på dette, sier Nora Miller.

– Men kanskje tar man det for gitt at alle har noen å snakke med? Det er nok veldig personavhengig.

Syv henvendelser har kommet i løpet av de fem første månedene. Kanskje er ordningen fortsatt ukjent for mange.

Før den ble etablert, hentet sykehuset erfaringer fra Widerøe, forsvaret og politiet. Fra helseforetakene var det ikke like mye å hente. Svært få hadde satt noe liknende i system.  

En uhøytidelig høring med helsepersonell fra hele landet under Pasientsikkerhetskonferansen 2019, viste at 23 prosent var usikre, mens 13 prosent svarte nei da de fikk følgende spørsmål:

«Vet du om ditt arbeidssted har utviklet ivaretakelse av ansatte etter alvorlige hendelser?».

Kollegastøtte i helgen

På akuttmottaket i Drammen finnes det hjelp. Tre kolleger står til enhver tid til disposisjon for en støttende prat med kolleger, også i helgene.

Avdelingssykepleier Aslaug Henneseid mener det henger sammen med en god arbeidskultur og stor takhøyde for å melde avvik.

– Her er folk så trygge at de melder seg selv mens kollegene hører på. Og de er flinke til å prate med hverandre.

– Alle tar det tungt når de gjør en feil. Men heldigvis har kulturen endret seg mye de siste 20 årene. Det er jeg ganske overbevist om.

Sykehusene i Stavanger og Vestfold er blant de andre som har satt kollegastøtte i system, i likhet med Den norske legeforening.  

Sjekk deg selv

Å ha vært på jobb under en uheldig hendelse, kan få alvorlige følger. Depresjon og selvmordstanker dukker opp i ytterste konsekvens.  

Nora Miller mener at folk selv må følge med på hvordan de har det.

– Som helsepersonell må vi også vite hva som skjer med oss ved alvorlige hendelser. Å bli sjokkert eller lei seg er ikke uvanlig. Men vi må lære oss å se grensene og se når det går over i søvnløshet, depresjon og andre problemer.

Tilbudet om kollegastøtte ved Nordlandssykehuset gjelder for alle. Totalt 15 ansatte fra ulike faggrupper står til rådighet for en prat. Å skulle lytte til en kollega med problemer, krever at du setter av tid og oppmerksomhet. Tiden kollegastøttene bruker på samtalene, skrives opp som avspasering. Alt er taushetsbelagt og ingen ting skal rapporteres. Trenger den som ringer hjelp fra for eksempel en psykolog, hjelper kollegastøtten dem videre.

– Vi har også vurdert om vi skal være mer oppsøkende, for eksempel ved å sende åpne meldinger til de som har hatt lederansvar i alvorlige saker, sier Miller.   

Hun legger vekt på at det er opplevelsen den enkelte har som avgjør om de trenger kollegastøtte, og at tilbudet kommer i tillegg til den strukturerte gjennomgangen av de alvorlige hendelser.

To damer i halvmørkt rom. Portrett, pent tøy.
15 KOLLEGER: Nora Miller og Benedikte Dyrhaug Stoknes fra Nordlandssykehuset har sørget for et sammensatt lag av kolleger man kan ringe til når det blir for mye å bære.

Les også: