Barneombudet til politikerne: – Se dere i speilet og si at vold mot barn er et folkehelseproblem

Barneombud Anne Lindboe sammen med en stor bamse.
LYTTER TIL DE UNGE: Barneombud Anne Lindbo har snakket med barn og unges erfaringer med seksuelle krenkelser og vold.

Barneombud Anne Lindbo hadde en klar beskjed til politikerne da hun overrakte rapportene om vold og seksuell trakassering av barn.

– Se dere i speilet hver morgen og si: «Vold mot barn er et folkehelseproblem, og jeg har midlene og posisjonen til å gjøre noe med det», oppfordret barneombud Anne Lindboe da hun overrakte rapportene til tre departementer tirsdag.

Ombudet arrangerer i forbindelse med rapportene et heldagsseminar om seksuelle krenkelser og vold og overgrep mot barn.

Mottakerne som representerte hvert sitt departement og fikk oppfordringen om å snakke til speilet, var barneministeren, Linda Hofstad Helleland, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Maria Jahrmann Bjerke og statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg.

Psykisk og fysisk vold

Den ene rapporten har fått navnet «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

Her forteller 37 barn og unge i alderen 4 til 23 år om sine erfaringer, råd og anbefalinger etter at de selv har blitt utsatt for vold og overgrep. 

I rapporten kommer det frem at av dem som har opplevd både psykisk og fysisk vold, sier flere at den psykiske volden er verst og er vanskeligst å fortelle om: 

«Jeg sliter med dårlig selvtillit og dårlig selvfølelse. Jeg har en stemme inne i hodet som hele tiden sier at jeg ikke er bra nok. Mamma forsøkte å gi kjærlighet, men når det er tre voksne rundt som sier det motsatte, at du ikke er bra nok, så tror du jo på det.»

Fravær av helsetjenestene

Et av kapitlene har fått tittelen: «Helsesøster, hvor er hun?».

Én forteller om et møte med helsesøster etter en omskjæring, der vedkommende spurte helsesøster om dette. Helsesøster sa hun ikke kunne noe om det. 

Den unge forteller:

«Jeg prøvde å få kontakt med helsesøster indirekte. Jeg dro til henne og sa at jeg var forkjølet. Turte ikke fortelle henne hva som egentlig plaget meg. Håpet at hun skulle fange opp at jeg opplevde overgrep, men jeg ble avvist. Skulle ønske hun hadde sett signalene.»

I rapporten kommer det også frem at barn og ungdommer har vært hos legen og legevakten med skader etter vold, uten at noen spurte hva som lå bak.

En forteller at hun hadde flere sår i ansiktet som måtte sys etter at faren hadde utsatt henne for vold.

I rapporten heter det:

«Han kjørte henne til legevakten. Jenta sa ikke et eneste ord da hun kom dit. Hun stusser i etterkant over hvorfor det ikke ringte noen bjeller da det kom inn et skadet barn som ikke sa et ord. De som jobbet på legevakten, forsøkte ikke å snakke med henne om skadene i ansiktet.»

Ifølge Lindboe forteller ungdommene om et markant fravær av helsetjenestene. Barneombudet skriver at dette er «de tjenestene man vil tenke er nærmest til å hjelpe familiene med å bearbeide traumene før de blir ødeleggende for liv og utvikling.»

Tidlig hjelp

– Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Det er et betydelig, men undervurdert folkehelseproblem. Det er ødeleggende for det enkelte utsatte barn og etterlater barn i stor fare for å utvikle fysisk og psykisk uhelse, skriver Anne Lindboe i forordet til rapporten.

– Mange barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep, forteller om utenforskap og læringstap. Men, det trenger ikke å bli sånn. Mange vil klare seg godt, særlig hvis de får god hjelp. Det forutsetter at vi finner dem, at krenkelsene tar slutt og at de får bearbeidet traumene på en hensiktsmessig måtes, skriver Lindboe.

Ombudet ber i rapporten blant annet om at Kunnskaps- og integreringsdepartementet (KID), sammen med Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, setter i gang et pilotprosjekt ved noen skoler: I prosjektet bør skolen ha et nært og forpliktende samarbeid med andre tjenester, for å forebygge, avdekke og følge opp barn og unge som er utsatt for vold og seksuelle overgrep, mener Barneombudet.

Barneombudet mener også at midlene til skolehelsetjenesten må øremerkes, og at KID og HOD må samarbeide for å få klarhet i hvem som har det overordnete ansvaret for elever som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

– Mange har visst

– Mye har blitt gjort de siste årene, men mye gjenstår, erkjente statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i HOD da hun mottok rapportene. 

– Det gjør inntrykk på meg å lese om helsesøstre som ikke er der, om fastleger som ikke følger opp, om BUP som oppleves rigide. Særlig gjør det inntrykk å lese om barn som må fortelle sin historie til et system flere ganger, sa hun.

Flere aktører, blant andre Kripos og Sex og samfunn var til stede på lanseringen. 

Kripos-sjef Ketil Haukaas har jobbet med vold- og overgrepssaker mot barn og unge i nærmere 30 år. Han ba innstendig om at dem som får informasjon om overgrep, tar ansvar:

– En gjennomgående ting som har frustrert meg, er hvor mange som har visst. Man må følge opp det dryppet av kunnskap man får. Den fliken man har av informasjon kan være det som mangler for at Kripos eller andre instanser kan gå inn og få slutt på overgrep, sier han.

Vil ha mer helsesøster

I rapporten «Alle kjenner noen som har opplevd det» forteller ungdommene at seksuelle krenkelser er vanlig. Krenkelsene skjer både digitalt og når de møtes fysisk – det digitale og analoge flyter i hverandre. Ungdommene i rapporten etterlyser bedre seksualundervisning, særlig ber de om mer kompetanse om grensesetting og relasjoner.

Sex og samfunn gjorde i 2016 en undersøkelse, utført av TNS Gallup, blant lærere og elever på ungdomsskolen. Der kom det fram av 7 av 10 lærere ikke var fornøyde med sin egen seksualundervisning.

Det som kom frem hos elevene, var i samsvar med Barneombudets ferske rapport: 7 av 10 elever ønsket seg mer seksualundervisning, og de ønsket mer kunnskap om blant annet grensesetting. Ungdommene ønsket i større grad helsesøster eller eksterne undervisere inn i seksualundervisningen.

Les også:

Barnesykepleier ved voldsmottak i Oslo: – Når barna går herfra, vet vi ikke hva som skjer med dem

Spør foreldre om de slår barnet sitt

Helsesøsterleder: For mange steder det kan glippe

Kripos-etterforsker har ofte helsesøstre inne til avhør

Halvparten av kommunene mangler en plan mot vold og overgrep

Samleside om vold mot barn